Eksempler fra klasserommet

I en læringsfilm skal eleven løse og prate seg gjennom en oppgave mens man filmer. Det kan være eleven som er i skjermbildet, eller et ark, eller konkreter som eleven flytter på. Et annet alternativ er screencasting, altså at man filmer skjermen på elevens nettbrett/pc mens eleven løser oppgaven i en applikasjon.

I en læringsfilm må eleven anvende kunnskapen han har tilegnet seg for å forklare og løse en oppgave. Tanken bak å bruke læringsfilm er å dokumentere læringsprosessen, ikke å få et strålende flott filmresultat.

I en undervisningsfilm er det ikke eleven som lager filmen (slik som i en læringsfilm), men snarere læreren som forklarer og modellerer noe. Undervisningsfilmer kan også være lagd helt uten en lærers innblanding, og bare være hentet fra et nettsted eller liknende.

Undervisningsfilmer bør ifølge forskning ikke være stort lengre enn 6-7 minutter, for å holde på elevens oppmerksomhet gjennom hele filmen.

Det fins mange ulike applikasjoner for å lage sammensatte tekster. I ulike programmer kan elevene lage tekster med verbaltekst, lydfiler, filmer, bilder, modeller, tabeller, lenker, illustrasjoner etc.

Dette kan gjøres enten fra bunnen av, eller ved at eleven gis en skriveramme av noe slag. I matematikk-undervisninga kan dette være nyttig når elevene skal vise forståelse for ulike matematiske begreper.

Det fins ulike programmer for å lage quizer til bruk i klasserommet, hvor Kahoot kanskje er den mest kjente. Læreren kan lage quizen selv, eller velge mellom et utall andre quizer laget av andre.

Dette kan brukes både til mengdetrening, og til å sjekke elevenes forståelse av et fagområde.

Det fins mange ulike programmer for å lage tankekart, med ulike funksjoner og muligheter. Eksempler på dette er iThoughts, Kidspiration, Mythoughts og mange andre.

Tankekart kan være nyttig å bruke både i fellesskap, og for den enkelte elev i sitt arbeid.