Vi skal ha fokus på hundrespråklighet, et begrep fra Reggio Emilia som vi er inspirert av. Hundrespråklighet er beskrivende for det kompetente barnet, født nysgjerrig og undrende. Barnets enorme potensiale og evne til å oppdage og uttrykke seg på mange forskjellige måter gjennom lek, snakke, lytte, undre seg, lage og drømme. Vi vektlegger en lyttende pedagogikk hvor ansatte er medforskere sammen med barn, heller enn å bare fortelle svarene. Dette handler om å anerkjenne og respektere barnets mange måter å kommunisere og lære på. Vi må ha en genuin tro på barnet, og at de finner sin egen vei til læring. Vi vil skape et demokratisk læringsmiljø der barnet tør å utforske verden på egne premisser, utvikle troen på egne evner, og beholde alle sine " hundre språk".
Dypt forankret i reggiofilosofien er også demokrati, der solidaritet, samarbeid og evnen til å tenke kritisk blir forankret.
“Møte mellom ulikheter bidrar til utvikling av nye kunnskaper”.
Enheten skal har fokus på fortellinger i barnehagen, der hensikten er å løfte frem og tydliggjøre barnas historier. Målet med å rette søkelyset på barns fortellinger handler om at alle barns ulike stemmer skal bli hørt gjennom demokratiske læringsprosesser. Å fortelle historier er en måte å skape mening og åpenhet for det ukjente på, for å sette i gang dialog og relasjoner. En måte å gi liv til mulige og ukjente verdener på. Historiene og fortellingene hjelper oss, både pedagoger og barn, til å gjenoppdage og regenderere gleden av å lytte og gleden av å fortelle og til å gjenopprette mening og sjarm til ordene som blir sagt, lest, skrevet og lyttet til. Fortellingenes magi og eventyrenes fortryllelse er ofte hovedveien for å forbinde virkeligheten og fantasisen, for å la livet og kulturen møtes, og for å bli kjent med og tolke verdenen som omgir oss. Når barn utforsker sin fortellerkunst så er det mange ulike måter å uttrykke seg på som gjennom tegning, leire, lyd, drama, animasjon, gjenbruksmateriale m.m. Pedagogens rolle blir å fange opp de ulike historiene barna forteller. Der ligger det spor til videre prosesser som kan ha uante retninger.
Barnehagen ønsker å skape demokratiske læringsmiljø der det ikke råder konkurranse, men samarbeid: barn lærer med og av hverandre som danner grunnlaget for at barna får bruke sin kompetanse. Ved ønsker å facilitere miljøer med et mangfold av materialer og gjenstander som inspirerer barna til å være i dialog med hverandre, utforske, manipulere og skape mening er en sentral del av ikke -diskriminerende praksis, der barna opplever at deres valg og handlinger har påvirkningskraft. Vi tar bevisste valg av materialer og materialsammensetning som kan bidra til å bryte de stereotypiske ideer om kjønn og støtte opp under en pedagogisk praksis med vekt på demokrati, likestilling og likeverd. Det demokratiske læringsmiljøet består av møteplasser som skal invitere barna til utforskning, nysgjerrighet, kreativ undring og gi utfordringer til aktiviteter og problemløsning. Gjennom felles refleksjon over egen praksis skal arbeidet vårt fornyes og utvikles med barnet i fokus. Vi er nysgjerrige og øver hele tiden på kritisk tenkning.
Alle ansatte i barnehagen sees på som medforskere i barnas utforsking av verden rundt seg. Det vi tenker om barns kompetanse påvirker hva vi faktisk ser og oppdager. Vi er opptatt av hva barnet gjør, hva det er nysgjerrig på og hvordan det enkelte barnet finner sin vei til læring. Vi prøver å lytte i stedet for å snakke, stille spørsmål i stedet for å gi svar, være nysgjerrige i stedet for å informere, utfordrer og oppmuntrer i stedet for å overføre kunnskap.