2. Preken

LOV

Jesus sammenfattet hva Loven og profetene var, og dermed ga Han oss hva vi har å forholde oss til som kristne. Han sa:

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand. Dette er det første og største budet. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.»

(Matt 22:37-39)

Det innebærer at vi ikke skal være tilfeldige for Gud, hva vi ville være om vi var uforstandige eller lød avguder. I Moseloven heter det at vi skal frykte og elske Gud. (5 M 10:12). Vi skal altså ha et personlig forhold til Gud hvor Gud kjenner oss, hver og en især, og hvor vi tilstreber å være til behag, så langt våre evner rekker. Det betyr at vi skal være modne, så langt vår myndighet tilsier det. Vi skal ikke godta hva som helst, men tenke over hva det er som gir oss liv, og på hva som gagner vår neste.

Det gjelder å være god, av hjertet være god, ha god smak, og tenke godt, og det gjelder å gi hverandre gode tanker. I Moseloven er der bud om hvilke dyr det er vi kan tilegne oss som føde. Det heter det om de firbeinte dyrene på marken at vi ikke skal spise dyr som ikke tygger drøv og ei heller dyr som ikke har splittede hover helt opp (3 Mos 11:3). Hva det går på, er hva vi tilegner oss som føde. Vi skal selv ikke ha slike holdninger. Vi har å være ettertenksomme hva gjelder hva vil lever etter, og omtenksomme hva gjelder vår omgang med andre. Vi har å være modne.

Vi får tenke om oss som vekster som ikke tåler hva som er av påvirkning og som til en hver tid gir sin modning til kjenne.

Vi har å være gode i utgangspunktet. En ting er nødvendig, sa Jesus (Luk 10:42), og hva som er nødvendig er å ha et heldig utgangspunkt. Et dårlig tre kan ikke bære god frukt, sa Jesus (Matt 7:18). Gode i utgangspunktet kan vi alene være om vi fullt og helt orienterer oss om Gud.

Vi minnes det andre bud;

«Du skal ikke ha andre guder enn meg.»

(2 Mos 20:3)