Tips og triks
            

Hvordan finne prosjekt og veileder

Som forskerlinjestudent må man ha valgt et forskningsprosjekt med en veileder før man søker. Dette kan være vanskelig og det er derfor lurt å begynne letingen så tidlig som mulig.

Når du skal finne prosjekt og veileder er det flere måter å gjøre det på. Det er hovedsakelig to inngangsporter! - Forskerlinjekatalogen og direkte kontakt med veileder!

Forskerlinjekatalogen er en fin start dersom du ikke helt vet hvor du skal starte. Her har ulike veiledere lagt ut prosjekter som de ønsker en forskerlinjestudent til. Siden veilederne spesifikt har utlyst ønske om forskerlinjestudenter, er det gode muligheter for å finne en godt egnet veileder. Prosjektene er ofte ikke satt i stein - mange er åpne for at studenten skal være med å forme prosjektet selv. Synes du et prosjekt virker spennende, så er det bare å ta kontakt for en uforpliktende samtale!

Den andre måten er å ta kontakt direkte med en foreleser, lege eller forsker. Kanskje du leste en kul artikkel eller var i forlesning og ble interessert i arbeidet deres? Ved å google navnet til personen finner du som regel NTNU-siden deres (dersom de er tilknyttet NTNU). Du kan også søke direkte på Innsida. På NTNU-siden finner du enkelt eposten deres. 

Husk at veileder må være tilknyttet NTNU og ha en PhD eller tilsvarende forskningserfaring. Er du usikker på om de oppfyller dette, så spør dem og be dem eventuelt ta kontakt med faglig leder i forskerlinjeadministrasjonen dersom de er usikre. Du kan også spørre forskerlinjeadministrasjonen selv.

Det kan også være svært nyttig å ta kontakt med en forskerlinjestudent hvis du ikke vet hva slags prosjekt du skal velge. De har ofte oversikt over spennende prosjekter og potensielle veiledere på sitt institutt. I tillegg kan man få mange gode råd og erfaringer.

Tips til hvordan å velge riktig prosjekt 

Interessant prosjekt  - Det viktigste for å velge riktig prosjekt er å velge noe som interesserer deg! Du skal jobbe med prosjektet over flere år, så det er en fordel at du liker å jobbe med det. Med det sagt, er det verdt å vite at du ikke nødvendigvis må brenne for et fagfelt og vite masse om det før du undersøker mulige forskerlinjeprosjekter. De aller fleste forskerlinjestudenter begynner ved å kun ha en liten interesse for fagfeltet som de ønsker å bygge på. 

Gjennomførbarhet - Dette er et av de mest sentrale punktene for innvilgelse av opptak til forskerlinjen. Prosjektet må være gjennomførbart i løpet av forskerlinjen. Dette vil veileder best kunne vurdere og det er viktig at dere snakker om det før dere søker. Forskerlinjeadministrasjonen er også behjelpelig om man skulle ha spørsmål knyttet til dette.  

F.o.m 2024 har forskerlinjeadministrasjonen gjort det obligatorisk at alle nye forskerlinjeprosjekter har REK-godkjenning før oppstart i forskningslinjen. Dette er godkjenning fra regional etisk komite (REK) som alle studier må ha før man kan begynne. Avklar derfor tidlig med veileder om prosjektet du potensielt tar på deg har REK-godkjenning.

God veileder - Et godt prosjekt bør også naturligvis ha en god veileder. Veilederen vil være din nærmeste hjelp under forskerlinjen, og det er derfor en fordel om dere har god kjemi. Se sjekklisten under for mer råd om valg av riktig veileder for deg. 

Sjekkliste for veileder 

• God kjemi - Du kommer til å trenge hjelp til stort og smått, så det er viktig at dere klarer å jobbe sammen.

• Effektiv kommunikasjon -  Svarer veileder på mail i rimelig tid? Føler du at kan spørre om alt du lurer på og får gode svar?

