Halten Ocean Race 2011 ombord på ASISS

I løpet av de siste par årene har vi funnet ut at X-35ene ikke er spesielt godt egnet til LYSseilas med hverken stikk i skjøtet eller med store bølger (to ting man ofte møter på distanseseilaser ute i havet). Vi taper rett og slett alt for mye i forhold til 40.7ene og ikke minst til de 20 år gamle X-412ene som toger fra oss med de store genoaene. En annen faktor er at det fort kan gå seil, og knappe to uker før årets høydepunkt, Nordenfjeldske Seileruke, ville det vært katastrofalt å ødelegge seil. Det var derfor veldig artig at Ole Birger og teamet hans på Foxy Siss (også en X-35) som normalt er våre beste konkurenter innviterte oss til å seile på ASISS, en A40 RC.

Vi var 10 mann og en kvinne ombord, hvorav 5 menn fra XOR. Vi hadde en dårlig start under storseil og A-1, men kom oss fort gjennom feltet og passerte foran Lusso Lupa som første båt rundt smellingen. Spinnakernedtaket gikk smertefritt og vi fant ett godt spor på kryssen, men Lusso rett i hekken vår. Etter en stund klarte Lusso å krige seg over oss og vi måtte falle litt ned for å holde på farten. Lusso gikk ut mot havet etter å ha passert Storfosna, men vi bestemte oss (etter litt "meningsutveksling") for å holde oss til den originale planen som var å seile langs Fosenlandet så langt som mulig før vi gkk ut i havet. Her var det helt sikkert mindre bølger, og forhåpentligvis også mindre motstrøm. Kryssen oppover trøndelagskysten var relativt begivenhetsløs i 18 knops vind, men dette endret seg raskt da vi skulle slå oss ut i havet. Det startet med heftig navigasjon fra Gilli for å finne en klaring mellom skjærene og ble raskt etterfulgt av en innfokker som røk. Etter at dette var fikset begynte raskt sjøen å bygge seg opp. Herfra og ut til Halten var det en periode med utrolig bra roring av Ole Birger og Kristian, vi hadde jevnt rundt 7.3 knop fart og klarte å unngå sågodt som all bølgestamping. Dette var ikke føre som X-35 hadde like, men det var føre som ASISS stortrivdes i! Etter en liten stund kom nattens første høydare, rett ibaugen så vi en stor sort halefinne som dykket 40-50 meter lenger frem, og da vi kom frem til stedet hvor den ukjente hvalen hadde dykket så vi to spekkhoggere som lå i overflaten bare 15 meter i le av oss (vi har det på film, kommer senere!). Etter dette møtet med en av havets største predatorer var stemingen høy, og den ble enda høyere da vi etterhvert møtte igjen Luksus Ulven (Latin: Lusso Lupa) og de måtte gå bak oss. Herfra og opp til Halten hadde vi en fin kryssduell med Luso , som vi vant, vi klarte å holde de bak oss og økte også avstanden ved å finne litt roligere vann å krysse i. Rundt Halsten ble det en fokkeslør og Lusso klarte på en irriterende måte å ta innersvingen på oss rundt fyret. Etter en jibb rundt vestenden av Halten var vi klar for å sette spinakker, men hva skulle vi sette.... mens vi tvilte satte Lusso og stakk ifra oss. Vi endte på en A-4 siden det blåste 23 knop og vi ville komme oss litt inn mot fosenlandet igjen. Dette viste seg ettervhert å være litt for lite duk. Likefullt ble det en utrolig artig lens ned til Smellingen igjen med toppfart på 13 knop i en surf, og vi så aldri nitallet (untatt i jibbene ) på vei nedover. Utrolig bra jobbing av hele teamet for å ha max fart. Jeg fikk gleden av å rore en liten time på veien nedover og det var helt rått. A40 er en slede på lens og det å seile i opp til 12 knop (som var maksfart da jeg roret) var helt uproblematisk, man kunne til og med skjære opp for å hente surfer uten problemer. I en x-35 har man hjertet i halsen på rundt 10-11 knop skrogfart og er så platt at en feil bølge kan føre til kineser, dette var en helt annen opplevelse :) A40en stortrivdes ute i havet.

Det ble litt skarpt inn mot Storfosna og vi måtte ta ned A-4en for å komme over noen skjær før vi igjen satte ned mot Smellingen. Etter en kort kryss til mål kom vi inn 23 minutter bak Lusso Lupa, noe som ga de en seier på 12 minutter på korrigert tid. Vi måtte ha seilt 8 minutter raskere for å slå de. Hvor kunne vi så ha tatt inn 8 minutter? (vi ser her bort ifra de saktere båtene som kommer bakfra og tok oss på korrigert tid, vi sammenligner med Lusso som har likest LYStall :)

60 sekunder: starten, med meg (fordekksmann ) ved forstaget og mastemannen på masta ved fallet var det ingen som passet på spinnakerbaggen, det var heller ingen "lekegrind" på fordekket så posen veltet ut i sjøen og vi startet med kliss våt spinnakker ca 1 minutt for sent.

fix: lekegrind på fordekket, evt. sette noen av de 9 fra cockpitt til å passe på

60 sekunder: På veien oppover hadde vi tre skikkelig dårlige slag, ett med fittestikk på vinsjen, og to hvor timingen rett og slett var for dårlig, tilsammen tapte vi sikkert ett minutt her.

Fix: trening

30 sekunder: da vi røk innfokkeren på bb-side hadde vi redusert høyde i 3-5 minutter før vi fikk fikset det, tapte minst 30 sekunder på dette

Fix: Bytte ut stålringen med Donuts eller tilsvarende som sliter mindre på tauverket, bytte slitte tau

2 x 1minutt: Dårlige jibber på to av jibbene våre blåste Spinnakeren inn igjennom fortriangelet da den skulle jibbes utvendig som en genakker, dette tapte vi minst ett minutt på hver gang. Ifølge Norths guide til genakkerseiling (Competitive J/105) skal man ha skøtehjørnet på gennakeren ca ved vantene på den nye le-siden idet man er platt, siden vi klarte å blåse spinnakeren mellom masten og forstaget kan vi ikke ha hatt skjøtehjørnet langt nok frem

Fix: Trening, de som slipper ut på skjøtet må slippe ut raskere og i mere koordinasjon med rormann

1 minutter: Fallet til spinnakeren røk, og A-4en gikk i vannet. Vi måtte berge den opp på dekk før vi satte den i det andre mastheadfallet.

Fix: gå over alle spleiser og sjekk for slitasje på løpende rigg

2 minutter; I det nest siste nedtaket var det bare en mann som holdt i lazyskjøtet da vi skulle ta konvoluttnedtak. Idet fordekksmannen trippet ut brashjørnet ble det alt for mye kraft i lazyskjøtet og det måtte slippes. Spinnakeren ble dratt inn som en trål bak båten.

Fix: trening, selv om Morten er sterk, er han ikke sterk nok til å holde igjen på så sterk skjæring. Mange stod klare i cockpit til å samle inn spinnakeren og minst to, helst tre burde holdt i dette skjøtet

Ble 7 og ett halvt minutt det, med litt trening finner vi helt sikkert det siste halvminuttet og mye mer på båtfart og boathandling! VI hadde blant annet kjent båten godt nok til å tørre å sette mye mere duk på sledeturen ned til Smellingen

Tusen takk til Ole Birger og Team AX for en flott seilas, det er bare å si ifra hvis dere trenger "hjelp" flere ganger!

Hilsen

2xMorten, Sigve, Gilli og Andreas

Foto: Ingunn Fjeldaas