Embedded Files
RV 50 på Olsøyheia QRV igjen! 9 feb. 2007
RV 50 på Olsøyheia QRV igjen! 9 feb. 2007
Som det er vel kjent for de fleste lokale HAM's, har R1(RV50) vært QRT siden 15. november 2006.
Det var et kraftig tordenvær over distriktet som tok bl.a. høyspenten opp til toppen.
Da kraftverket fikk spenning på nettet igjen, voknet repeateren til live igjen.
Men ikke alt var som før! Etter oppstart kunne du bare gjennomføre en kort QSO før timeout.
Med kort mener jeg 8 – 10 sekunder!
Mye dårlig vær, og i og med at vi ikke har egen nøkkel, gjorde at lite skjedde.
Så kom en ny bølge med tordenvær, rett før jul. Nok en gang måtte kraftselskapet reparere linjenettet.
Da spenningen kom tilbake viste det seg at det var blitt feil på annet utstyr også.
Vi ble lovt leilighetsskyss med helikopter. Hadde avtalt tid og sted for å bli plukket opp, men vel framme,
fikk jeg en telefon om at været var for dårlig. Da var det bare å returnere.
Men jeg måtte bare være klar på kort varsel neste dag, for feilen deres måtte repareres.
Været ble betraktelig bedre neste dag, og jeg fikk beskjed om å innfinne meg. Nå stemte alt.
Helikopteret kom presist, og turen opp var unnagjort på noen minutter. Som nevnt i et tidligere referat,
lå ikke feilen der en skulle tro var mest logisk. Hele repeateren ble derfor tatt med ned.
En liten transistor i interfacen hadde takket for seg.
Satte stasjonen i prøvedrift hjemme hos meg med 2 antenner, ca 25 m fra hverandre.
Men kraftig desensing gjorde at rekkevidden var veldig begrenset.
Var hele nyåret på utkikk etter transport til topps igjen. Men alt fungerte der oppe, og da får det stå ifred,
selvfølgelig. Så traff jeg på en gammel bekjent, som nylig hadde fått jobb på 330 skv. Etter å ha mimret litt,
spurte han hva jeg drev med som pensjonist. Svarte som sant var: Amatørradio.
Er det noen som driver med det nå da?, var neste spørsmål. Fortalte litt om hobbyen og bl.a. nødsamband,
hvor vi til og med er tilgodesett med en egen HF-frekvens for kontakt med Seakingen.
Det var han ikke klar over, så det blir nok flere samtaler om det. Så nevnte jeg problemet vårt på Olsøyheia.
Kanskje det kunne passe med en treningstur i den retningen?
Det skulle han sjekke på, og det viste seg å passe meget godt.
I strålende vær og minus 10 C tok vi av. Hadde alliert meg med LA2DMA Terje, og det var til stor hjelp.
STORNO-en med tilleggsutstyr veide ca. 25 kg, og det å forflytte den i til dels gjennomslagsføre,
var ikke noen enmannsjobb! Inngangspartiet var blokkert av hardpakket snø.
Ved hjelp av en kost prøvde Terje å bane seg veg. Men skaftet røyk! Med den øverste biten,
fikk han brutt løs store klumper, og til slutt lot døra seg åpne.
Da var det fort gjort å få radioen m/utstyr på plass! Den spilte med en gang, og da var det bare å få med seg
innpakningen, og haste bort til helikopteret, som nettopp hadde landet, etter en liten rekognoseringstur.
Vi er stor takk skyldig til 330 skv, C-ving, for hjelpen, selv om de likevel skulle ut på trening.
Justering av squelch
Leter etter ALINCOen , dypt nede i lomma!
Første test etter reparasjonen. Alt OK!
LA7FW/Tor
STATUS RV50 (R1) OLSØYHEIA, 22. DES., 2006
STATUS RV50 (R1) OLSØYHEIA, 22. DES., 2006
Som kjent for de fleste, oppsto feil på vår repeater på Olsøyheia, 17. november, i forbindelse med kraftig tordenvær over distriktet.
Teorier om hva som kunne ha skjedd, konkluderte med at det var størst sannsynlighet for at logikken hadde fått ”en trøkk”..
LA9QV Stein Olav, hadde liggende et gammelt logikkort, samt en PROM for LA8FR! Med leilighetsskyss (LA6HNA Willy på julebordet), fikk jeg kortet i min varetekt.
Da vi ikke har adgang til installasjonen på egen hånd, er vi avhengig av vertskapet. De ble kontaktet, og jo da, de hadde også problemer der oppe. Det ble planlagt en spasertur (!) i nær framtid. Jeg pakket en ryggsekk med nødvendig utstyr, og var parat hver dag.