• Har veileder erfaring? - Har de hatt mange studenter før eller er de motiverte for å ha en student for første gang? 

Tips: Spør veileder om de har hatt tidligere forskerlinjestudenter. Ta gjerne kontakt med disse og hør hvordan veilederforholdet har vært. Dette kan gi verdifull innsikt om veiledningsstilen og om dette passer deg. 

• Forskningsgruppe - Er veileder del av en større forskningsgruppe i Trondheim? En sterk tilstedeværende forskningsgruppe kan gi følelse av fellesskap og gode kontakter. Det går også bra uten, men det er uten tvil en stor fordel om du kan være delaktig faglig og sosialt i en forskningsgruppe under forskerlinjen.

• Kjennskap til forskerlinjen? - Kjenner veileder til forskerlinjen fra før av eller er de kanskje tidligere forskerlinjestudenter selv? Dette er på ingen måte en forutsetning, men det kan være en fordel. Disse veilderne forstår ofte bedre hva som forventes av deg.

Ulike typer prosjekter 

Som forskerlinjestudent er det få begrensninger på hvordan prosjektet ditt kan se ut så lenge det er gjennomførbart. Som regel vil et prosjekt gå under én av tre kategorier - lab, registerstudie eller klinisk studie. Alle de ulike typene har sine egne fordeler og ulemper som det kan være lurt å vurdere i forhold til sine egne kvaliteter og prioriteringer.

Labarbeid er kanskje det de fleste tenker på når de tenker på medisinsk forskning. Her får man jobbe med avanserte biomedisinske teknikker og utstyr. Labprosjekt kan innebære noe mer jobb enn andre prosjekter, i tillegg til at arbeidshverdagen blir styrt av labens og cellenes behov. Derimot opplever mange at labprosjekt føles mer personlig og man får et stort eierskap til arbeidet man utfører. Typen labarbeid og arbeidsmengde vil være lurt å avklare med veileder når man velger prosjekt. 

En registerstudie innebærer et prosjekt som undersøker ferdiginnsamlet data. Dette kan for eksempel være epidemiologiske studier, som undersøker sammenhenger i en befolkning. Arbeidet i en registerstudie omhandler som regel håndtering av store mengder data og avanserte statistiske analyser av disse dataene. De største fordelene med slike studier er man slipper å tenke på datainnsamling og at arbeidshverdagen er veldig fleksibel, ofte med gode muligheter for fjernarbeid. Derimot er arbeidet lite praktisk og innebærer mye kontorarbeid.

Kliniske studier innebærer ofte at man samler inn data fra en studiepopulasjon. Dette kan være via målinger, kliniske undersøkelser, spørreundersøkelser, mm. I denne typen studie har man ofte mye kontakt med studiedeltakerne og man lærer mye om praktisk forskning. Man vil ofte føle et stort eierskap til prosjektet sitt, men man har også mindre fleksible arbeidshverdager. 

Første mail

1. Presenter deg selv - Hva er ditt navn? Hvor langt har du kommet i medisinstudiet? Hvorfor tar du kontakt? Hvilke forkunnskaper har du?

2. Vis interesse! -  Hvorfor ønsker du å forske innenfor dette feltet? 

Tips: Legg merke til hvor raskt din veileder svarer på mail. Det gir deg en pekepinn på hvor lett det vil bli å få hjelp under forskningsåret.

Det lønner seg å sette et fysisk møte relativt raskt for å finne ut om prosjektet og veilederen passer deg, og for å komme med ønsker dersom dere utformer prosjektet fra bunnen av. Det er også fint å forventingsavklare tidlig. 

Tips: Det er fullt lov, og anbefales, å undersøke mulighetene hos flere forskningsgrupper. Vær åpen om dette, og gi beskjed så fort du har bestemt deg. Det er viktig at du finner noe du vil trives med. Det er ikke slik at du er bundet til en veileder etter de første møtene. Du kan også snakke med flere grupper samtidig for å være mer tidseffektiv. Bare gi beskjed hvis du ikke er interessert lenger.