Klasseledelse og læringsmiljø

Hva er egentlig klasseledelse?

Det som er målet med god klasseledelse er å kunne lede læringen til elevene. God klasseledelse kan også være å forebygge problemer i en klasse som mobbing, atferd og vegring mot å gå på skolen. Klasseledelse kan ses i lys av tre forskjellige perspektiver som alle utfyller hverandre. Disse perspektivene er struktur perspektivet, kultur perspektivet og lærings perspektivet. Struktur perspektivet handler om hva lærere gjør for at det skal være trygt og oversiktlig for elevene ved hjelp av struktur og rammer. Kulturperspektivet handler om hvordan lærerne skaper trygghet gjennom normer og kultur som er felles for hele gruppen. Til slutt har vi læringsperspektivet som handler om å samarbeidet mellom lærer og elever for å skape motivasjon og progresjon i læringen.

Ulike innfallsvinkler til klasseledelse

Autoritær og autoritativ klasseledelse

Å være en autoritativ klasseleder betyr at læreren styrer klassen gjennom kontroll og omsorg, altså en kombinasjon mellom grensesetting og relasjonsbygging. Det motsatte av en autoritativ lærer er en autoritær lærer, her er det kontroll som er mest fokusert på og relasjonsbygging og omsorg er ikke særlig representert.

For en autoritær lærer er det nemlig relasjonsbygging med hver enkelt elev som er viktig. For å skape en god relasjon med klassen er det viktig å starte med elevene i klassen å bygge en god relasjon til dem. Hvordan læreren viser omsorg, setter klarer grenser og utfordrer elevene er nøkkelen til en autoritativ ledelse. Når elevene er trygg på lærerens reaksjonsmønster, både når det gjelder det faglige og det sosiale er også dette med på å skape en bedre relasjon.

Læreren har fra før undervisningen tenkt gjennom hvordan undervisningen skal legges opp på en best mulig måte. Strukturer og rutiner må være klare for både oppstart, bytting av aktiviteter og avslutning av timene. Man kan dermed se at relasjonsbygging og grensesetting henger i stor grad sammen og det er noe som skjer gjennom hele dagen (Lillejord et al., 2022, s. 39).

Strategisk klasseledelse og situasjonsbestemt klasseledelse

Man kan gjerne skille mellom to typer klasseledelse, og det er strategisk klasseledelse og situasjonsbestemt klasseledelse. Strategisk klasseledelse kan ses på som lærerens planlegging og forberedelser. Dette menes med at læreren har klare mål og vet hvordan den vil legge opp undervisningen. Her er også læreren klar over hvordan en eventuelt konflikt eller en uforutsigbar hendelse skal løses. Situasjonsbestemt klasseledelse er når læreren varierer hvordan læreren varierer ledelsen av klassen etter hendelser og situasjoner som oppstår i undervisningen. Dette vil variere fra time til time og fra klasse til klasse. Denne typen ledelse handler om lærerens evne til å klare å ta beslutninger og handle situasjoner raskt og i forhold til elevene (Lillejord et al., 2022, s. 136).

Proaktiv og reaktiv klasseledelse

Man kan også skille mellom proaktiv og reaktiv ledelse. Proaktiv ledelse betyr at man ligger noen steg foran om problemer oppstår. Det som kjennetegner en proaktiv klasseledelse er ros, bekreftelse av ønsket atferd, men også av korrigerende tiltak i forhold til atferd. Dette menes med at læreren griper inn og reagerer raskt ved konflikter og uønskede situasjoner. Ved å være i forkant av hendelsene og gripe inn på mater som ikke forstyrrer for mye for andre, kan man forhindre at små konflikter blir til noe større (Lyngsnes & Rismark, 2020, s. 129). Læreren har hele tiden oversikt over hva som skjer i klasserommet ved denne ledelsen. Den kan oppdage en distrahert elev og ved å gi eleven øyekontakt eller ved bevegelser rundt i klasserommet under undervisningen. Det er også viktig at elevene har oppgaver de kan starte på om de er ferdige med det som skal bli gjort. Dette forhindrer uønsket uro fordi da er ikke undervisningen preget av usikkerhet og venting. Da er det også lettere å fange opp eventuelle uønskede situasjoner som kan oppstå. En proaktiv ledelse handler i stor grad av å bygge opp et positivt læringsmiljø, dette skjer ved klare regler og tydlige standarder, gode relasjoner og oppfølging av disse. God klasse ledelse er i følge Evertson og Poole preget av forutsigbarhet (Lyngsnes & Rismark, 2020, s. 130).

