Nettverksarbeid er en viktig del av det faglige arbeidet i barnehagen, da det gir mulighet for pedagogers læring, utvikling og samarbeid på tvers av enheter. Vi får mulighet til å delta i et stort faglig fellesskap, der vi blir oppdatert på aktuell faglitteratur, kan dele erfaringer og utvikle nye ideer for å best mulig støtte barns lek og læring.
I Reggio Emilia filosofien mener man at barn er født empatiske. Ved at de får forståelse for hva som foregår rundt seg, er tanken at de vil vise empati for kultur, natur og medmennesker. Barn har rett til å finne sin egen måte å lære og å uttrykke seg på. Materialrikdom er derfor viktig for å få barna til å utforske, undre seg, prøve nye ting og bevisstgjøre en holdning om viktigheten av gjenbruk.
Et kjent uttrykk i Reggio Emilia filosofien er at barnet har 100 språk. Med dette menes det blant annet at barnet har mange ulike måter å uttrykke seg på, at de lærer gjennom alle sanser og at alle barn uansett funksjonsnivå har rett til dette. Derfor mener vi på Øya barnehage at barna må få tilgang til et mangfold av materialer og allsidige erfaringer. Nye erfaringer vil blant annet oppstå i prosessen som skjer i relasjon til de ulike materialene. Materialrikdom vil få barna til å utforske, undre seg, prøve nye ting og bevisstgjøre en holdning om viktigheten av gjenbruk. Våre valg av materialer bunner i våre kunnskaper og erfaringer om materialenes egenskaper.
Vi mener også at det er essensielt at barna får rike erfaringer i relasjon til natur og kultur. Gjennom denne relasjonen skal barna få mulighet til utforsking som vil være meningsskapende. Barn er født empatiske og ved at de får forståelse for hva som foregår rundt seg, er tanken at de vil vise empati for kultur, natur og medmennesker. For at barna skal få tilegnet seg denne kunnskapen vil vi jobbe prosjekterende. Det å jobbe prosjekterende vil si at vi som pedagoger utforsker fenomener som har utgangspunkt i barns interesser og egenskaper, noe som er sentralt i barns medvirkning. Interesse gir motivasjon som igjen er en nøkkel for barns læring.
Barnehagene deltar i et lokalt Reggio Emilia nettverk der pedagogene utfordres til å stille spørsmål ved det opplagte.
Barn skal få oppleve tilhørighet, mestring og selvstendighet. Det fysiske læringsmiljøet på Øya barnehage skal bygge på et barnesyn og læringssyn som beskriver barnet som subjekt og sosial aktør i kraft av dets erfaringer og opplevelser sammen med andre mennesker. Barn lærer av andre barn, pedagoger og det fysiske miljøet – som kan hemme eller fremme læring. Samspill med de romlige og fysiske omgivelsene er viktig for barnas mestring, medvirkning og konstruksjon av mening.
Barn har en egen måte å oppsøke og bruke steder og rom på. Barnlig topologi sier noe om barns stedskompetanse og måter å være i verden på. Barn liker ”hemmelige” steder, og de benytter tilgjengelige gjenstander og materialer til å bygge rom i rommet. Barn endrer og omskaper miljøene sine på den måten at de iscenesetter det fysiske rommet i leken, og slik kan barnehagens arkitektur og fysiske utforming med sine forskjellige rom og møteplasser for samspill og læring inne og ute gjenspeile våre grunnleggende tanker om barns læring og danning. At barna skal kunne medvirke handler om at det skal tilrettelegges for at barnet kan gjøre selvstendige valg, og kunne få mulighet å være med på å forme barnehagehverdagens innhold. Skal barnet klare og ville selv, må miljøet legges til rette for det.
