Atferd

Individets atferd er hva individet tilegner impulser fra omgivelsene og virker i omgivelsene ved. Atferd her er altså både erfaring og virke. Jordens atferd er ild og vann, altså kjærlighet og samvittighet, sønn og datter. Ilden er jordens indre driv. Vannet er hva jorden selv i utgangspunktet er, og når jorden yter vann, så konkretiserer jorden seg selv. Både ild og vann er til å finne på himmelhvelvingen. Men vannet er i utgangspunktet kjødelig. Ilden er bilde på Gud. Vann kan være nødvendig eller nyttig, og ilden er skjønn. Slik at i kraft av vårt driv vil vi utøve en funksjon, spille en rolle eller virke i kraft av et kall. Vi er ulike, slik. Og dermed er vi ulike med hensyn til hvordan vi oppfatter vår stilling i miljøet. Men funksjon og rolle bør utøves som kall. Vann kan være ferskvann eller saltvann. Som bilde på våre følelser kan vi ved ferskvann og saltvann skille mellom gleder og sorger. Sorger er ikke livgivende for planter og dyr. Både ferskvann og saltvann vil imidlertid opptas av himmelhvelvingen. Vår atferd vil være situasjonsbestemt. Den som ikke tar hensyn til været, og kler seg etter det, vil gjerne dø. Vi passer oss for været. Og vi prøver å utnytte det.

Slik som vi skiller mellom kunnskap, verdier, emosjoner og motiver kan vi i miljøet skille mellom ekstragen, autogen, endogen og eksogen realitet. Vi kan med andre ord forholde oss til det rent åndelige, sosiale, psykiske og fysiske i miljøet, og dermed i situasjonen, respektivt. Kulturen er gitt ved disse fire aspektene ved virkeligheten, og autogen (psykisk) realitet kan velges, endogen (sosial) realitet kan påvirkes og eksogen (fysisk) realitet kan bearbeides. Ekstragen (rent åndelig) realitet kan utvikles om der lages en læringssirkel, ved rettferdighet å være. Som sannhet er ekstragen realitet imidlertid helt umedgjørlig. Skillene mellom menneske, situasjon og miljø er en tredeling. Skillene er skillene mellom nødvendighet, nytte og skjønnhet, altså mellom det individuelle, det sosiale og det åndelige. Og vi er som mennesker ulike med hensyn til hva vi er bundet av. Noen er bundet til å skape det individuelle. Noen er bundet til å skape det sosiale. Og noen er bundet til å skape det åndelige. Men er vi opptatte av å skape det individuelle eller er vi opptatte av å skape det sosiale uten at det individuelle eller det sosiale sees i lys av det åndelige, så blir vi vanskelige.