Bakgrunn og føringer

Bakgrunn og formål

Kommunedelplan for kunst og kultur er forankret i Planstrategi for Trondheim kommune (bystyresak 192/12), og skal erstatte Handlingsprogram for kunst 2005-2013 (bystyresak 121/10) og Handlingsprogram for kultur 2010–2013 (bystyresak 2/10).

Dette forslaget er utarbeidet på grunnlag av Planprogram for kommunedelplan for kunst og kultur (formannskapssak 134/18). Statusdokumentet som fulgte med planprogrammet, er et viktig kunnskapsgrunnlag for denne planen. Der beskrives status og utfordringer for fritidskulturlivet og profesjonell kunst og kultur i Trondheim. I tillegg beskrives Trondheim kommunes tjenester og virkemidler på kunst- og kulturområdet.

Kommunedelplan for kunst og kultur er styrende for kommunens tjenestetilbud og øvrige satsinger innenfor kunst- og kulturområdet. Målene som beskrives i denne planen skal følges opp i et handlingsprogram med konkrete tiltak. Kommunedelplan for kunst og kultur blir et grunnlag for å bygge felles kultur når Klæbu og Trondheim kommuner går sammen i nye Trondheim kommune fra 2020.

Vedtatte forutsetninger

Kommunedelplanen for kunst og kultur bygger på overordnete mål for Trondheim og Klæbu kommuner, som går fram i kommuneplanens samfunnsdel for Trondheim og Klæbu. De overordnede og langsiktige målene i gjeldende kommuneplaner i Trondheim og Klæbu er retningsgivende for Kommunedelplan for kunst og kultur. Det skal utarbeides en ny kommuneplan som legges fram for bystyret etter at nye Trondheim kommune opprettes i 2020 (bystyresak 175/16).

I Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021 for Klæbu kommune er et av hovedmålene at Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. Kommunen skal legge til rette for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Kommunen skal også bidra til å utvikle møtesteder for aktivitet. Kommunedelplan for kunst og kultur må også sees i sammenheng med temaplanen Kulturminner i Klæbu 2017-2020.

I kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 for Trondheim kommune understreker flere av målene betydningen kunst og kultur har for å nå kommunens overordnede mål. Kunst og kultur er viktige arenaer for livslang læring og en kreativ kraft i regional utvikling. Kunst og kultur har stor betydning for barn og unges oppvekstvilkår og for Trondheim som en mangfoldig og inkluderende by.

Kommunedelplan for kunst og kultur skal virke sammen med andre vedtatte planer og strategier i Trondheim kommune som er relevante for kunst- og kulturområdet:

Våren 2019 la rådmannen fram forslag til Temaplan for Trondheim kommunale kulturskole 2019-2023 og Internasjonal strategi 2019-2022 for bystyret.

Kommunedelplan for kunst og kultur må også sees i sammenheng med langsiktige og pågående planprosesser om sentrumsutvikling, utvikling av en samlet bycampus for NTNU, og byutvikling i Sluppen-området og på Nyhavna.

Rådmannen skal utarbeide et eget kulturnæringsprogram for Nyhavna (formannskapssak 326/16). Dette programmet skal definere mål og skissere modeller som kan bidra til å bevare og videreutvikle de kulturbaserte næringsaktivitetene i området, og må sees i sammenheng med kartleggingen av kulturminnene på Nyhavna.

FNs bærekraftsmål

Trondheim kommune er en av 25 byer i verden som i 2018 ble invitert av De forente nasjoner (FN) til å være med på og lede arbeidet med å nå bærekraftsmålene (jamfør UN Sustainable development goals Cities, SDGC Leadership Platform). Arbeidet med bærekraftsmålene vil derfor være viktig for kommunens planarbeid og virksomhet framover. For Kommunedelplan for kunst og kultur vil bærekraftsmål 3, 4, 5, 8, 10, 11, 12 og 17 være særlig relevante.

Nasjonal og regional kulturpolitikk

Kommunal kulturpolitikk skal bidra til å nå nasjonale og regionale mål for kulturområdet. Trondheim kommune skal ivareta Kulturlovens generelle bestemmelser ved å legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle innbyggere har mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.

