DET SKAL VÆRE LETT Å TA RUSFRIE VALG
Den alkoholfrie bevegelsen utgjør en økende utfordring for alkoholholdige produkter og vekker bekymring i alkoholindustrien.
Siden alkoholfrie og lavalkoholholdige drikker ikke omfattes av reklameforbudet, har bryggerier og drikkevareprodusenter utnyttet muligheten til å markedsføre disse produktene i større grad enn tidligere. Likevel er det begrensninger: I Norge er det ikke tillatt å reklamere for alkoholfrie produkter dersom de har samme merke eller kjennetegn som en alkoholholdig variant. Dette betyr at markedsføring av produkter som Carlsberg 0.0 eller Heineken 0.0 ikke er lovlig. Til tross for dette prøver bryggeriene seg stadig, og ofte må Helsedirektoratet gripe inn. I land med mindre strenge reklameforbud brukes markedsføring av alkoholfrie produkter i stor skala for å opprettholde merkevarenes synlighet.
Movendi, vår paraplyorganisasjon som lenge har overvåket den globale alkoholindustrien (Big Alcohol), peker på flere utfordringer industrien nå står overfor – og hvordan den svarer:
Synkende alkoholforbruk blant unge
Flere unge velger bort alkohol av helsemessige og sosiale grunner. Industrien svarer med aggressiv markedsføring på sosiale medier, økt satsing på alkoholfrie produkter og skjulte investeringer i sterke drikker rettet mot unge.
Økt helsebevissthet og slankemedisiner
Veksten i bruken av slankemedisiner har bidratt til redusert alkoholforbruk. Som mottiltak forsøker industrien å omdefinere alkohol som en del av en "balansert livsstil" og investerer i lavkaloriprodukter, samtidig som den utfordrer forskning som kobler alkohol til fedme.
Økende bevissthet om alkoholens helsefarer
Stadig mer forskning viser en klar sammenheng mellom alkohol og alvorlige helseproblemer som kreft og hjertesykdom. Alkoholindustrien kjemper imot gjennom å motarbeide advarsler på flasker, finansiere forskning som nedtoner alkoholens skadevirkninger og utfordre helsepolitikk juridisk.
Økonomiske utfordringer
Inflasjon og økonomiske nedgangstider gjør alkohol mindre tilgjengelig for mange forbrukere. Industrien svarer med å fokusere på eksklusive kvalitetsprodukter, målrettet markedsføring mot velstående kunder og lobbyvirksomhet mot høyere alkoholskatter.
Strengere reguleringer og avgifter
Flere land skjerper alkoholpolitikken med høyere skatter, reklameforbud og strengere reguleringer. Alkoholindustrien motsetter seg dette gjennom aggressiv lobbyisme, juridiske utfordringer og strategier for å undergrave eksisterende lover.
Problemer i forsyningskjeden
Økte produksjonskostnader og klimarelaterte utfordringer påvirker industrien. For å håndtere dette skifter produsentene forsyningskilder, øker prisene og lanserer bærekraftsinitiativer – ofte anklaget for grønnvasking.
Ekspansjon til nye markeder
Med et fallende marked i vestlige land satser Big Alcohol på vekst i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Her drar de nytte av svak regulering, knytter alkohol til sosial status og undergraver helsepolitiske initiativer i lav- og mellominntektsland.
Kilde: Big Alcohol’s Growing Woes: A Systemic Crisis and the Industry’s Aggressive Response