For de som har vokst opp i en religiøs familie er det naturlig å stille spørsmål som: finnes det en Gud og hva er meningen med livet. I konflikten mellom religion og vitenskap kommer også spørsmål om skapelse kontra naturlig utvikling.
En youtuber som jeg har stor respekt for er Genetically Modified Skeptic. Han forklarer hvordan han nesten ble dradd inn i en kult: Young Living Essential Oils.
Han fant argument som reddet han fra å "falle i fellen" kun gjennom hans egne kritiske spørsmål og undersøkelser. Nå er han en aktiv ateist som prøver å "redde" andre fra kulter, sekter og religioner.
De ikke-religiøse møter nok en verden full av folk som tror på mytologi - for det er religion i deres forståelse. Er ikke-religiøse på samme måte som har mistet troen også opptatt av å passe på at folk ikke skal bli "fanget i fellen" - for å sikre at fornuften vinner i møte med tro, dogmer og fordommer?
Nå som jeg har delt verdens befolkning i 3: de religiøse, de ikke-religiøse og de frafalne - og plassert meg selv i den siste kategori - så er det vel klart at denne listen med spørsmål inneholder spørsmål som en frafallen som meg mener har et svar. Men det er også spørsmål som jeg ikke har noe svar på - og det er interessant.
Med dette spørsmål besvart (nei - det finnes ingen gud)
så faller andre spørsmål som:
Men selv om det ikke finnes en gud så er det mange interessante spørsmål:
Det er det korte svaret. Litt lenger svar vil vel kreve at en definerer "gud" før en kan gi et svar ...
Før var det en glidende overgang mellom guder og mennesker. Noen mennesker ble til guder.
Så den gud jeg så kategorisk avviser er den som beskrives som skaperguden som er allmektig, allvitende, allestedsværende og god/rettferdig?
Det ondes problem var det første paradoks som vekket min tvil.
Det rent logiske argument blir forklart av Rationality Rules: her viser han at de egenskaper en tilegner gud er umulige - og dermed kan en logisk bevise at gud ikke finnes.
Men logikk blir fort litt "Erasmus Montanus: mor Nille" argumentasjon for mange - så selv om dette motbevis er godt - så er det ikke nødvendigvis overbevisende for mange.
De historiske argument derimot ble utslagsgivende for meg:
Evid3nc3 forklarer hvordan det gamle testamentet ble til (skrevet og omskrevet gjennom historien)
Joseph Atwill forklarer hvorfor nye testamentet ble til - og hvordan Jesus figuren ble misbrukt.
Ralph Ellis forklarer hvem den historiske Jesus var - og han var ikke guddommelig!
Det var neppe svaret du hadde forventet fra en ateist! Men jeg tror faktisk det kan være noe etter døden - ikke et himmel og helvete som beskrevet i ulike religioner - heller ikke en karma-styrt evig gjenfødelse som i hinduismen - men det er forskning som tyder på at det er "noe" etter døden.
Lytt til denne presentasjon fra 2018 som en start. Her snakkes om døden-nær opplevelser (som jeg er mer skeptisk til) og barns historier om tidligere liv (som etter min mening er mer troverdige).
For mer informasjon, sjekk opp The International Association for Near Death Studies (https://iands.org/) og bøker utgitt av forskere fra denne organisasjon.
Men nå er faren stor for å "falle i fellen" - nå kan en lett bli dradd inn i de mange historiene og tolkninger som folk gir.
Selvfølgelig vil mange tolke både døden-nær opplevelser og reinkarnasjon som bevis på egen religion - og noen har forsøkt å kombinere alt - som f.eks. i den nyreligiøs bevegelsen: det Teosofisk samfunn. Deres slagord er: «Ingen religion er høyere enn sannheten.» Dette i motsetning til teologi, som ifølge teosofien ikke er utforskende, men forholder seg til vedtatte læresetninger og fastlåste forestillinger. (Høres jo besnærende ut - men dette samfunn ble stiftet i 1875 så du må forvente mye rart - bl.a. esoterisme og okkultisme).
Jeg tror det beste er å gå tilbake til de vitenskapelige metoder og finne data - og så forsiktig lage noen hypoteser som kan testes.
Men ut fra de fakta som foreligger i saker som f.eks. tilfellet med James Leininger - så blir min hypotese at - ja - reinkarnasjon forekommer.