Norges konger

Harald Hårfagre (ca. 850–932/933)

• Samlet Norge etter Slaget i Hafrsfjord (ca. 872).

• Overlot makten til sin sønn Eirik Blodøks før sin død.

Eirik Blodøks (ca. 895–954)

• Kjent for å ha drept flere av sine brødre for å sikre makten.

• Ble upopulær og fordrevet av sin halvbror Håkon den gode.

• Ble senere konge i York (Jorvik) før han ble drept.

Håkon den gode (ca. 920–961)

• Forsøkte å kristne Norge, men møtte motstand fra hedenske høvdinger.

• Døde etter Slaget ved Fitjar (961) mot Eirikssønnene.

Harald Gråfell (ca. 935–970)

• Sønn av Eirik Blodøks, tok makten etter Håkon den gode.

• Ble drept i en felle satt opp av Håkon jarl og Harald Blåtann.

Håkon jarl (ca. 937–995)

• Tok makten etter å ha drept Harald Gråfell.

• Styrte Norge uavhengig, men nektet å kristne landet.

• Ble drept av sin egen trell Kark da Olav Tryggvason kom til Norge.

Olav Tryggvason (ca. 968–1000)

• Ble konge i 995 etter å ha drept Håkon jarl.

• Kristnet Norge med makt og grunnla Nidaros (Trondheim).

• Ble drept i Slaget ved Svolder (1000) mot danske og svenske konger samt Ladejarlene.

Olav Haraldsson (ca. 995–1030) – Olav den hellige

• Vikinghøvding som ble konge i 1015 etter å ha drevet ut Ladejarlene.

• Fullførte kristningen av Norge og innførte kristne lover.

• Møtte motstand fra danske og norske stormenn og falt i Slaget på Stiklestad (1030).

• Ble senere helgenkåret og regnes som Norges evige konge.