I november 2018 la regjeringen fram kulturmeldingen, St. Meld 8 (2018-2019) Kulturens kraft. Samtidig la Kulturdepartementet fram en utredning om oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet, og om samisk kunst og kultur på arenaer i Norge. I desember 2018 la regjeringen fram frivillighetsmeldingen, St.10 (2018-2019): Frivilligheita - sterk, sjølvstendig, mangfaldig.

Trøndelag fylkeskommune har vedtatt ny fylkesplan, Trøndelagsplanen 2019-2030. Fylkeskommunen har også utarbeidet forslag til Kulturstrategi for Trøndelag 2019-2022. Den ble vedtatt i fylkestinget 12.06.2019.

Strategiske grep

Trondheim kommune legger vekt på fire strategiske grep som blir gjennomgående for å kunne realisere målene i Kommunedelplan for kunst og kultur:

Kunnskap: Kunnskap er Trondheims fundament og fortrinn. Kunst- og kulturområdet må og kan spille en viktig rolle for å realisere ambisjonene for Trondheim som kunnskapsby og for universitetskommunesamarbeidet. Kommunen må ta ansvar for å utvikle nødvendig kunnskap innen kunst- og kulturområdet i nært samspill med kunst- og kulturmiljøene, innbyggere, forskningsmiljøer og næringsliv.

Samarbeid: Kommunen legger vekt på innbyggerinvolvering og relasjonell velferd som handler om å fremme inkludering, mangfold, tilhørighet og kreativitet hos innbyggerne. Samarbeid med og mellom aktører innenfor kunst- og kulturområdet er avgjørende for å styrke Trondheim som kunst- og kulturby. Det forutsetter at kommunen evner å samarbeide på tvers av samfunnsområder og utvikle strategiske partnerskap regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Internasjonalisering: Internasjonalt samarbeid bidrar til synliggjøring og kunnskapsutvikling. Samtidig er det avgjørende at kommunens overordnede kulturpolitikk og konkrete satsinger i sterkere grad utvikles i tråd med nordisk og europeisk kulturpolitikk. Internasjonalt samarbeid bedrer kvaliteten på innovasjonsarbeid, næringsutvikling, utdanningssamarbeid, forskning, kultur og idrett, og gir oss tilgang til kunnskap utviklet utenfor Norges grenser. Trondheim kommune vil fortsette å søke internasjonale samarbeidsprosjekter i nye kunnskapsbaserte partnerskap.

Bærekraft: En bevisst satsing på bærekraftige valg vil legge til rette for kommende generasjoners livskvalitet og muligheter. I et kulturperspektiv vil dette omfatte et økt fokus på deling og nyttiggjøring av fellesgoder. Det gjelder blant annet arenaer for produksjon, visning og formidling av kunst og kultur, en miljøbevisst distribusjon og bruk av miljøvennlige produksjonsmidler. Bærekraftsperspektivet henger sammen med de andre strategiske grepene, og styrkes ved å søke kunnskap og samarbeide lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Innhold og avgrensninger

Kommunedelplan for kunst og kultur ivaretar kunst- og kulturpolitiske perspektiver og omfatter fritidskulturlivet og profesjonell kunst og kultur. Kulturnæring behandles som en integrert del av kunstpolitikken. Planen ivaretar imidlertid ikke kommersielt rettede kulturnæringer som design, arkitektur og mote. Teknologi og andre næringsområder som grenser opp mot kultur inngår ikke i planen. Planen omfatter heller ikke idrett, arkiv, mediepolitikk, eller kunst og kultur som er en del av det ordinære opplærings- og utdanningsløpet.

I denne planen omfatter begrepet fritidskultur organisert og uorganisert kulturaktivitet, der innbyggerne kan delta individuelt eller sammen med andre i sin fritid. Fritidskulturlivet gjelder både aktiviteter i regi av kommunen, andre offentlige instanser, frivilligheten og private aktører. Begrepet profesjonell kunst og kultur omfatter produksjon, formidling og forvaltning av kunst og kultur av aktører som har kunst og kultur som primær praksis og inntektskilde. Det kan være utstrakt samarbeid og flytende overganger mellom fritidskulturlivet og det profesjonelle. Profesjonelle aktører engasjeres ofte av fritidskulturlivet, som er en viktig rekrutteringsarena for det profesjonelle kunst- og kulturområdet og høyere kunstfaglig utdanning.

Report abuse