Imidlertid var det problemer på flere topper (med høyere prioritet). Tirsdag 19. fikk jeg beskjed om at helikopter var bestilt, og at det var plass til meg. Måtte bare være ved Haugsdalen skianlegg om 1 ½ time. Dette var en dag med vinterføre, men jeg kom fram i tide. Etter å ha ventet ei kort stund, kom beskjed om at turen var kansellert. Da var det bare å returnere, og håpe på tur en annen dag.
Neste dag var det dårlig værvarsel, og jeg fikk beskjed ved åttetiden om at det ikke ble noen tur. Men torsdag 21., så det lysere ut, og tur var bestilt. Helikopteret hadde en annen tur først, men de regnet med at de ville være ved møteplassen mellom 11 og 1130.
Med denne helikopter typen fikk jeg skyss.
Det gikk som planlagt, og værforholdene var ypperlig. Med mannskapet var vi 5 om bord. Selve løftet tok bare noen få minutter, og etter å ha satt oss av, tok de av for neste oppdrag.
Sjekket antenna visuelt før jeg gikk inn. Kunne ikke se noen skade. Men en stor parabol var blitt montert ganske nært.
Repeateren hadde fortsatt de samme symptomer. Ut fra cavitetene kom 13 watt, og ubetydelig tilbake fra antenna.
Skiftet så det omtalte logikkortet, men skuffelsen var stor, da det ikke ble noen endring!
Noen kontrollmålinger avslørte at feilen måtte befinne seg i STORNO-mottageren.
Det var ikke å tenke på å gå videre med feilsøking, så radio og logikk ble gjort klar for transport ned.
Fra helikopteret fikk vi beskjed om at de ville hente oss ”om 10 – 15 minutter”!
Det holdt akkurat for de som hadde bestilt turen! Vinden hadde øket litt, men returen ned gikk helt som planlagt.
Vel hjemme igjen ble radioen åpnet. Ingen visuelle skader. Noen målinger bekreftet mistanken om hvor feilen ligger. I skrivende øyeblikk har jeg ikke mer å føye til. Regner med å bruke litt av jula til selve reparasjonen.
Neste praktiske problem vil bli å få løftet utstyret til topps igjen!
Referent
LA7FW/Tor
STATUS REPEATER R 1 (RV 50) PÅ OLSØYHEIA, VINTEREN 2001
STATUS REPEATER R 1 (RV 50) PÅ OLSØYHEIA, VINTEREN 2001
P.g.a. den lange, fine høsten, og utmerket samarbeid med TrønderEnergi, fikk vi etablert oss på Olsøyheia i slutten av oktober. Utstyret var gjort klart litt tidligere. Her må vi takke medlemmer av Trondheimsgruppen: LA2UHA, LA5HIA og LA9QV, for konstruksjon, tilvirkning og utprøving av logikkort.
I noen uker gikk den nye R 1, LA8FR , i prøvedrift hjemme hos meg, og da tilbudet om å få løftet utstyret opp, sammen med TE's nyetablering på Olsøyheia, var det lett å si ja takk. Selv om vi ikke hadde cavitetsfilter, hadde jeg brukbar erfaring med å kjøre med to antenner.
I grålysningen 30. Oktober, sto vi en gjeng “arbeidsfolk” og lyttet og speidet etter helikopteret. Samlingsplassen var Haugsdalen Kro ved skitrekket langs riksvei 715. Ref. kart. Den første snøen var nettopp kommet, så det var ganske surt. Det blåste godt, og skyene hadde stor fart i høyde med fjelltoppene. Presist som avtalt, dukket HeliTrans-maskinen opp. Tok først en runde rundt toppen for å sjekke forholdene der oppe. Landet kort tid etter foran oss, hvor da transporten opp og ned ble planlagt.
Piloten, Anders Wallrahm, lærte oss hvordan stroppene skulle festes på hvert løft. Lasten skulle nemlig henge i en 25 m lang stropp. Transporten gikk prikkfritt, til tross for den kraftige vinden på toppen. Veldig trist å tenke på at det var samme pilot som omkom på Valdresflya, kort tid etter…
Startet først monteringen av antenner. I godvær hadde nok dette vært enkelt. Men med rådende værforhold ble det en sur fornøyelse. Brukte derfor forholdsvis lang tid på det, selv med litt hjelp fra Petter i TE. Det var ikke tid til permanent montering av selve repeateren. Den ble satt sammen i sofaen, antenner og nett koblet til, og dermed var den på lufta.