Klasseledelse

I denne casen skal en tredje klasse med en tidligere autoritær lærer overtas. Oddvar, som var lærer for klassen tidligere var sterkt opptatt av det faglige, og dermed styrte han klassen relativt stramt. Dette har ført til at klassen har utviklet et negativt læringsmiljø, med lite relasjoner mellom lærer og elever. Denne teksten skal ta for seg hvordan man kan ta over denne klassen og utvikle et mer relasjonsorientert klassemiljø.

Relasjonsorientert læring er en viktig faktor når det kommer til elevenes utbytte av undervisningen i skolen, både når det gjelder den sosiale og faglige læringen. Dette vil si at læreren må fokusere på relasjonene mellom lærer og elev, og elevene seg imellom. Det er viktig at elevene trygge på læreren, for at det skal være et godt læringsmiljø i klassen. I tillegg må elevene være trygge på hverandre. De gode relasjonene må jobbes med, slik at elevene får mest mulig utbytte av skolen. Motivasjon og læringsvilje oppstår lettere når det er gode relasjoner i klasserommet (Lyngsnes og Rismark, 2021, s. 131).

For å skape en relasjonsorientert læring må vi jobbe mye med relasjonene i klassen. Det tyder ikke på at Oddvar har fokusert noe som helst på dette. Det virker som han i stor grad har fokusert mest på klassens presentasjoner. Det virker som om forholdet mellom lærer og elev ikke er så bra som det burde være, fordi Oddvar har styrt klassen på en autoritær måte. Det virker ikke som om hver enkelt elev har blitt sett for den de er, men kun som brikker i et klasserom. Et eksempel på dette var da elevene spurte om å ha undervisningen ute, men Oddvar mente at dette ikke var hensiktsmessig for hans klasse. Det kan være at elevene blir mer fokuserte og motiverte om de får arbeidet på ulike måter, de trenger variasjon i undervisningen. Vi kan også skape bedre relasjoner i klassen ved å arbeide på ulike måter, da blir man også bedre kjent med hverandre. En av elevene til Oddvar gjør ikke alltid leksene, og prøver å skjule dette. Oddvar prøver å få eleven til å forstå at det er viktig å gjøre lekser, men det tyder ikke på at han spør hvorfor hun ikke gjør leksene. Det kan virke som at han ikke tilrettelegger for hver enkelt elev. Derfor skal vi fokusere på nettopp dette, å se hver enkelt elev og hjelpe deretter.

Først og fremst tenker vi at det er viktig å variere undervisningen, med tanke på at disse elevene mest sannsynlig ikke har opplevd dette i en positiv forstand. Ved å gjøre dette har vi tenkt å fokusere på blant annet stasjonsarbeid, fordi da forflytter fokuset på elevene seg underveis og de får også varierte måter å arbeide på. Ved stasjonsundervisning er også som regel gruppearbeid, hvor elevene vil få utfordre og utvikle samarbeidsevner. Gruppearbeid er positivt for å skape diskusjon og for at elevene skal lære seg å finne egne argumenter og synspunkt om forskjellige temaer.

Det kan virke som elevene ikke får komme med innspill i undervisningsformen, ettersom at Oddvar fortalte at han avviste elevenes ønske om å ha undervisning utendørs. Derfor vil vi forsøke å la elevene komme med forslag i hvordan de ønsker å bli undervist, og vi vil forsøke å legge til rette for noen undervisningsøkter utendørs slik elevene ønsket. Vi tror elevene jobber bedre om de får muligheten til å arbeide slik de selv ønsker.

Samtidig kan det tyde på at Oddvar har valgt en mer strategisk klasseledelse med lite rom for forandring på undervisningsmetoder og individuell opplæring. Vi ville valgt å starte å bruke en mer situasjonsbestemt klasseledelse. Det vil si å variere klasseledelse ut i fra hendelsene og situasjonene som oppstår i læringsøktene (Lillejord, 2022, s.136). Dette skaper da et rom for alternative læremetoder, og elevene kan bli mer inkludert i hvordan de vil lære. Dermed føles læringen mer som et samarbeid enn tvang.

Vi ønsker å fokusere på relasjonsorientert læring, ved at læreren tenker mer på relasjonene mellom elev og lærer. Dette kan bidra til et bedre læringsmiljø i klassen, da elevene føler seg tryggere på læreren og hverandre. Noe som videre kan forsterke elevenes motivasjon i klasserommet. Det kan tyde på at Oddvar hadde lite fokus på å bygge relasjoner med elevene, og derfor var elevene mindre motiverte til læring. Samtidig ønsker vi å variere undervisningen i større grad, ettersom at variert undervisning bidrar til økt læringsvilje blant elevene. Samtidig mener vi at elevene skal få mer innflytelse på deres egen undervisning, da dette kan gjøre at de får et større ønske til å lære og delta i undervisningen. Vi mener at undervisningen skal tilrettelegges ut i fra klassen og enkeltelevens behov, da Oddvar har tidligere brukt metoder for klasseledelse med lite rom for forandring som gjør at elevene blir mindre motiverte for læring. Som en konklusjon ønsker vi derfor å fokusere på relasjonsorientert læring, variert undervisning, større tilrettelegging ut i fra elevenes behov og å la elevene ha større innflytelse på deres læring.

