Hvordan evaluerer og tilrettelegger vi for bruk av digitale verktøy?

Det er ingen lett sak å evaluere ulike verktøy for bruk i klasserommet. Det er naturlig å se på forskning rundt emnet. Problemet er bare at forskninga foreløpig ikke kan gi så veldig entydige svar.

For det første er utdanningsforskning et ganske ungt forskningsfelt. Det er ikke slik at fellesskolen slik vi kjenner den idag, har eksistert i århundrer. Videre er bruk av digitale verktøy i skolen fortsatt ganske ferskt. Det er med andre ord få vedtatte sannheter om når digitale verktøy skal brukes, hvordan de skal brukes, og hvorfor de skal brukes.

Likevel er det vanskelig å se for seg en skole hvor digitale verktøy ikke tas i bruk. Elevene skal forberedes på et gjennomdigitalisert samfunn: “Når det gjelder digitalisering av skolen så er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings. De trenger tilgang til begge deler; begge deler er svært relevante teknologier i samfunnet rundt skolen, og det er svært vanskelig å argumentere for et bilde av framtidens skole hvor opplæringen er skjermet for digital teknologi.” (Skaftun og Brønnick (2018 )).

En annen grunn til at det kan være vanskelig å evaluere digitale hjelpemidler, er at teknologien brukes på veldig ulike måter. Noen ganger presenterer lærere matematikk ved hjelp av teknologi, for eksempel i arbeid med funksjoner, hvor man kan velge å vise grafer ved bruk av GeoGebra. Andre ganger vil vi at elevene skal bruke teknologien aktivt, for eksempel i arbeid med regnskap og budsjetter i regneark. Dette er to ulike måter å bruke teknologi i klasserommet, der den førstnevnte er lærerbruk av teknologi, og den sistnevnte er elevaktivt arbeid med teknologi.

Vi må altså ta hensyn til konteksten teknologien skal brukes i når vi skal evaluere og tilrettelegge for bruk av teknologi i klasserommet. I det følgende presenterer vi eksempler som omhandler slike evalueringer.

Utforskning av tallrekker

En del av arbeidet med posisjonssystemet er å utforske ulike tallrekker. Man kan da undersøke hvilke regler tallrekkene følger, og bruke disse reglene til å generere flere tall.

Regneark, som oftest Microsoft Excel eller Numbers, er mye brukt i skolen i dag. La oss se på hvilken nytteverdi dette verktøyet kan ha i arbeidet med å utforske tallrekker;

Vi kan generere tallfølger enkelt ved å bruke formler, og dra for å få frem neste tall i rekker. Regneark egner seg derfor godt til "test og sjekk"-metoden.
Vi kan endre regler i etterkant, slik at alle tallene vi har generert følger den nye regelen.

Selv om dette gir oss en indikasjon på at verktøyet er hensiktsmessig å bruke i undervisningen, må vi fortsatt ta stilling til utfordringer som kan oppstå ved bruken;

Elevene må ha kjennskap til ulike kommandoer som brukes for å generere tallrekkene (bruk av likhetstegn, henvisning til celler osv).
I Excel gjør man ikke utregninger selv, noe som kan skape distanse til ideene som brukes.

Hva skal man velge? Dette koker ned til læringsmålet som er satt for aktiviteten. Dersom læringsmålet er å utforske forskjellige rekker og regler, uten at selve utregningen er viktig, kan digitale regneark være et godt alternativ. Hvis man på den andre siden vil ha et fokus på utregning ved hjelp av regler, finnes det andre måter å gjennomføre aktiviteten på der dette vektlegges. Kort oppsummert: bruk teknologi hvis det fremmer læringa du er ute etter.

Arbeid med addisjon

De fire regneartene står helt sentralt i grunnskolen. Først ut er gjerne addisjon med naturlige tall. I introduksjon av addisjon bruker mange lærere konkreter for at elevene skal få erfaringer med mengdene som omtales. Andre foretrekker tallinjer eller perlesnor i dette arbeidet. Det er på ingen måte en intensjon at arbeid med fysiske konkreter skal ut av klasserommet og erstattes med digitale hjelpemidler. Ideen er at vi alltid skal velge hjelpemidler og arbeidsoppgaver som hjelper elevene med å nå læringsmålet vi har satt i de enkelte aktivitetene. La oss se på et digitalt arbeidsark, og identifisere hva slags læringsmål vi kan knytte til dette. Merk; dette er bare eksempel på læringsmål, det er kun kreativiteten og vår egen kompetanse som setter grenser.

Mulige læringsmål som kan knyttes til arbeidsarket over kan være:

Bli kjent med addisjonsstrategien "telle videre".

Viktige læringsmål i matematikk der arbeidsarket ikke er hensiktsmessig kan for eksempel være:

Forstå oppbygningen av posisjonssystemet med tanke på enheter.

Bruk av mengdetreningsverktøy

Dersom man nylig har lært seg oppstilling av addisjonsstykker med tieroverganger, eller man nettopp har lært seg å bruke divisjonsalgoritmen, er det naturlig regne seg gjennom en del oppgaver, slik at man får det under huden, og etter hvert kan automatisere det. De fleste læreverk i matematikk laget for grunnskolen, følger denne malen. Først en eksempeloppgave ( med modellering eller illustrasjon), og deretter flere oppgaver av samme type.

En datamaskin kan med enkelhet generere store mengder oppgaver, hvor bare tallene byttes ut. Det fins ulik programvare som brukes til dette i skolen. Noen programmer lar læreren sette en del premisser før maskinen genererer oppgavene. Da kan læreren eksempelvis velge addisjon, tallene stilt opp under hverandre, ingen tieroverganger, tall mellom 0 og 99 etc, og så vil maskinen produsere oppgaver etter disse kriteriene. I tillegg til dette fins et utall matematikk-applikasjoner som primært inneholder mengdetreningsoppgaver. De ulike læreverkenes nettoppgaver vil også primært havne i denne kategorien.

Som lærer skal man selvsagt benytte seg av disse mulighetene. Men det bør foregå en kritisk refleksjon rundt denne benyttelsen. Aktuelle spørsmål da kan være:

Er det mengdetrening som skal til for å nå læringsmål og kompetansemål i den aktuelle perioden?

Bør man arbeide mer utforskende, slik at elevene i større grad skaper forståelse?

Er mengdetreningsoppgavene presise nok, slik at de faktisk trener eleven i det vedkommende skal øves i?

Spesielt i arbeid med digitale verktøy i matematikkundervisninga, er det viktig å være obs på at ikke mengdetreningsverktøyene får for stor plass. De er absolutt nyttige, men skal brukes med omhu.