Olav Tryggvason, en av de mest myteomspunne skikkelsene i norsk historie, regnes som grunnleggeren av Nidaros, det som i dag er Trondheim. Grunnleggelsen i 997 var strategisk smart, og det var flere grunner til at akkurat dette stedet ble valgt.

Nidelva gav en beskyttet havn, og stedet var et naturlig knutepunkt for kontroll av handelsrutene langs kysten, det gamle Norðvegr. I tillegg ga det tilgang til ressurser fra innlandet. Det handlet også om politisk makt – et forsøk på å utfordre Ladejarlenes kontroll og etablere et kristent sentrum. På denne tiden var det også et viktig sted for handel, særlig med England og Irland.

Olav Tryggvason spilte en sentral rolle i den videre kristningen av Norge, etter Håkon den gode. Sagaene forteller at Olav ble kristen under vikingtokter i England, en overbevisning som ble forsterket under reiser til Kiev. Kiev var den gang et viktig handelssentrum mellom Skandinavia og Øst-Europa, og her møtte han Vladimir den store, som hadde innført kristendommen i regionen.

Selv om sagaene fremstiller Olav Tryggvason som en strålende helt, er det mer sannsynlig at han var en del av Væringgarden, en elitestyrke underlagt Vladimir. Mye av informasjonen om Olav Tryggvason er basert på sagaer, tekster som i større grad er myter og heltefortellinger enn historiske fakta.

Det Olav Tryggvason er mest kjent for i Trondheim, er utvilsomt grunnleggelsen av byen. Det er imidlertid lett å forveksle ham med Olav den hellige (Olav Haraldsson), noe som er forståelig når man ser på den viktige rollen Tryggvason spilte i å starte kristningen av Norge.