Det fysiske læringsmiljøet på Øya barnehager er utformet slik at det hjelper pedagogene med å arbeide med målene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), der barns deltagelse og rett til medvirkning er spesielt vektlagt. Flest mulige steder og situasjoner er lagt til rette for barns mestring i løpet av barnehagedagen. Alle barn skal ha mulighet til å være medvirkende, nysgjerrige og utforskende sammen med andre barn. Det fysiske miljøet beskrives som den 3. pedagog. Et pedagogisk miljø består av det synlige miljøet som arkitektur, planløsning, møblering og materialer, men også av det usynlige miljøet som holdninger, læringssyn og synet på hverandre. Inventar og materiell har en kvalitet som bidrar til estetiske opplevelser. Vi lærer av andre barnehager, både i Trondheim og andre steder i Norge. Læringsmiljøet skal være rikt og utfordrende med en bevissthet rundt hvilke materialer og leker som finnes i de ulike rom. Et felles språk om læringsmiljøet skal utvikles i takt med utviklingen av selve miljøet. Nettverket har som mål å heve pedagogenes kompetanse om det fysiske miljøets betydning i det pedagogiske tilbudet i barnehagen.
ICDP er forkortelse for International Child Development Programmet. ICDP brukes til veiledning av foreldre og andre omsorgsgivere som jobber med barn i alderen 0-18 år. Programmet bygger på en bevisstgjørende og sensitiviserende metodikk, og fokuserer på omsorgsgivers rolle og kvaliteten i samspill med barna. ICDP er et enkelt, kunnskapsbasert, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Programmet er relasjonsorientert og empatibasert, organisert i tre dialoger og åtte tema for godt samspill. ICDP vektlegger å fremme omsorgspersonens og barnets egne ressurser, og tar i bruk ulike redskaper og arbeidsmåter for å bevisstgjøre omsorgspersoner om viktigheten av godt samspill med barnet. Målet er å sikre barnet en sunn følelsesmessig og mental utvikling (Bufdir, 18/2016).
Øya barnehager har hatt koordinerende ansvar for ICDP-programmet i Trondheim siden 2014. Mange i personalgruppen har blitt sertifiserte veiledere siden den gang, og barnehagen har gjennomført flere runder med ICDP for profesjonelle omsorgsgivere blant personalet. Gjennom å jobbe med ICDP i barnehagen får man en systematisk metode for å bevisstgjøre personalet på deres viktige oppgave i å støtte barns utvikling, samt redskap til å følge opp rammeplanens intensjoner.
Rammeplanen for barnehager understreker at barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet, trivsel, utvikling av empati og nestekjærlighet. Gjennom å tilrettelegge for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og mellom barna og personalet, dannes grunnlaget for trivsel, glede og mestring (Rammeplanen, 2017). Dette stiller store krav til et ansvarsbevisst personale som evner å være tilstedeværende og engasjert i det enkelte barns trivsel og utvikling. Disse kvalifikasjonene fordrer et kontinuerlig bevisstgjørende arbeid hos hele personalgruppen (Bufdir, 18/2016).
Gjennom å reflektere over personalets syn på barnet og den emosjonelle dialogen, vil man kunne ivareta omsorgsforpliktelsen overfor barna som Rammeplanen stiller krav om. Både formelle og uformelle læringssituasjoner danner grunnlag for den kognitive utviklingen, og Rammeplanen trekker frem lek som en naturlig læringsarena for barn, som skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Småbarnsalderens betydning for språkutviklingen blir også understreket, og fremhever betydningen av at omsorgspersonene oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser for å støtte språkutviklingen (Rammeplanen, 2017). Dette er verdier som i stor grad samsvarer med den meningsskapende og utvidende dialogen i ICDP.
Den regulerende dialogen i ICDP er en måte å konkretisere arbeidet med barns sosiale utvikling. Barna i barnehagen har behov for å oppleve tilhørighet i en gruppe, slik at de får muligheter til å se egne behov opp mot fellesskapets behov. Barnets sosiale kompetanse bygges opp gjennom felles opplevelser, aktiviteter og samvær med voksne og barn. Personalet fungerer som rollemodeller og vil gjennom væremåter og handling påvirke barns læring av sosiale ferdigheter. Som rollemodeller har personalet et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger bør derfor inngå i personalets pedagogiske drøftinger. (Bufdir, 18/2016).