Dagslyset begynte allerede å svinne, og i og med at returen skulle foregå på beina, var det bare å plassere utstyret under sofaen, pakke ryggsekkene og starte nedturen. LA1UM og jeg fikk en strabasiøs tur ned. Ingen av oss hadde gått den anbefalte traseen før, så vi tok selvfølgelig feil. Nedenfor toppen var det mer nysnø, og tynn is dekket myrhull og bekker. Plumpet nedi rett som det var. Sekkene kjentes tyngre og tyngre, og det ble mørkere og mørkere. Asbjørn oppdaget at han hadde mistet mobiltelefonen, men det var ikke å tenke på å begynne å lete. Prøvde å ringe nummeret hans med min, men fikk ingen GSM-kontakt! (Asbjørn gikk opp neste dag, og fant mobilen da!) Det ble noen kilometer ekstra, men vi beholdt retningssansen (HI!) Men mørkt ble det. Asbjørn hadde lommelykt, men i dette terrenget gikk det smått. Vi kom velberget ned, men da var det mørkt.
R 1 var QRV, men dekningen var dårligere enn forventet. Nå var jo hovedhensikten “teknisk prøvedrift”, og det har fungert 100%. En godværsdag i slutten av november skulle LA1UM til topps igjen. Det er foreløbig bare en nøkkel, så hvis vi skal opp og inn, må det skje når det allerede er folk der. Bestemte meg for å rusle opp, og det gikk relativt greitt på 1 ½ time. Første jobben var å redusere på koaxlengder. Hadde tatt godt i, under etableringen! Kappet, og satte på nye plugger. Oppdaget da at jeg i hastverket tidligere hadde kjørt med toppantennen på senderen, mens tanken var motsatt. Det var det enkelt å rette på. Fikk etter hvert kontakt med LA4UKA/M på Orkanger med fine signaler begge veier. Hadde som mål å finne et kompromiss mellom utgangseffekt og desensing. Da Jostein kom hjem, ba jeg om minimum effekt fra ham. Han hadde ikke mindre enn 3 watt, og selv om jeg øket Tx-effekt til max, var det ikke antydning til desensing! Jeg gjorde mange anrop på flere kanaler for å få et svakere signal å justere mot, men ikke et eneste svar!! Dagen var kort, og jeg måtte bare pakke sammen i hui og hast.
I ro og mak i ettertid, har Jostein og jeg kommet til at selvfølgelig kunne han ha gitt meg et svakere signal, ganske enkelt ved å dreie beamen! Men i den stressede situasjonen tenkte vi ikke i de baner.. Ikke nok med det: Han hadde også ett håndapparat i skuffen. Der kunne jeg fått 50 mW! Men dette er etterpåklokskap… Resultatet ble i ett hvert fall stor rekkevidde på Tx, lett å åpne, men kraftig desensing. Tre uavhengige målinger sier 22 dB! Konklusjonen er at her er et stort forbedringspotensiale.
Målet er å kjøre på ei antenne via cavitetsfilter. Våre tanker er blitt bønnhørt! LA1UI tok nemlig kontakt, og kunne tilby å låne oss en komplett filterpakke! Holdt på å ramle av stolen.. Det hadde seg slik at Trondheimsgruppen hatt ett sett liggende, som hadde vært i bruk på “gamle R 4”. Han trodde han viste hvor de befant seg, men det var i et hvert fall ingen som hadde tenkt tanken tidligere. Filtrene ligger på Lialøkken. LA1UI og LA9QV har dratt dem fram, og gitt dem en overfladisk inspeksjon. Kannene så greie ut. Det manglet bare noen koaxstumper. Har fått målene på det som var borte, og nye stumper med RG-214 er gjort klar. LA7RJ har fungert som kurer, og skal nå være overlevert LA9QV. Da er å håpe på at Stein Olav får anledning til å kontrollmåle dem og forhåpentligvis få dem justert til ønskede frekvenser. Skjer dette i god tid før sommeren, kan det være aktuellt å montere dem straks, og så kjøre midlertidig på den øverste antenna. Vinteren henger i lenge på Olsøyheia. Når det blir farbart ut på sommeren, håper vi å gjøre montasjen permanent. Det er meningen at vi skal få egen nøkkel til etablissementet, og det er også mulig å overnatte der oppe.
Planen er å montere Nordkappantenna vår (den som sto på R 2, men nå er til reparasjon) på toppen av den andre masta der oppe. Dette fordi en annen etat har leid utspringet der hvor vi nå har den øverste antenna vår. Men det vil gi oss mye bedre dekning i alle retninger.. De rapporter vi hittil har mottatt, tyder på at det bli god dekning I store deler av Trøndelag. T.o.m. 4 mil inn i SM3-land er den åpnet!
LA7FW/Tor
Google Sites
Report abuse