Kilder:

Lillejord, S. Manger, T. Mausethagen, S. (2022). Livet i skolen Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap (3. utgave). Fagbokforlaget.

Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2021). Didaktisk arbeid (4. utg.). Gyldendal

Hva betyr det å ha et godt læringsmiljø?

Et godt læringsmiljø henger mye sammen med relasjoner mellom lærer-elev, men også mellom elevene. Et godt læringsmiljø er grunnlaget for elevenes læring, både sosialt og faglig (Lyngsnes & Rismark, 2020, s. 125). Grunnmuren i et godt læringsmiljø er relasjonsbygging. (Lillejord et al., 2022, s. 131). Relasjonsbygging er viktig mellom elevene, mellom skole og hjem og mellom lærer elever. Det er funnet sammenhenger mellom elevenes sosioemosjonellutvikling og læring i en metaanalyse. Her kan man også se at slike relasjoner påvirker elevenes engasjement og motivasjon (Lillejord et al., 2022, s. 144).

Relasjoner

Positive relasjoner

Gjennom positive relasjoner kjenner elevene og læreren på blant annet en åpenhet, høy grad av nærhet, omsorg og støtte og respekt mellom partene. For elevene fører dette til trygghet, trivsel og tilhørighet, tilhørighet mellom lærer-elev fører også til at elevene føler en tilhørighet til skolen. Tilhørighet og trivsel er også knyttet opp mot motivasjon som igjen påvirker utvikling og læring på skolen. Lærere som viser en prososial atferd viser mye empati og støtte i det faglige. Slike lærere ses på som rollemodeller for elevene og elevene vil selv prøve på å vise slik atferd selv. Gode relasjoner er viktig fordi det kan oppleves som en beskyttende effekt når elevene går gjennom noe vanskelig eller opplever motgang (Lillejord et al., 2022, s. 138). Å ha en positiv relasjon mellom læreren inngår i opplæringsloven som sier at alle barn har rett på et trygt og godt skolemiljø som skal fremme læring, trivsel og helse (Lillejord et al., 2022, s. 141).

Negative relasjoner

Negative relasjoner mellom lærer og elev er preget av at det ikke er en gjensidig respekt. Eleven viser at den er avhengig i form av at den er klengete, søker lite kontakt eller at den er lite utforskende. Både konflikter og avhengighet er sett på som en negativ ting i forhold til læring i skolen sosialt og faglig. Læreren kan også oppleve at det er vanskelig å få kontakt og kommunisere med eleven. For læreren vil den atferden som er det bilde læreren har på eleven bli lettest fanget opp, ofte negative og fastlåste oppfatninger av eleven. Dette kan knyttes til Pygmalion effekten som viser hvordan elever er påvirket av lærerens oppfatning av dem. Ujusterte forventninger er noe som kan være en konsekvens av dette. Da vil ikke læreren legge merke til elevens fremgang og derfor blir ikke forventningene justert. Dette igjen fører til at eleven kan stoppe opp i fremgangen fordi lærerens forventning ikke endres i takt med elevens forbedringer. Elever med ulike grader av atferdsvansker er utsatt for å utvikle en negativ relasjon med læreren. Negativ oppmerksomhet i klasserommet fra læreren er kanskje den største grunnen for at disse elevene har en dårlig relasjon med læreren. Om disse elevene får en negativ relasjon med læreren kan det føre til at atferdsvanskene blir verre fremfor bedre som det kanskje hadde blitt med en lærer hvor relasjonen var god. Elever med internalisert vansker kan også skape en negativ relasjon med læreren, dette er fordi de kanskje blir litt usynlige i en klasse. De spør lite om hjelp og vil ikke ha lærerens oppmerksomhet og om de ikke får den oppmerksomheten de egentlig trenger kan de utvikle depresjon og eller angst. Oppmerksomhet for slike elever kan være å få bekreftelse, få hjelp til mestring, og til å komme i kontakt og knytte seg til andre elever. Skolen har et ansvar for å sette inn tiltak, motvirke og stoppe all form for mobbing og krenkelser (Lillejord et al., 2022, s. 139-141).