Håkon Sigurdsson, ofte kalt Håkon jarl, var en betydelig norsk høvding og de facto hersker over Norge fra rundt 975 til 995. Han var sønn av Sigurd Håkonsson Ladejarl og tilhørte Ladeætten, en mektig slekt med base i Trøndelag.

Bakgrunn og vei til makten

Etter at faren ble drept av Harald Gråfell i 961, overtok Håkon jarltittelen. Han søkte tilflukt hos den danske kongen Harald Blåtann og allierte seg med ham for å styrte Harald Gråfell. Etter Harald Gråfells død rundt 970, ble Håkon jarl den reelle herskeren over Norge, nominelt som vasall under Harald Blåtann, men i praksis styrte han selvstendig.

Styre og religion

Håkon jarl var en sterk tilhenger av den norrøne gudetroen og motsatte seg forsøk på kristning. Selv etter å ha blitt tvangsdøpt av Harald Blåtann rundt 975, vendte han raskt tilbake til hedendommen da han kom tilbake til Norge. Han avviste kristendommen og styrket de hedenske tradisjonene i landet.

Konflikter og allianser

Håkon jarl allierte seg med Harald Blåtann i konflikter mot den tysk-romerske keiseren Otto II rundt 973–974. Etter dette betalte han ikke lenger skatt til Danmark, noe som indikerer hans økende uavhengighet. Han beseiret også en dansk invasjonsflåte ledet av Jomsvikingene i slaget ved Hjörungavágr i 986, noe som ytterligere styrket hans posisjon.

Fall og død

I 995 mistet Håkon jarl støtten fra trønderne, samtidig som Olav Tryggvason ankom Norge med kongelige ambisjoner. Håkon ble til slutt forrådt og drept av sin egen trell, Tormod Kark, mens han gjemte seg på gården Rimul i Melhus. Etter hans død tok Olav Tryggvason makten og innledet en omfattende kristning av Norge.