Hvordan henvise med APA

Det finnes mange forskjellige referansestiler. På Skedsmo vgs har vi valgt å bruke APA-stilen. Det er denne stilen som brukes mest rundt om.

Den er utviklet av American Psychological Assosiation, og er mye brukt innen mange fagområder.


APA-stilen består av to deler:

  1. En kort henvisning i parantes i selve teksten (Forfatter og år, evt. sidetall)

  2. Den fullstendige referansen i kildelisten bakerst i teksten

Sitat:

Du henviser i teksten med sitater og setter inn kilden bak sitatet. Det skilles mellom direkte og indirekte sitat:

  • Indirekte sitat: Når du lager et sammendrag, et referat eller skriver om med egne ord (parafrase) og integrerer dette inn i din tekst, blir det et sitat og det skal ha en henvisning.

  • Direkte sitat: Når du skiver av med den eksakte ordlyden fra en tekst skal du lage henvisning.


Korte og lange direkte sitat:

  • Et kort sitat er på tre linjer eller mindre. Da brukes anførselstegn i løpende tekst.

  • Et langt sitat er på tre linjer eller mer. Da brukes innrykk og enkel linjeskift uten anførselstegn.

Jeg har her lagt ut eksempler på de mest brukte/vanligste APA-referansene:

Kildekompasset.no

En veldig kjekk for å finne ut hvordan ulike kilder skal se ut og fylles inn i Zotero.

www.kildekompasset.no



Eksempel på bøker med forfattere:

Bok med 1 forfatter:

I teksten: (Renberg 2014, s. 25)

I kildelisten: Renberg,T. (2014). Angrep fra alle kanter. Oslo : Oktober


Bok med 2 forfattere

I teksten: (Øyen & Solheim, 2013 s. 24)

I litteraturlisten: Øyen, S. A. & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving: En skriveveiledning . [Oslo]: Cappelen Damm akademisk.


Bok med 3-5 forfattere

Første gang skal alle forfattere gjengis, deretter bare første forfatter et al. (et.al. betyr med flere)

I teksten:

Første gang: (Haugsgjerd, Karlsson, Løkke & Jensen, 2002)…

Neste gang: (Haugsgjerd et al., 2002)…

I litteraturlisten: Haugsgjerd, S., Karlsson, B., Løkke, J. A. & Jensen, P. (2002). Perspektiver på psykisk lidelse: Å forstå, beskrive og behandle (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.


Bok med 6-7 forfattere

I teksten oppgis kun første forfatter et al. : (Hansen et al., 2002)…

I litteraturlisten oppgis alle forfatterne: Hansen, S., Karlsson, B. G., Lien, T., Holm, J., Haug, K. R. & Jensen, P. (2002). Publisering og arkivering: En håndbok i akademisk, faglig og generell publisering . Oslo: Axa forl.

Eksempel på bøker uten forfatter:

Lag innførsel på organisasjon/utgiver/nettside. Hele navneformen med ved første henvisning. Etterpå kan du bruke forkortelsen

I teksten:

Første gang: (World Health Organization [WHO], 2000)...

Neste gang: (WHO, 2000) …

I litteraturlisten: World Health Organization. (2000). Guidelines for the treatment of malaria (2. utg.). Oslo: WHO



Bok med redaktører (Ikke forfattere)

I teksten:(Heglum & Krokan, 2011)…

I litteraturlisten: Heglum, T. & Krokan, A. K. (Red.). (2011). Med vitende og vilje: Om funksjonshemming, diskriminering og krenkelse. Oslo:

Kommuneforl.


Artikler fra leksikon, wikipedia og andre oppslagsverk skal ha innførsel på tittel, HVIS IKKE forfatter finnes:

Finnes forfatter får selvfølgelig kilden innførsel på forfatter, ikke tittel.

I teksten: (Akademi, 2015)

I litteraturlisten: Akademi. (2015, februar 22). Akademi. I Store Norske Leksikon.


Nettsider

  • Her gjelder samme regler som bøker

  • Men lesedato (dato for siste besøk) og nettadresse (URL) må oppgis i litteraturlisten.

  • Publiseringsdatoen står gjerne oppført i begynnelsen eller slutten av dokumentet. Bruk dato for siste oppdatering hvis den er tilgjengelig.

  • Dersom årstall ikke er oppgitt på nettsiden, angis dette med udatert, eller u.d..

  • Hvis det ikke finnes forfatter på nettsiden/artikkel, føres dette inn med organisasjons eller nettsidenavn. Finnes organisasjon, foretrekkes denne.

Eksempel:

I teksten:

(Høgskolen i Oslo og Akershus, udatert)

(Statistisk sentralbyrå, 2013)

I litteraturlisten:

Høgskolen i Oslo og Akershus. (udatert). Læringssenter og bibliotek. Hentet 17. februar 2015

fra http://www.hioa.no/LSB

Statistisk sentralbyrå. (2013). Forbruksundersøkelsen, 2012. Hentet 17. februar

2015 fra http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikke


Også på nett, skal artikler fra leksikon, wikipedia og andre oppslagsverk skal ha innførsel på tittel, hvis ikke forfatter finnes:

I teksten: (Akademi, 2015)

I litteraturlisten: Akademi. (2015, februar 22). Akademi. I Wikipedia. Hentet fra http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Akademi&oldid=13707208


Muntlige kilder og personlig kommunikasjon

F.eks. e-post, brev, personlig intervju, telefonsamtaler, notater fra forelesninger m.v. er regnet som personlig kommunikasjon (HiOA, 2016)

I teksten må dato være med


(D. Didriksen, personlig kommunikasjon, 17. desember, 2015)…

I litteraturlisten:

Ettersom dette er data som ikke er gjenoppdrivelige så skal denne type referanser ikke i litteraturlisten - og det er kanskje heller ikke så lurt å benytte den type kilder nettopp av den grunn. Husk at litteraturlisten kun skal inneholde dokumenterbar (etterprøvbar) informasjon.



Kilder:

HiOA, (2016, juni 10). Henvise til andre kilder - HiOA. Hentet 7. desember 2016, fra http://www.hioa.no/LSB/Kildehenvisning-APA-etc./APA-stilen/Henvise-til-andre-kilder

Knutsen, U. (2014). Litteraturhenvisninger etter APA, 6. utgave. Høgskolen i Oslo. Hentet fra http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG/kat/APA.pdf