NTNU-syndromet

Dette syndromet er spesielt uttalt ved NTNU: Penger og administrasjon fortrenger utøvere og prestasjon.

Tidligere fikk professorene greie betingelser og støtte for å kunne utøve sitt arbeid og prestere på tildels svært høyt nivå. Nå belemres de ikke bare med alskens krav om rapportering, etc. men de må også skaffe alle ressurser selv, og endog finansiere administrasjonen.

Enhver prestasjonsbrist blir møtt med kravet om mer penger og mer administrasjon.

Syndromet er også ganske utbredt andre steder i samfunnet. Foruten utdanningssystemet er helseverket og offentlig administrasjon hardt rammet, men heller ikke idretten går fri, noe vi fikk demonstrert under de XXII olympiske vinterleker i Sochi. Det var så åpenbart at selv Adresseavisen kommenterte.

NTNU-syndromet er en underkategori av det langt mer utbredte Norges-Syndromet: For mye penger og for lite vett (pecuniara superitis sensus deficitis). Det er en dårlig kombinasjon og fører til at et stort gode (rikdommer) forvandles til et stort onde (utbredt dumskap).

Etterhvert ser det ut til at flere tar til vettet og avslører dumskapen i det udemokratiske NTNU uten ytringsfrihet. Ingen vil sitte i "Styret".