(1941 febr.)
"Ved ei reise til framande land"
Tone: "En sjömann älskar..."
(Første vers)
No reiser eg frå gard og grunn
frå heim og frå alt
Farvel, farvel
min elskede venn.
Det hendar eg kjem igjen!
(Andre vers)
Farvel du ljose, fagre møy
no skiljas me må
Farvel, farvel!
du kjærasten min.
Eg alltid vil vil vera din
(Tredje vers)
Farvel! då alle, far og mor
Farvel, ja farvel
Farvel, farvel
Eg signar dykk vel;
no kjem eg vel snart igjin
(Fjerde vers)
Og Noreg, no ein son av deg
forlata deg må
Farvel, farvel!
du fedrane land
no rekkjer eg deg mi hand
Eg reiser burt, so langt so langt
til framande land
Farvel, farvel
mitt eventyrland
no rekkjer eg deg mi hand
Du alltid gav meg det eg trong
i ungdomens vår
Farvel, farvel
Eg signar deg vel
og minnes eg må deg vel.
Snart kverv alt fagert som eg såg
der heime hjå deg
Farvel, farvel.
min elskede ven
Det hendar eg kjem igjin
Ja, sårt eg saknar alt som før
Eg minnes so vel
Farvel, farvel!