Didaktikk

Elevenes forutsetninger spiller en stor rolle i deres læring, og av den grunn er det viktig å tilpasse opplæringen i skolen. For å finne ut lære forutsetningene er det nødvendig med kunnskap om elevene. Dette kan være deres tidligere kunnskap, erfaringer, evner og forventninger i faget (Lyngsnes & Rismark, s. 84).

Samtidig kan det være nyttig å vite noe om bakgrunnen hjemme til eleven, da dette spiller en stor rolle i elevens liv. Elever med minoritetsbakgrunn og lavinntekstfamilier får ofte mindre hjelp med skolearbeid hjemme (Lyngsnes & Rismark, s. 85).

For å skaffe seg kunnskap om elevene kan læreren starte med å stille spørsmålene:

Hvilke interesser eleven har?

hva kan eleven fra før?

hva er nytt for eleven?

har eleven har spesielle behov?

(Lyngsnes & Rismark, s. 86)

Innhold handler om hva arbeidet i skolen skal dreie seg om. I skolen og undervisningen legger lærerne ofte vekt på de emnene, tekstene og formlene som de skal gjennomgå, som elevene igjen skal jobbe med ved å diskutere i grupper, lese om eller se noe om. Dette blir sett på som "innholdsstyrt" undervisning, hvor da lærere velger og planlegger (Lyngsnes og Rismark, 2021, S. 96).

Gert Biesta mener at innhold i undervisningene bidrar inn i elevens danningsprosess når innholdet i undervisningen berører elevene og får betydning for dem (Lyngsnes og Rismark, 2021, s. 97). Ved bruk av teknologi i skolesammenheng dras verden inn i skolens virksomhet, noe som i dagens samfunn har stor betydning for elevene med tanke på at dette er noe som interesserer de i hverdagen. I skolen bruker både lærere og elever ulike nettbaserte kilder for å tilegne seg kunnskap. Elever søker og henter informasjon om ulike temaer utenfor skolens rammer, og får dermed aktualitet som innhold (Lyngsnes og Rismark, 2021, s. 97).

I forhold til undervisning på skolen må læreren ta stilling til hvilke fremgangsmåter som må til for at elevene skal oppnå forskjellige kompetansemål innenfor hvert fag. Fremgangsmåtene som praktiseres av lærerne innenfor sin egen klasse må til en hver tid tilpasses. I en klasse er det alltid mennesker med ulike forutsetninger, derfor kan ikke læreren ha kun en spesiell "universal metode" for alle klasser (Lyngsnes & Rismark, s. 102).

Spørsmålet om hvilke fremgangsmåter som er best for å oppnå kompetansemål for en hel klasse avhenger av lærerens syn på hvordan elevene lærer. Skal læreren være en formidler eller som en tilrettelegger? For en grunnskolelærer vil en tilrettelagt undervisning gi elevene større forutsetninger for å oppnå mål. Det å kunne tilrettelegge undervisningen, ved å ha ulike læringsaktiviteter som f.eks. Gruppearbeid. Her må det foregå et tankesamarbeid hvor et spørsmål kan reflekteres rundt med forskjellige synspunkt og at det utvikles et felles svar sammen, istedet for å sitte med hvert sitt ark/pc og skrive på egenhånd. et annet eksempel er stasjonsundervisning. Her blir det blir forklart fra lærer hva en eventuell oppgave går ut på, og har lagt opp til flere stasjoner hvor oppgaven gjøres på ulike måter. Ved denne type læringsaktivitet, vil elevene finne ut selv hvordan de lærer best. Andre læringsmetoder er også en til en undervisning og forskjellige utflukter som også vil kunne gi alle elevene de behovene de trenger for å skjønne det de skal lære. Ved sånne type former for undervisning vil også elevene bli mere aktive i timen (Lyngsnes & Rismark, s. 103).

Det er en del prinsipper som er med på å bidra til bedre læring blant elevene i undervisning, disse prinsippene gjelder på tvers av fag på skolen, dette kalles MAKVIS, og dette står for:

• Motivere

• aktivsere

• konkretisere

• variere

• individualisere

• samarbeide

Alle disse prinsippene kan bidra til positiv refleksjon over undervisning og læring (Lyngsnes & Rismark, s. 104).

Rammefaktorer kan beskrives ved at det er mange forhold som begrenser og eller muliggjlr undervisning og læring. Rammer som kompetansemål og årstimeantall er gitt fra myndighetenes side, men det er flest rammefaktorer som ikke er lette å definere som blir oppfattet ulikt fra lærer til lærer. Deres forståelse av disse rammene preger og styrer arbeidet for både elever og lærere i skolen. Lærernes kunnskaper, holdninger, forventninger, kreativitet og innsats er mest avgjørende for hvordan undervisningen blir, og hva slags erfaring og læringsutbytte elevene blir sittende igjen med (Lyngsnes og Rismark, 2021, s. 87).

Det er viktig at elevene får tydelige og konkrete mål for hva de skal lære av faglig kompetanse. Det er læreren som skal lage disse målene for elvene. Når læreren lager disse målene, er det viktig at læreren ser på elevenes utgangspunkt slik at målene blir realistiske og passer til elevenes nivå (Lyngsnes & Rismark, s. 90). Målene må tilpassess slik at elevene får en utvikling, de må derfor ikke være for krevende eller for lette. Mål er ikke forklaringer på hva som skal gjøres av aktiviteter i timen, men det er forklaringer på hva elevene skal beherske etter timen eller etter ulike trinn, det er den faglige kompetansen eleven skal sitte igjen med (Lyngnses & Rismark, s. 91).

Læreren må ta utgangspunkt i hva læreplanen sier når målene skal lages, dette er viktig slik at elver på ulike skoler får relativt lik kompetanse og ikke lærer totalt ulike ting. Læreplanen består av kompetansemål som forteller hva elevene skal beherske etter avsluttet læring etter ulike skoletrinn. For eksempel om elever på ulike barneskoler ikke lærer det samme grunnleggende, så vil det være krevende for både lærere og elever når disse elevene samles på ungdomsskoler med totalt ulik faglig kompetanse. Det skal med andre ord for eksempel ikke ha så mye å si hvilken grunnskole elever går på når det er snakk om hva de skal lære av faglig kompetanse. Alle skolene i landet følger derfor samme læreplan slik at alle elever får like mulgiheter uavhengig av hvor de går (Lyngsnes & Rismark, s.91).

https://quizlet.com/_c4h9ro?x=1jqt&i=24n98v