LA8FR (RV 50/R 1) QRV PÅ OLSØYHEIA - JP53CQ

Nå har det skjedd. Olsøyheia er aktivisert! Det har vært et langt lerret å bleke, som det heter. De første fremstøt og tester ble gjort allerede i 1981. Fart på saken ble det da Telenor flyttet ut og TrønderEnergi ønsket å overta stasjonen.

TrønderEnergi begynte arbeidet der oppe med å fjerne alle etterlatenskaper. Det elektriske anlegget var også i elendig forfatning, og 4 elektrikere jobbet i ei uke med nytt over det hele. Ny inntaks- / fordelingstavle måtte spesialbestilles, og mot slutten av uke 43, kom den. De siste komponentene for TE’s eget utstyr passerte mottakskontrollen samtidig. Helikopter ble bestilt til tirsdag 31. oktober, men med værforbehold. De siste prognosene fra Metn. på Værnes, mandag ettermiddag, lovte en bedring utover tirsdag, mhp vind. Oppholdsvær og stigende temperatur

Tirsdag morgen var det 6 spente karer som sto og ventet på parkeringsplassen foran Haugsdalen Kro, lyttet og speidet etter “shopperen”. Lave skyer hadde stor fart over fjelltoppene. Kl. 0915 hørte vi den karakteristiske klappringen fra en helikopterrotor. Like etter fikk vi øye på det. Med vinden bakfra, var bakkehastigheten stor!

Anders med første løft !

Piloten tok maskinen en runde rundt masta, og satte seg så ned på fjellet for å “kjenne på vinden”. Han var straks i lufta igjen, og satte kursen mot oss. En liten sving, og så en silkemyk landing. Det var mye utstyr som skulle opp, men enda mer som skulle ned. Vi ble “utsjekket på stropping av paller”, og så startet skytteltrafikken. Ni turer ble det.

Utstyret mitt og meg selv ble med siste turen opp, og da var klokka blitt elleve. Hadde 6 kolli, og det veide ca. 60 kg. Var veldig takknemlig for skyssen!! Tok først en befaring inne i “røret”, eller “tuben” som de andre sa. En veldig fin patent: Inni var det nemlig ei lang hytte, med flere rom etter hverandre. Elektrikkerne, som var med første turen, hadde allerede fått skapet på plass, og koblet inn lyskursen. Så det var lys i alle rom, og varmen begynte også å merkes.

Rx-antenna i prøvedrift.

Min første jobb var å montere Rx-antenna.

Anvist plassering var et utstikkende, vertikalt, festerør på nordvestre hjørne, høyde 12,5 m. Det er ei veldig solid mast. Det er så tett med vinkeljern at det var vanskelig å komme til fra innsiden med verktøy.

Etter en del plunder, kom antenna på plass, og med koaxen stripset fast.

Som Tx-antenne hadde jeg funnet fram en dipol med en reflektor. Enkelt, men solid. Likeså universalbraketten jeg hadde laget. Den består av 2 stålplater med div. hull for gjengede stenger. Alt rustfritt. Den best egnede festemuligheten var et horisontalt stag ved ca. 6 m. Der sitter antenna “som spikret”! På vedlagte bilde ser en godt tre av de vertikale rørstubbene for antennefeste. Den midterste, rett under de gamle, hvite NMT-antennene er Rx-festet. Tx-antennas feste er det nederste horisontale staget, til høyre på bildet.

Mellom masta og tuben går ei kabelbro, og med hjelp fra overmontør Petter Engen fra TE, ble begge kablene tredd på plass. Kablene var alt for lange, så anslagsvis 25 m ligger hulter til bulter mellom tube og hytte! Mastearbeidet tok ganske lang tid, og i og med at mørket kom tidlig, og at 2 av oss skulle gå ned, hadde jeg ikke mye tid igjen.

Mastehjørnet som er brukt.

Den permanente plassen vi skulle få, var ikke klargjort. Som en midlertidig løsning kunne utstyret få stå i oppholdsrommet. Pakket det ut, og koblet sammen alle komponentene. Det så ut til å spille, og 4 watt ble tilført koaxen. Fint SWR på begge.

Fikk også svar fra LB1BC Torstein i Trondheim.

Så var det bare å putte utstyret under sofaen, og forberede seg på returen.

LA8FR på lufta igjen!

Noe utstyr skulle være med ned igjen, så ryggsekkene kjentes tunge ut, allerede da. Og værre ble det. Det var snø og is og bart fjell til å begyne med.

Vi skulle prøve en lettere rute, men bommet! Gikk for langt i vestlig retning, og ble i villrede hvor vi skulle ta av mot nord.

Mørket begynte allerede å sige på. Fant omsider en stolpe med refleks på, og da hadde vi det klart.Men terrenget besto av myrer, pytter & vann, samt snø og is. Sekkene ble tyngre og tyngre, og da vi kom til toppen av skiheisen, var det bekmørkt.

Det var enda værre å gå nedover den traseen. Bratt og glatt og ulendt!

På parkeringsplassen greidde jeg ikke å åpne repeateren! Hadde heller ikke prøvd den på turen ned, så jeg mistenkte at jeg hadde glemt noe.. Men på hovedveien kom den! Det var nok bare nærhindringen som var problemet. LA4UKA Jostein fulgte meg helt hjem, og det gikk stort sett greitt. Var spent på tilbakemeldinger, og det kom noen etter hvert.

Det som går igjen, er at den er tunghørt! Men ikke pga desensing! Den er bare på 2 - 4 dB.

Rx-antenne (rundstråler) øverst

Tx-antenne (dipol m/reflektor) nederst

Nei, det er nok noe annet. Mest trolig antenna. Men også lang kabel, samt etterjusteringer er nok medvirkende. Slik må det nok være til neste sommer. Da er Nordkappantenna forlengst tilbake etter reparasjon, og da får den fungere som Rx-antenne inntil det blir en løsning på cavitetsfilterproblematikken..

Alt i alt er jeg godt fornøyd med å ha fått stasjonen i drift, og så langt fungerer alt. Noe arbeide står igjen, men da må jeg ha hjelp. Skal vi legge opp til en fieldday i 2001?

Kart over dekningsområdet for R1 på Olsøyheia.

LA7FW/Tor