Voldamodellen
Voldamodellen som strategi
Metode nedfelt i strategien:
Aksjonslæring der ein prøvar ut aksjonar mellom Utviklingsmøta ( møtestad). Ein ser på og testar ut neste praksis.
Aksjonslæringspiralen
Dialogkonferansemodellen : der alle partar har ei aktiv deltaking både på utviklingsmøter og utviklingsdagar/fagdagar.
Kunnskapsutvikling i praksisfeltet som skapar eit godt profesjonsfelleskap og ein lærande organisasjon.
Leiarstøtte der relevante tema knytt til det å leie utviklingsarbeid vert tematisert
Samarbeidsarena i kommunen
Arbeid med aksjonslæring.
Det er innad i den enkelte barnehage sjølve arbeidet foregår. Men for at vi skal lære av kvarandre så kan vi opprette ulike arena der vi kan dele erfaringar.
Nettverksmøte/utviklingsmøte.
Kvar arbeidsgruppe kan møte andre arbeidsgrupper i nettverk. Eit høveleg nettverk er arbeidsgruppene i tre til fire barnehagar. desse arbeidsgruppene møtes for å dele erfaringar med arbeidet så langt. her kan t.d. alle barnehagane fylle ut ein GLL (Gjort-lært-lurt) så kan dei samtale rundt kva andre kan sjå kan vere lurt. Arbeidsgruppa tek med seg dette tilbake i barnehagen der dei saman kan reflektere over (neste)praksis.
Utviklingssamlingar/Fagsamlingar.
Dette kan vere samlinngar der heile personalet er saman med personale i kommunen, regionen m.m. der ein får ny kunnskap om eit emne som inngår i kompetansehevingstiltaket. Ofte gjennomført etter dialogkonferansemodellen.
Organisering i barnehagen.
Sjølve arbeidet vert gjort i den enkelte barnehage.
Kvar barnehage vel seg ei arbeidsgruppe. Det er nesten sjølvsagt at styrar må vere ein del av denne gruppa. Ei arbeidsgruppe består av 3-4 representantar frå barnehagen. Det er ulike måtar å velge representantar i ei slik arbeidsgruppe. Ein måte er å nytte representantar frå dei ulike yrkesgruppene i barnehagen. Ein annan er å nytte leiargruppa. Arbeidsgruppa skal vere med å forankre arbeidet og drive utviklingsarbeidet framover.
Arbeidsgruppa frå barnehagen vert deltakarar i Utviklingsmøta som består av 3( +/-) barnehagar og ein representant frå Høgskulen i Volda.
Utviklingsmøta skjer i eit partnerskap, der alle er likeverdige partar. Med dette meinar ein at alle dele erfaringar og kompetanse. Alle er med på å gi tilbakemeldingar og får samstundes tilbakemeldingar på eige utviklingsarbeid frå alle dei andre partane. ALLE må førebu seg til møtet.
Barnehagane får med seg innspel, tips og støtte i utviklingsarbeidet inn att i barnehagen sin.
Faglærar får med seg kunnskap om praksisfeltet inn att i høgskulemiljøet.
PARTNERSKAP
Eit partnarskap skal vere eit likeverdig samarbeid mellom forskjellige aktørar som er avhengige av kvarandre for å løyse ei oppgåve. Samstundes skal det vere eit treffpunkt som kan utløyse idear, kunnskap og motivasjon.
Gjennom samarbeidet skaper ein gjensidig læring og utvikling hos alle involverte, som igjen utviklar praksisen både i barnehagane og ved høgskulen.
Saman skapar vi betre kvalitet.
Styrke partnerskapene
For å utvikle og styrke likeverdighet i partnerskapene må det utvikles samarbeidsrelasjoner, der involvering og brobygging mellom ulike kunnskapsformer står sentralt.
Samtidig må det legges til grunn at aktørene har ulike samfunnsoppdrag og egenart.
Det må være enighet om mål og tydelige rolleavklaringer blant annet om hvordan partene skal arbeide sammen på en likeverdig måte og med mål om utvikling for begge parter. NOU 2022-13