OVERGANGER OG FORBINDELSER

Oppstart ved Øya barnehager

Ved Øya barnehager benytter vi kunnskap og forskning fra modellen ‘Foreldreaktiv tilvenning’ og bygger videre på denne modellen ut i fra vår kontekst. Vi benytter ‘oppstart’ i stedet for ‘tilvenning’ fordi vi ikke mener at barnet skal tilvennes barnehagen, men at barnehagen, foreldre og barn skal være 

s a m m e n om den beste oppstarten for barna. Oppstart på Øya barnehager innebærer at foreldre, barn og pedagoger har en aktiv rolle i oppstartsperioden. Vi legger vekt på at det fysiske rommet, kulturen og relasjonene skal være en støtte for barnet i sin utvikling.

Foreldre representerer trygghet for barnet og er best egnet til å støtte barnet når det skal bli kjent i et nytt miljø. Foreldre kjenner barnets uttrykk, behov og rutiner, og vet når barnet trenger trøst og nærhet eller når barnet er klar for lek og utforskning. I løpet av besøkene og oppstartsdagene blir det gitt mulighet til å dele denne kunnskapen om barnet med pedagogene. 

Øya barnehager ser barnet som en aktiv deltaker og medskaper i utviklingen av fellesskapet og leke- og læringsmiljøet i barnehagen. Vi ser det rike og kompetente barnet, med et enormt medfødt potensiale. Vi deler tanker med Reggio-filosofien om barnets empatiske måte å forholde seg til verden rundt seg på. Som bærere av unik kunnskap, har det lærende og lekende barnet behov for kontekster der det legges til rette for nysgjerrighet, utforsking og refleksjon. Vi tenker at barn er hovedpersoner i egen læringsprosess. Det er derfor viktig at vi tilbyr barn et godt og rikt miljø og at de får muligheter til mange ulike måter å uttrykke seg på. Ved å se barn som sosiale aktører og subjekter i møte med verden rundt seg, kan vi legge til rette for opplevelser av mestring, mening, tilhørighet og selvstendighet.

Pedagogens rolle vil være å lede oppstarten, samt være brobygger mellom barnehage og hjem. Pedagogenes møter med barn skal være preget av respekt, lydhørhet, ydmykhet og empati. Pedagogene skal være tilstede og aktiv i relasjon med barn, samtidig som de må være åpen og sensitive overfor barns ulike interesser og uttrykk. Pedagogene skal være bevisst barns 100 språk  og benytte hensiktsmessige verktøy og materialer for å skape mulighet for kommunikasjon og uttrykk. 

S a m m e n skaper vi gode rammer for et trygt og utviklende miljø for a l l e barn.

Å være eldst i barnehagen

Overgangen fra Barnehage til Skole: En reise for "Diamanter"

De eldste barna er barnehagens “diamanter”. Barna er i en unik posisjon til å utforske omgivelsene sine med nysgjerrighet, kreativitet og en voksende forståelse av verden rundt dem. Å være en Diamant handler ikke bare om å være eldst; det handler om å utvikle en dypere meningsskaping gjennom lek og læring. I praksis betyr dette at vi gir barna muligheter til å utforske ulike materialer og aktiviteter som fremmer læring. Progresjonen i materialvalg er viktig, ettersom det gir barna mulighet til å møte mer komplekse utfordringer. Dette gir dem ikke bare ferdigheter, men også selvtillit til å ta initiativ og utvikle sine egne ideer.

I tillegg spiller barnemøter og "klubb" en sentral rolle i overgangen. Disse samlingene gir barna en arena for å sette ord på egne tanker, dele erfaringer og samarbeide om prosjekter. Her kan de lytte til hverandre, utvikle sine kommunikasjonsevner og bli kjent med verdien av fellesskap. Gjennom slike møter får de mulighet til å reflektere over hva det betyr å være en del av en gruppe, noe som vil være uvurderlig i skolemiljøet.