En typisk Jul på Hvaler/Spjærøy i gamledager

Avisen Demokraten 23.12.1981 (Transkribert avisartikkel)

I mine guttedager begynte en med juleforberedelser cirka 14 dager før selve julaften. Det skulle vaskes i alle kroker og kriker. Alt skulle lukte rent til årets store høytid. Ettersom dagene nærmet seg, kom også sjøfolka hjem til Hvaler. Mange av fedrene rundt om, seilte nemlig på England fra mars til jul. De hadde med seg splittved og props til England, og kull og koks tilbake til Norge, forteller 84-årige Rickard Johansen til Demokraten.  

På begynnelsen av 1900-tallet var det ikke så godt med penger bortover, og ungene gledet seg til jul, for da vanket det alltid noe godt. Enkelte hadde gris på gården, som skulle slaktes til jul. 

Jeg må innrømme at det var ofte ungene ble holdt borte når grisen skulle slaktes. Du vet de hadde gått og gitt grisen mat helę året, og plutselig skulle den slaktes. Noen og enhver kunne jo gråte av mindre. 

Etter at grisen ble slaktet ble flesket saltet ned. Ellers ble det laget blodpudding, blodpølse og kjøtt. deig. Vi hadde det vi kalte for hakkeblokk. Kjøttet ble lagt mellom to store kniver som gikk opp og ned, slik at kjøttet ble hakket opp i små biter. Skikken var slik, at en skulle gå bort til naboen med en fleskebit like oppunder jul. Det var jo mange som ikke hadde gris, vet du, sier Johansen.  

Han forteller videre, at julebaksten også var et kapittel for seg. - Inne på kjøkkenet sto en gammel bakerovn. Når denne ble fyrt opp, kunne en bake 23 brød om gangen. Det var ikke snakk om noen småbakst, nel! Det var heller ikke fritt for at det siste brødet innerst i ovnen ble ganske hardt etterhvert. 

Ettersom ovnen ble kaldere, ble det bakt småkaker. I tillegg ble det bakt flatbrød eller tynnbrød, som vi kalte det. Disse ble hengt opp i store ranker for at de skulle godgjøre seg. Noen hadde bakerovnen inne på kjøkkenet, mens andre hadde den i bryggerhuset. På den tiden var det også noen som hadde jordgulv i kjøkkenet her på Hvaler. 

Baksten var en slitsom jobb for kvinnfolka. Enkelte brød ble grislet, mens andre brød skulle det være surdeig i. 

Ble det noe tid til overs fikk vi også hvetekake til jul, kan Rickard Johansen fortelle. 

Men jul besto ikke bare av gris og bakst, nei. Julegran og julenek hadde sin faste plass i feiringen. Julegrana skulle være helt opp til taket. Ungene laget papirlenker som ble hengt opp i treet. 

Juleneket ble hengt opp ute på tunet. Fuglene skulle ha et godt havrenek til jul. Ungene var fullt opptatt med å gå julebukk i dagene rundt jul. Så fort en så at folk var samlet til fest hos en eller annen nabo, vanket det nøtter og appelsiner til «lystne» unger. En laget egne masker, som gjorde at gutter ble jenter og omvendt. 

Da vi ble eldre og begynte å tenke på det sterke til jul, ble det å seile til Strømstad for å hente jule brennevinet. Det var billigere der. Slik er det visst i dag også hører jeg dem sier. Julepresanger var det lite av når jeg var ung gutt. De gavene som kom, var stort sett hjemmelagede. Det jeg husker best fra julaften var den store bollen med risengrynsgrøt. Her var det i hvert fall nok til alle. Som hovedrett julaften, var det enten ribbe eller lutefisk, sier Johansen.  

Den spreke steinhuggeren kan også fortelle at det ble kanefart på Hvaler hvis snøen lå. På Spjær var det fem eller seks hester på storgårdene, og ved høytider ble sleden spent for, og det bar avgårde bortetter veiene. 

I disse tidene var det også store juletrefester. På det gamle sjømanns lokalet var det stuvende fullt av unger, og jubelen ville ingen ende ta når det ble delt ut godteri. Ungene hadde også ofte jobben med å ta pynten av julegrana. Vel og merke lang tid etter jul. Det var liksom opplest og vedtatt det, at grana skulle stå lenge.  Og så begynte den harde hverdag igjen for Hvaler Folket. For Rickard Johansen og hans kolleger var det steinhugging fra tidlig morgen til seine kveld. Det var ikke rart at Hvaler- folket kostet på seg i julehelga. *

Bruk glidebryteren på høyre side for å bla i artikkelen fra Kystmuseet Hvaler