IOGT Concordia 140 år

Den 9. september 1881 ble Losje Concordia stiftet og er i dag Lillestrøms nest eldste forening. Siden da har foreningen vært i kontinuerlig aktivitet med faste møter hver uke. For noen år siden ble navnet endret til IOGT Concordia.

Dette feiret vi med en flott festkveld torsdag 9. september 2021.

I 1881 hadde Lillestrøm nettopp blitt til. Det lille tettstedet var et typisk eksempel på samfunnsendring som følge av den industrielle revolusjon. Forlokkende muligheter for arbeid åpnet seg etter at Hovedbanen og deretter Kongsvingerbanen ble åpnet. Så ble det etablert dampsager på rekke og rad langs Nitelva.

Enslige og familier strømmet til Lillestrøm. De møtte et uferdig samfunn, et samfunn i rask utvikling.  Boforholdene og de sanitære forholdene var elendige. I deler av året kunne det være stor arbeidsledighet.  Familiene hadde gjerne store barneflokker med mange munner å mette. Samtidig måtte barna bidra med å jobbe der det var arbeid å få. 

Misbruk av alkohol bidro til å holde levestandarden nede ”Ølsalget var stort i Lillestrøm, og det var nokså enstemmig oppfatning at det var altfor mye drukkenskap på stedet. Folk søkte en avkobling fra det slitsomme og anstrengende livet de levde. Særlig var det mye fyll på lønnings- og fridagene.

Verst ser det ut til å være blant de mange sesong- og løsarbeidere”. (Hals: Lillestrøms historie b1). Fylla skapte mye bekymring, og den skapte grobunn for å etablere avholdsforeninger  på stedet.

Losje Concordia var en av de første foreningene i Lillestrøm da den ble stiftet i 1881, som en losje av IOGT. Folketallet i Lillestrøm var rundt 2000.

Det var sagbruksarbeidere og jernbanefolk som dominerte også i losjens medlemskartotek. Senere kom flere andre yrker til - både i kartotekene og i byen - telegraffolk, kjøpmenn, skomakere, ordførere. Alkoholforbruket var høyt, og var grunnlaget for stiftelsen, men dette var også i den store vekstperioden for organisasjonslivet i Norge. Folk ønsket steder å møtes, og avholdsbevegelsens ulike foreninger ble et alternativ til skjenkestuen.

Så også med Concordia.  Aktiviteten var stor.  

Barnelosjen Fram
Barnelosjen ble stiftet i 1891. Agnes Tvetermoen var leder i mange år og Betty Amundsen som begynte som som medhjelper, overtok senere som leder og fortsatte med det i 40 år. Hele Lillestrøm kjente henne og barna kalte henne tante Betty.

Det var møter, turer og teater som ble fremført i losjen. I 1951 var det barnelosjekarneval og fremføring av eventyret Lurvekari.

Musikk, sang, dans, teater
I 1896 ble musikkforeningen "Concordia" stiftet. Sangkoret "Luren" kom til i 1915 og var i aktivitet til 1950.  Ungdomslaget "Peer Gynt" kom til i 1921. De dannet seinere teatergruppen "Rebell" og leikarringen Peer Gynt. Både Musikkforeningen og leikarringen lever videre som selvstendige foreninger.

Møteaktivitet
Medlemstallet i Concordia var på sitt høyeste i 30-årene. I 1937 sto det 262 navn i medlemsprotokollene. Også på 1950 tallet opplevde Concordia oppsving i aktiviteten med en topp på 185 medlemmer i 1957.

I jubileumsåret 2011 har Concordia 91 medlemmer, mens det er 163 medlemmer i området Lillestrøm.

Concordia holder det fremdeles gående med ukentlige møter og stor aktiviteter. Ordensformen er forlatt, men de sentrale arbeidsområdene kjenner vi igjen:

• Miljøskaping – byggende og forebyggende arbeid

• Ruspolitikk

• Sosialt arbeid

• Fred, utvikling og demokrati

Glimt fra den første tiden - Orden og disiplin

Losjens møtetid ble i 1881 satt til hver lørdag kl. 20. Medlemmene ble innprentet nødvendigheten av disiplin og overholdelse av ordenens lover. Det ble innført et mulktsystem for ulike forseelser. Mulktens størrelse varierte.  Det kan således nevnes at mulkten for fravær i tre på hverandre følgende møter var fra 25 til 50 øre, for unnlatelse av å medbring losjens bøker 50 øre, for unnlatelse av å våke over syke medlemmer tre kroner, for sladderaktighet to kroner og for usømmelighet tre kroner.

Som et eksempel på datidens strenge krav, kan fortelles at et medlem under et møte henledet oppmerksomheten på ”at det var blevet ham fortalt at logens medlemmer brukte søndagene til arbeide paa, og at han vilde i al kjærlighet paalegge brødre og søstre at de ikke maatte gjøre dette , da de derved ikke alene skadet vaar gode sag, men også overtraadte Guds bud”

Kvartalskontingenten ble fastsatt til kr, 1,50 for voksne og kr. 1,00 for medlemmer under 18  år.

En opprinnelig innvielsesavgift på kr. 2,50 ble opphevet i 1884.

Mye inn og ut – og inn igjen

Et av de største problemer i de første virkeårene var de mange brudd på forpliktelsen, avholdsløftet. Det var en stadig strøm av inn- og utgående medlemmer. Ble et medlem opptatt i ett møte, hendte det at det allerede i neste møte kom klage over brudd. Om vedkommende ønsket det, kunne han bli gjenopptatt samtidig med at han ble ilagt en mulkt på 50 øre. Så gikk det bra en tid, inntil det var like galt igjen. Det hendte at enkelte ble gjenopptatt 6 – 7 og opptil 10 ganger, før de enten ble trofaste godtemplars – eller gled helt ut av rekkene. Flere ganger viste det seg at noen av dem som hadde vært ute flest ganger, til slutt ble de mest trofaste. Forholdet bedret seg etter som tiden gikk og det ble slik at brudd hørte til unntakelsene.