Fosengruppens repeater R2, ble montert på Gjeltheia i Osen, sommeren 96. Den ble satt i prøvedrift med to antenner, og uten filter. Etter omhyggelig plassering av de to antennene, ca. 35 m fra hverandre, oppnådde vi nesten ikke merkbar desensing fra egen sender. Rekkevidden oversteg våre forventninger. VI har hatt kontakter fra Dønna (Sandnessjøen i nord, Kristiansund i sørvest, Trondheim i sør og Grong i øst.

Helt fra første stund, har planen vært å kjøre med en antenne. Vi tok tidlig kontakt med gruppen i Honningsvåg og Nordkappantennen, som var beskrevet i Bullen. Vi mottok også komplette arbeidstegninger, men fant fort ut at vi ikke var kompetente til å bygge den selv. Antennen ble bestilt, men den er faktisk ikke mottatt, til tross for utallige purringer og påfølgende lovnader.

Telenor's mast på Gjeltheia.

Parallelt har arbeidet med cavitetsfiltrene pågått. Gruppen hadde 6 kanner liggende, og Trondheimsgruppens repeateransvarlige LA1UI Ottar og LA9QV Stein Olav, utførte en kjempejobb med å tilpasse frekvenser, notcher og gjennomgang osv. For å frakte tilbake til oss, fikk vi god assistanse fra bror til LA5HIA Jan Inge, som hadde leilighetstransport til Fosen. Samme transport ble organisert av Jan Inge litt senere, da vi skulle ha fraktet komponenter til filterkassen, fra Roan.

Undertegnede har så utover sommeren bygd sammen det hele til en kompakt filterenhet. Målinger tatt, viste absolutt lovende resultater. 

Filterkassen med lokket av.

Lørdag 22. august dro en liten ekspedisjon opp til Gjeltheia:

LA9IX Arne med traktor (ZETOR) og lasteapparat, og LA1MQ med PAJERO og tilhenger med 200-300 kg utstyr, samt undertegnede.

Formålet var å montere et 9.5 meter, 9 cm masterør for NK-antenna, og prøve filtret. Spade, hakke og spett måtte til for å grave hull for antennefundamentet. Uvante redskaper for alle, men hull ble det. Mørtel og sement ble blandet i lasteskuffa på ZETOREN, så støvrøyken sto om ørene. Røret ble vatret etter alle kunstens regler, og sikret med bøyler og støttestag. Det bør overleve de verste orkaner! 

LA2WJA - Roald bakpå

traktortilhengeren.

Av mangel på NK-antenna, koblet vi filtret til den gamle mottagerantenna. En liten etterjustering av notchene, og dermed var R2 på lufta med 1 antenne. Som forventet gir filtrene noe tap, men ikke mer. Etter planen skulle det tapte hentes igjen, godt og vel, med oppgitt gain i NK-antenna.

Vi var derfor spente på de første rapportene. De kom fra LA2RAA Karle i Namsos. Stor forbedring på signalene fra R2. På mottagersiden var det ikke merkbar forskjell. Effekt tilført antenna er 9 watt, og det var ikke merkbar desensing.

Dagen gikk fort, så vi ryddet sammen det som ikke ble montert, og satte kursen hjemover. Neste tur vi da bare omfatte å montere NK-antenna og ettertrimme filter. Det er også en ting vi har merket i ettertid, at filtrene driver under drift. Etterjusteringen må derfor skje når senderen har gått en halvtimes tid. Vi regner med at dekningsområdet skal bli betraktelig bedre med den nye antennen. Den er oppgitt å yte 5 dBd, mot dagens 0 dBd. Sendereffekten skal også justeres opp.

Forhåpentligvis er NK-antennen på plass når dette leses. Velkommen til å prøve R2 (V52). 

Nordkappantenna

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Det passer på historien om antenna til Fosengruppens repeater på R2.

Nordkappantenna dukket omsider opp, og montasjen foregikk ganske så uproblematisk. Mannskapet besto av: LA9NX Nils, LA9IX Arne, LA3LJA Jørn og LA7FW Tor.

Første QSO gikk til LA2RAA i Namsos, og den var meget oppløftende. Deretter fulgte LA9OW ifra Dønna utenfor Sandnessjøen. Han trodd ikke sine egne ører, da han kom igjennom med 10 W. Rundt 200 km! I motsatt retning kom LA1AL inn fra ferie-QTH ved Kristiansund N. Kjempesignaler. Rundt 180 km. Flere stasjoner i Trondheim kom inn etter hvert. Det begynte å bli seint, så vi måtte bare pakke sammen.

