Harald Gråfell, også kjent som Harald Eiriksson, var sønn av Eirik Blodøks og Gunnhild Gormsdatter. Han var konge i Norge fra rundt 960 til sin død i 970.

Bakgrunn og vei til makten

Etter farens død i 954, søkte Harald og hans brødre tilflukt hos sin onkel, den danske kongen Harald Blåtann. Med hans støtte utfordret de sin onkel, Håkon den gode, og etter flere konflikter, inkludert slaget ved Fitjar i 961 hvor Håkon ble dødelig såret, tok de makten i Norge.

Regjeringstid

Harald og hans brødre, kjent som Eirikssønnene, styrte over Vestlandet og utvidet senere sitt herredømme til Trøndelag og Hålogaland etter å ha drept Sigurd Ladejarl. Deres styre var preget av allianser med Danmark, og de anerkjente Harald Blåtann som overherre.

Tilnavnet "Gråfell"

Ifølge sagaene fikk Harald tilnavnet "Gråfell" (norrønt: Haraldr gráfeldr) etter en hendelse hvor han mottok en grå kappe laget av falsk pels fra islandske handelsmenn. Denne kappen satte en mote, og Harald ble derfor kjent som "Gråfell".

Død og etterfølgelse

I 970 ble Harald lokket til Danmark av Håkon Sigurdsson, sønn av Sigurd Ladejarl, og drept i et bakholdsangrep ved Limfjorden. Etter hans død tok Håkon Sigurdsson, med støtte fra Harald Blåtann, makten i Norge.