Når den som utfører en handling er både subjekt og objekt i setningen, har vi med refleksive verb å gjøre.
Jeg (subjekt) vasker meg (objekt).
Du (subjekt) kaller deg (objekt) Hans.
Han (subjekt) legger seg (objekt).
Jeg (subjekt) vasker hunden (objekt).
Han (subjekt) kaller deg (objekt) onkel.
Du (subjekt) legger barna (objekt).
spanske refleksive slutter ALLTID med SE
Eksempel: Lavarse - å vaske seg
Når verbet slutter med -se står den i infinitiv form
me - meg
te - deg
se - seg
nos - oss
os - dere
se - seg
Et eksempel er llamarse (å kalle seg). Vi ser av det refleksive pronomenet –se at det er et refleksivt verb. Vi ser av endelsen –ar at det er et ar-verb. Vi må bøye både det refleksive pronomenet og selve verbet (følger vanlig -AR verbbøying).
Me levanto a las ocho de la mañana. Jeg står opp klokka åtte på morgonen.
Se despierta muy temprano. Hun våkner veldig tidlig
¿Cómo te llamas? Hva heter du (hva kaller du deg)?
Nos acostamos muy tarde. Vi legger oss veldig seint.
afeitarse - å barbere seg
Peinarse - å gre seg
maquillarse - å sminke seg
arreglarse - å stelle seg
ducharse - å dusje (seg)
llamarse - å kalle seg
bañarse - å bade (seg selv)
levantarse - å stå opp
cepillarse (los dientes) - å pusse (tenner)
mirarse - å se på seg selv
ponerse (la ropa) - ta på seg (klær)
quitarse - ta av seg
secarse - å tørke seg
vestirse - å kle på seg
despertarse - å våkne
Etter verb som gustar, tener que, querer, preferir - må det reflektive verbet stå i infinitiv med riktig reflektivt pronomen
refleksivt pronomonen + ir verbet +a + verb i infinitiv form
Me voy a lavar
refleksivt pronomen + haber verbet + hoved verb med +ADO/IDO
Me he lavado