Spjærholmen - Av JAN H. IHLEBÆK
Ingress:
Med landhevningen har tre holmer med tiden blitt Spjærholmen. Den delen av holmen som idag ligger mot Asmalsund er gjerne kalt Østers. Den søndre delen er det de fleste idag benevner Spjærholmen. I tillegg har vi den nordvestre delen mot Spjærøy. Spjærholmen er lite kjent for mange, men holmen kan by på fin badestrand, kneisende klipper mot havet og en mangeartet vegetasjon.
Jeg har ofte lagt badeturene hit til Spjærholmen. Sanden på stranden er av ypperste kvalitet. Dessuten er planteriket rikt om enn preget av de rådende værforhold her ute, sier vår entusiastiske strandhugger-kollega Erling Johansen. Som vanlig bruker han sine skarpe øyne og «<leser terrenget gjennom 10.000 års-briller».
Spjær av spiss
Hva kommer Spjær-navnet av Erling?
- Det har noe med spiss å gjøre, spydspiss, noe som stikker frem. Det gjør jo Spjærholmen. Den stikker ut i sjøen med spissen pekende i retning Akerøy. Mange stedsnavn har sin opprinnelse i spydspiss-formasjonen. Buskvegetasjonen som biter seg fast på fjellsidene sydvest for brua er utrolig tett. Her er det ikke råd for mennesker å trenge seg igjennom. Vildapal, Her finner fugler sikker ly for farer. Ytterst på holmen ligger en stor rullestensstrand. Isen har lagt den igjen og den hører tydeligvis til den samme morenesonen som den på Bratteste rett øst for Spjærholmen. Vi vandrer ytterst på holmen i retning øst. Der fjellet stuper i sjøen oppdager vi en stor, nærmest sirkelformet grop i fjellet. Mange meter i diameter. - Ja, du og leserne får virkelig unnskylde, men dette er Spjærøy-ræva. Et kjent landemerke for folk som fisker utenfor her. Hvordan formasjonen er oppstått kan man vel spekulere i. Helt klart er det at forvitringen har bidratt til å danne gropen. Granitten her er ganske oppsprukket og vann og frost får arbeide ganske fritt, forteller Johansen. Vi passerer en skjellbanke på vestsiden av holmen. Den forteller sitt tydelige språk om at landet stadig hever seg.
Gårdsbruk
Vi går nordover og ned på det som for noen hundre år siden var grundtvanns-område og skilte søndre del av holmen med resten. Her ligger øyas gårdsbruk. Nå er det kun enger og litt grønnsaksdyrking på stedet. I 1843 ble bruket skilt ut fra Østre Spjær på Spjærøy. Herfra tråkket i sin tid Anders Johan Johansen stier i snøen slik at barna kunne komme seg på skolen. Vinterstid her ute var nok ingen dans på roser. sier vår kjentmann. (Min tilleggskommentar: Anders Johan Johannesen 1868-1951 var mannen til søsteren til Richard Johansen kone Hilda. Det var de som fikk kjøpt halvparten av Spjærholmen 43/17 i 1895. Så han var nok ikke alene om å tråkke snø, for på 43/15 bodde det også skolebarn)
Vikingene
- Har vikingene «rotet» i dette området? Ja, ifølge Sverres saga så flyktet han og hans menn gjennom sundet mellom Spjærøy og Spjærholmen i 1181. De hadde sett fienden komme opp Bohuslän-kysten og fant det best å komme seg vekk. Som det står i sagaen: Folk herfra er verre å komme ut for enn de verste «hedninger. Adkomsten til friarealene ytterst på Spjærholmen er enkel. Hvaler kommune har bygget en ny fin bro som fører en rett ut på den fine stranden. «Hultmann bridge» er den kalt på folkemunne. Parkeringsplassen ligger rett sydvest for Spjær. En høsttur til Spjærholmen kan anbefales på det varmeste.