Filter

Vår repeater på Olsøyheia, LA8FR, er midlertidig utstyrt med caviteter velvilligst utlånt fra Trondheimsgruppen. Vi har undersøkt muligheten for å kjøpe disse filtrene, men det gikk ikke. De har selv planer om etablering av ny repeater, sør i fylket, så det er da forståelig.
Har prøvd annonse på Follogruppens Bruktmarked, snakket med grupper i syd og nord, men brukte caviteter finns ikke. Begynte å se noe mørkt på framtida. Nye banker ligger i størrelsesorden 12 – 15 k.kr., og var absolutt siste utvei. Men så fikk vi et tips om at LA9VX hadde kommet over noen utrangerte filterbanker for 70 MHz!

Ingen kjente noe til en slik omfattende ombygging som det her var tale om. Repeaterkomiteen i Trondheim fikk ei kanne til ”evaluering”. Skepsisen var nok heller stor. Prinsippet var noe forskjellig fra filtere man tidligere hadde vært borti.
Jeg visste at Oslogruppen hadde kjøpt 2-meter utgaven av samme fabrikat. Oppsøkte min gamle venn, LA4PE, Oslogruppens repeateransvarlige, og sammen dro vi til repeateren.
Fikk raskt konstatert at diameter og utvendige ”gimmiks” så likt ut med 4-meter varianten. Forskjellen lå i lengden. Tok nøyaktige mål og noen fotos.
Se for øvrig tekst og bilde under ”Hva har skjedd med våre relestn. i 2000”, ”Flytting av RV 50 osv.”
Vel hjemme igjen, ble disse fakta oversendt komiteen i Trondheim. Nå fikk man noen sikre holdepunkter, men hvordan skulle det se ut innvendig? Her var det i allefall snakk om finmekanikk og tilgang på dertil egnede maskiner. Det var ikke helt enkelt, for det skulle jo heller ikke koste noe, HI!
Så gikk en lang fin sommer, hvor intet skjedde på denne fronten. Testkanna ble også returnert. Ut på høsten 2002, tok LA1MQ Frank, kontakt med LA9VX. Det ble en fruktbar samtale som endte med at Fosengruppen fikk overta et antall kanner!
I ledige stunder hadde LA1MQ grublet over kapping og innmat, saumfart internet, og tegnet og beregnet.

Han fikk også tilgang til et flott verksted, og utsjekk på kappeutstyr og dreiebenk. Ei kanne ble plukket fra hverandre i sine enkelte faktorer. Den ytre sylinderen ble kappet først. Det var jo det eneste faktum vi hadde å holde oss til.
De innvendige, forsølvede stavene var det verre med. Stavene kunne justeres inni hveransdre, og elektrisk kontakt ble overført via små fjærende kontaktfingre. Vilke ender skulle kappes? Kontaktfingrene så noe skjøre ut, så den andre enden ble valgt. Men der satt justeringsratt og tilhørende gjengeparti!

Men kapping ble utført etter Franks beregninger, og til slutt sølvloddet sammen igjen.

For å beholde Q-faktoren måtte denne delen forsølves på nytt. Det ble en omstendelig affære. Forsølving er forbeholdt et fåtall autoriserte sølvsmeder, men vi fikk utmerket service. Da staven kom tilbake, var den pakket inn i cellofan og med blå sløyfe! Den var så blank at den minnet mest om en ”kongepokal”!
Det var nå blitt sen høst, men godt kledd ute i garasjen min, ble kanna satt sammen. Dvs, topp og bunnlokk ble trykket på plass i ei profesjonell presse med vel 1 tonns trykk! Gjorde tilslutt en enkel måling med antenneanalysatoren, og den dippet på 145 MHz! Så fikk kanna leilighetsskyss til Trondheim med LC9KBT. Der ble den overtatt av LA5HIA, og på labben til LA9QV, ble de første nøyaktige målinger foretatt.

Utrolig nok stemte alt! Frekvenser, notchdybde og gjennomgang kunne enkelt justeres på plass. Det var en helt utrolig beskjed å motta. Men justeringen var bokstavelig talt treg. Virket ikke logisk, så kanna ble åpnet. Det viste seg at pga friksjon, hadde noen fingre blitt ødelagt.
Nå fikk vi for alvor blod på tann. Garasjen ble tilholdssted i uttallige timer. Først ville vi ha avklart om vi kunne slippe forsølvingen. Frank fyrte opp en propanbrenner, og etter en relativ kort oppvarming, kunne kontaktfingrene plukkes ut. Helt uskadd! Nå ble resten plankekjøring. Bare kapping, og ingen sveising! Kontaktfingrene ble loddet på plass, smurt med syrefri vaselin, og sammensetting som beskrevet for prototypen. Ny leilighetsskyss til Trondheim, og måleresultatene også nå, helt tilfredsstillende. Hele filteret skal bestå av 6 kanner.

Vi pakket oss inn i varme klær, og satte i gang serieproduksjon av de resterende 5. De ble til slutt skrudd sammen til en ”bank”, og så ny transport til Trondheim. Det nærmet seg nå jul, så vi poengterte at vi tidsmessig ikke hadde noe press på oss. Olsøyheia ville ikke være tilgjengelig før til sommeren. Derfor har det vært relativt stille omkring prosjektet ei stund. LA9QV har eksperimentert med en del forskjellige koblingslooper og koblingsgrader.
Han er nå rimelig fornøyd, og ved månedskiftet februar/mars, var nok engang teamet samlet. Da ble alle kannene utstyrt med nye looper, innjustert til henholdsvis Tx og Rx retning. Notchen på hver er bedre enn 30 dB, og gjennomgangsdempning ca. 0.7 dB. Det er absolutt akseptabelt!

Nå gjenstår praktiske målinger med normal effekt og kontroll av desensing. Fosengruppen vil rette en stor takk til de impliserte i prosjektet. Det gjelder i første rekke LA9QV og LA5HIA, men også LA1UI og LA8GE har vært med. Sist, men ikke minst, må LA1MQ få mye av æren for at prosjektet i det hele tatt er blitt gjennomført
LA7FW/Tor

Google Sites

Report abuse