Mobildekningen mot Åfjord var betydelig bedre enn før, og likeså 100% dekning østover til RV 17 (RiksVei!!). Vi registrerte fort at det var temperaturdrift på cavitetsfiltrene. Så det ble en solotur alene, for en "kompromisstrimming". Det beste å få ut av det, var å la mottakeren være litt tunghørt de første minuttene. Bakdelen er at svake signaler KAN åpne R2, men så kommer de ikke gjennom, så lenge repeateren er kald.

Mange lurer på hvordan denne antenna ser ut. Håper bildet er selvforklarende. Antennegain er ca. 4 - 5 dB, og tilført effekt er 7 - 8 watt. ERP blir ca. 15 watt.

Nordkappantenna ferdig montert

Gjeltheia, Osen, - ved montering av 2m repeater.

F.v. LA7FW/Tor, LA9NX/Nils, LA9QV/Stein-Olav og LA9IX/Arne.

Foto LA2WJA/Roald.

Kart over dekningsområdet for R2 på Gjeltheia. Etter riksveien er dekningen utprøvd med 20 W effekt og 5/8 antenne på biltaket. Balansen mellom mobil stn. og repeater er meget god ved nevnte utstyr.

Sjøveien er repeateren godt egnet for småbåttrafikk eller for turister med "Hurtigruta" Den har dekning langs mesteparten av Trøndelagskysten.

Gjeltheia - Nordkappantenna skiftet ut

Som nevnt i referatet fra utflukten til Osen, konstaterte vi at NK-antenna var "syk". Det var allerede sent på året, så vi så for oss at vi måtte leve med støyen til neste sommer. I tillegg hadde jeg veldig lyst til å justere cavitetene i ro og mak en dag. Men den utrolig fine høsten vartet opp med noen fine dager. Temperaturer på 13 - 15 plussgrader, gjorde at jeg fylte bilen med nødvendig utstyr, og turen var et faktum.

Medbrakt vifteovn holdt filterkannene noenlunde tempererte. Det vil føre for langt å gå i detalj, men etter 4 timers justeringer og etterjusteringer, var jeg fornøyd.

Rapporter var det ikke så mange av, men LC5YBT Jan Morten i Nærøy, Ytre Namdal, var til uvurderlig hjelp. De nærmeste dagene strømmet det inn med bare positive rapporter.

Men når det begynte å blåse på toppen, var selvfølgelig støyen like sjenerende. Godværet forsatte, og vi hadde veldig lyst til å gjøre noe med NK-antenna. I garasjen hadde jeg et "monstrum" jeg hadde laget med henblikk på Olsøyheia. Den besto av to foldede dipoler med baluner og 75 ohms koax (3 kvarte bølgelengder), koblet sammen i ett T-ledd, og dermed 50 ohm ut. Fant fort ut at bare Arne og meg var for lite. Men det var håpløst å få tak i en ledig amatør. Da er det bra at man også har andre venner en kan spørre. På en skytetrening fikk jeg napp hos Helge Ostnes, og noen dager deretter var vi på tur. 

Arne kjørte opp ZETOREN (traktoren) for sikkerhets skyld, og i strålende solskinn begynte vi å demontere masterøret. Da NK-antenna kom ned mot taket, ble den nøye inspisert, for om mulig å se noen åpenbar feil. Det gjorde vi ikke, men det skranglet fælt inne i stålrørene. Plutselig startet nødstrømsaggregatet opp. Eksosrøret befant seg bare ett par meter unna oss der vi sto og jobbet på taket.

NK-antenna nedtatt - klart

for montering av ny antenne.

Den svake brisen gjorde at vi fikk all eksosen over oss. Måtte løpe til og fra mens vi holdt pusten inne i røyken. Det viste seg i ettertid at store deler av Trøndelag var rammet av strømbrudd. 

Den værste jobben var å få røret på plass igjen. Men med Helges kjempekrefter kom låseboltene på plass. Antenneanalysatoren viste fint SWR, og de første rapportene bekreftet at det måtte ha vært alvorlig feil med NK-antenna.

Vel hjemme, ble antenna undersøkt, så godt det kunne la seg gjøre. Og feil ble funnet. Kobberrør som gnisset mot hull i stålrør. Og det pga at minst en sammenlodding av 2 kobberrør hadde sviktet. Antenna er nå sendt nordover, etter avtale med produsenten. Når den en gang kommer tilbake, blir den vel helst satt på Olsøyheia.

Jobben er gjort!

73 de LA7FW/Tor