Det skilles mellom bindende og rådgivende folkeavstemninger.
I en bindende folkeavstemning avgjøres det politiske vedtaket som er ute til avstemning av et flertall i folkeavstemningen etter de reglene som gjelder for folkeavstemninger. En rådgivende folkeavstemning er et redskap for å gi velgerne en mulighet til å komme med sitt syn på et politisk spørsmål, selv om vedtaket endelig fattes av politikerne.
Normalt forventes det at politikerne følger det rådet de får i en rådgivende folkeavstemning.
Et samlet Storting hadde et klart ja-flertall før folkeavstemningene om norsk medlemskap i EEC/EU i 1972 og 1994. Resultatet av begge avstemningene ble nei. Det finnes imidlertid eksempler på at politikere ikke har fulgt rådgivende folkeavstemninger. I 1958 stemte for eksempel et overveldende flertall av de svenske velgerne nei til høyrekjøring, men Riksdagen valgte likevel å innføre høyrekjøring noen år senere. Heller ikke folkeavstemningen i 1980, der det ble et flertall for å avvikle kjernekraften innen 2010, har blitt fulgt.
Kilde: Wikipedia