4 generasjoner og 233 år på Spjærholmen 43/15 - Hvaler
4 generasjoner og 233 år på Spjærholmen 43/15 - Hvaler
Utarbeidet av Svein Georg Asak
Litt om slekten og hvordan alle slektsdata er organisert.
I denne omtalen av Spjærholmen og slekten som bodde der, har jeg tatt utgangspunkt i den siste personen som eide, bodde og drev gården. Jeg har utarbeidet en slektstavle (anetre) som tar utgangspunkt i denne personen som da blir indeksperson eller proband som det også kalles.
Jeg har valgt anetavle med anenummerering etter systemet til Kekule Von Stradonitz. Dette er et system som er mest utbredt og enklest å finne frem i og forstå.
Proband (indekspersonen) er alltid det første individet, eller de personer som man går ut fra. Anenummer for menn er alltid liketall og for kvinner alltid oddetall. Personene i Stradonitzs anetavle nummereres fortløpende og proband er alltid 1. En søskenflokk kan imidlertid alle være 1 som proband. Deretter følger slekten hvor far blir 2 og mor blir 3. Farens foreldre blir 4 og 5 og morens foreldre 6 og 7. Dette er besteforeldrene til proband. Anenummeret til faren til en person blir alltid det dobbelte av denne personens anenummer.
Anenummer til moren til en person blir alltid det dobbelte av denne personens anenummer +1.
Det samme gjelder den andre veien for å finne et barn til en i anetavlen. For faren er det bare å dele anenummeret på 2, og for moren trekker man fra 1 og deler på 2 for å finne barnets anenummer i anetavlen. I tabellen nedenfor vises hvordan anenummere er organisert.