Ein foss av sjø, ein dur av brum og bråt.
Det kvitnar skum, og
glupeske bylgjer gyng
i lange drag, og lyfter brått
ein høge topp og fell,
men atter opp so høgt so høgt,
din flyg som fugl på veng.
Eit torebrak, som gjennum uver lyn
gjer alt so stilt
som fyrr var redsla stor.
Og brått det skinn, eit lyn
som kløyver lufta og den svarte sky.
Ein storstorm rasar inn
frå kalde nord!