Embedded Files
Språklig kompetanse handler om evnen til å kunne forstå det som blir sagt og lest, men også å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i ulike situasjoner og til ulike formål. Språk, lesing og skriving er med andre ord tilgangskompetanse for deltakelse i lek, læring, samspill og kommunikasjon, både i barnehage, skole og samfunnsliv.
(Sandø & Myran, 2022, s.51).
Slik skaper vi sammenheng i språkarbeidet i Asker
Slik skaper vi sammenheng i språkarbeidet i Asker
I Asker har barnehage, SFO og skole gode språkmiljøer ved å ha leker, bøker, skrivesaker, spill og konkreter som stimulerer til språklige aktiviteter, lett tilgjengelig for barna. De ansatte utnytter høytlesningsstunder og hverdagssituasjoner ute og inne til samtaler med og mellom barna.
Arbeider med ord og begreper
Arbeider med ord og begreper
stimulerer barnets språkutvikling gjennom hverdagssamtalen
bruker måltidet som en arena for den gode samtalen og opplevelse av fellesskap
utforsker spennende, rare, morsomme og ukjente ord og begreper
eksperimenterer med og utforsker betydningen av ulike morfemer
utforsker og bruker matematiske begreper
bruker barnas ulike språk som ressurs
samtaler om ord og begreper i bøkene vi leser høyt
Gir litteraturopplevelser og styrker fortellerkompetansen
Gir litteraturopplevelser og styrker fortellerkompetansen
har høytlesningsstunder
har litterære og utforskende samtaler
bearbeider litteraturopplevelser gjennom lek, rollespill, tegning og andre aktiviteter
har fortellerstunder
besøker og bruker skolebiblioteket systematisk
tilbyr et mangfold av bøker og litteratur i ulike sjangre og plasserer disse i barnehøyde
Leker med språket
Leker med språket
leker med språk, rim og regler
bruker musikk, sang, rytme og bevegelse
utforsker språk- og bokstavlyder
Utforsker skriften
Utforsker skriften
utforsker skriftspråket gjennom tegning, lekeskrift og bokstaver de allerede kjenner
legger til rette for lek og meningsfulle aktiviteter der barna kan få ta skriftspråket i bruk gjennom rammeleker og for eksempel skrive ønskelister og beskjeder
de yngste i skolen skriver brev til sin gamle barnehage
Styrker flerspråklige barns språkutvikling
Styrker flerspråklige barns språkutvikling
Alle tiltak beskrevet ovenfor, styrker også flerspråklige barns språkutvikling. I tillegg er det viktig å
presentere barna for bøker på deres førstespråk
la barna lytte til lydbøker eller eventyr, fortellinger, rim og regler på førstespråket sitt
bruke kvalitetssikrede digitale ressurser der barna får møte førstespråket sitt
arbeide systematisk med morfologi og ords oppbygning
Flerkulturelle foreldre er viktige støttespillere i barnas læringsarbeid. I språkarbeidet er foreldrene barnas nærmeste ressurs. For å utvikle ferdighetene i norsk, er det grunnleggende med et godt utviklet førstespråk. Vi kan oppmuntre foreldrene til å samtale, lese høyt og leke med språk og språklyder på barnas førstespråk. Ved å involvere foreldrene kan vi få hjelp til å finne bøker på barnas førstespråk og gode digitale språkressurser som passer barnets utvikling. Med hjelp fra foreldrene kan vi finne ord og uttrykk som vi trenger i det daglige eller som er knyttet til temaer vi arbeider med. Slik kan de ansatte også ta i bruk disse begrepene og bruke dem aktivt som en ressurs i hverdagen (Kjelaas og Sandø i Språkløy
Følger med på språkutvikling
Følger med på språkutvikling
De ansatte følger med på barnets språkutvikling gjennom å observere barnet i lek
Barnehagen følger med på barns språkutvikling gjennom bruk av TRAS og gir relevant, oppsummert informasjon om barnets språkkompetanse til skolen.
Skolen bruker oppsummeringer fra TRAS for å tilpasse språkopplæringen
Skolen følger med på barnets fonologiske ferdigheter og bokstavkunnskaper (se kvalitetssystemet)
Samarbeider med hjemmet om barnets språkutvikling
Samarbeider med hjemmet om barnets språkutvikling
de ansatte inspirerer foreldrene til å lese høyt for barna sine og samtale om det de leser
de ansatte anerkjenner og formidler verdien av et godt utviklet førstespråk
Hva sier styringsdokumentene om språk?
Hva sier styringsdokumentene om språk?
Hva sier Barnekonvensjonen om språk?
Hva sier Barnekonvensjonen om språk?
Alle barn har rett til å bruke sitt eget språk, sin egen kultur og religion, selv om disse er annerledes enn hos flertallet i landet der de bor.
Hva sier Rammeplan for barnehage om språk?
Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.
Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.
Hva sier Rammeplan for SFO om språk?
Hva sier Rammeplan for SFO om språk?
SFO skal tilrettelegge for og støtte opp om, at leken kan stimulere til vennskap, relasjonsbygging, språkutvikling, undring og kreativitet. SFO skal ivareta, anerkjenne og synliggjøre mangfold og legge til rette for at ulike språk, uttrykksformer og kulturer kan inkluderes i lek og aktivitet. SFO bør legge til rette for måltidsglede med gode samtaler, deltakelse og opplevelse av fellesskap hos barna.
Hva sier Læreplanverket om språk?
Hva sier Læreplanverket om språk?
Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. De er også viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 1. og 2. trinn når de utforsker og bruker språket i lek og samhandling og til å bearbeide tekstopplevelser.
Felles forståelse av språk
Felles forståelse av språk
Språk som brobygger
Språk som brobygger
Ord og begreper er det viktigste verktøyet til å forstå og motta budskap (Espenakk et al., 2012), og slik er språket inngangsbillett til relasjoner, lek og læring. Språkarbeid må derfor stå sentralt i barnehage, SFO og skole.
Gjennom dialog og samspill med voksne språkmodeller og andre språkkompetente barn, utvikler barna språket. Ansatte som viser interesse og kunnskap om hvordan de kan støtte barna i deres språklæring, er derfor av stor betydning for barns utvikling av språklig kompetanse.
Språket beskrives gjerne som en helhet bestående av tre deler i gjensidig avhengighet av hverandre. Språkets innholdsside handler om vokabular og ords betydning. Språkets formside handler om språkets oppbygging av lyder, grammatiske prinsipper og uttale, og språkets bruk dreier seg om hvordan vi bruker og tolker språk i kommunikasjon med andre. Å bidra til språkutvikling handler om arbeid med disse tre komponentene.
Det går en rød tråd gjennom språkopplæringen fra fagområdene kommunikasjon, språk og tekst i Rammeplan for barnehage til kompetansemål i norsk i Læreplanverket. Utviklingen fra barnehage til skole handler om de to arenaers ulike mandater. I barnehagen skal barna få bruke og videreutvikle språket sitt, mens skolen skal drive opplæring slik at elevene utvikler kompetanse innenfor fag. Både Rammeplanen og Læreplanverket vektlegger en utforskende og lekende tilnærming til skriftspråket, der pedagogene skal støtte barns lek og utforsking i møte med ulike språklige aktiviteter (Sandø & Myran, 2022). Gjennom blant annet ulike språkleker skal barna utforske språkets formside og oppnå en språklig bevissthet som grunnlag for å lære å lese og skrive.
Et funksjonelt språksyn innebærer at barna skal få utforske og bruke språket gjennom samhandling i meningsfulle sammenhenger uten fokus på rettskriving. Barn begynner tidlig å utforske skriftspråket gjennom tegninger, skribling og herming av bokstaver. Ved å la barna ha god tilgang på skriveverktøy, legger vi forholdene til rette for at skriftspråket utforskes og tas i bruk i lek og aktiviteter. Gjennom denne utforskingen og med støtte fra ansatte, vil barna gradvis forstå sammenhengen mellom lyd og bokstavtegn.
Å sørge for et godt språkmiljø handler også om ytre faktorer som å tilrettelegge arealer slik at de innbyr til lek og språklig samhandling. Barnehage, SFO og skole må gi barna rik tilgang til bøker og ulikt materiell som stimulerer til å utforske og oppdage det muntlige og skriftlige språket. Oppsummert handler språkarbeidet om at de ansatte legger til rette for gode språkarenaer, er tett på barna i hverdagssituasjoner, lek og læring og utnytter de gylne språkøyeblikkene som spontant
Sandø, H. & Myran, I. (2022). Barneklare skoler eller skoleklare barn. Fagbokforlaget.
Semundset, M. Om læring, literacy og språklig bevissthet i overgangen fra barnehage til skole. I https://sprakloyper.uis.no/barnehage/overgang-fra-barnehage-til-skole/sprakarbeid/overgang-fra-barnehage-til-skole/fordypning-om-laering-literacy-og-spraklig-bevissthet
Espenakk, U., Ottem E., Mørk M. (2012) Strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder
Ressurser fra Asker
Ressurser fra Asker
Eksterne ressurser
Eksterne ressurser
Språk i rammeplan for barnehage:
Språkløyper
Flerspråklige:
Annet:
Podkast - Lærerrommet: Bøker i barnehagen, hvorfor det? ( Aktuell også for begynneropplæringen)
Tema bildebøker: Å lese bilder (for dummies)
Page updated
Report abuse