Nasjonal Sikkerhets-politikk

Har Norge et tidsmessig forsvarlig Forsvar med Beredskap og Sikkerhetshåndtering i krisesituasjoner?

Innledning:

Norge må regnes som en av verdens tryggeste land å bo i, men vi er likevel svært sårbare. Vi lever i et trygt og stabilt samfunn der vi er vant til at det meste fungerer som det skal.

Livet i Norge er imidlertid helt avhengig av blant annet strøm, vann, mat, transport og elektronisk kommunikasjon(e-kom) sammen med et velfungerende helsesystem.


Nettopp dette er i dag vår største sårbarhet!

Dette blir vi minnet på gjennom dagens stadige terror-episoder/trusler, ustabile utenlandske krigsherjinger og en global covid-pandemi samt stadig hyppigere dataangrep mot offentlige og private databaser fra fremmede makter.

Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel våre nødvendighetsgoder som strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer. Truslene gjennom moderne biologisk krigføring og pandemier som setter samfunnet ut av spill, er nå også reelle og åpenbare.

Noe privat og egenhåndtert beredskap er selvfølgelig viktig, men selve samfunnsberedskapens krisehåndtering er det i dag mer og mer viktig å ta høyde for å kunne håndtere best mulig.

Forbedringer i det norske forsvar og beredskapen må bygges med tanken om at har vi ikke et velfungerende forsvar og beredskap, har vi heller ikke en velfungerende velferdsstat.

Den norske friheten har imidlertid hatt en høy pris, ofte med livet som innsats fra våre borgere. Velferdsøkning i form av stor frihet og økt materiell levestandard er ivaretatt allerede gjennom flere generasjoner.

Vår frihet må ikke tas for gitt, noe som også våre nye landsmenn og kvinner som ønsker å være en integrert del av vårt norske samfunn, må ta inn over seg. Utenlandsk smittetrykk er et nytt og viktig forsvars- og beredskapsområde.

Den norske dugnadsånden er en viktig del av den norske integreringspolitikken som derfor innbefatter ikke bare opplæring i det norske språk og samfunn. En nødvendig reell integrering krever at man ønsker å bli en fungerende del av vårt samfunn som en helhet ved å ta ansvar og være med på å bygge et bedre, tryggere og sterkere samfunn uansett om det er gode eller dårligere tider. Skal man bli en likeverdig samfunnsborger av det norske samfunnet, så må samfunnstjeneste være like naturlig som å lære seg norsk.

Det norsk forsvars- og beredskaps-tjenesten skal forsvare og trygge Norge som nasjon i krise gjennom flere former for samfunnstjeneste. Ivareta alle former for nasjonale infrastrukturer, logistikk, strømforsyning, vannforsyning, matforsyning, helsetjenester etc .

Det er Ikke bare vedlikehold av det etablerte som er viktig, men også det å benytte ny kunnskap og teknologi for å forbedre forsvars- og beredskapsevnen. Alt dette skal være grobunnen for norsk identitet og en forutsetningen for en selvstendig nasjon.

At man da har et klart skille mellom hva som er samfunnets FORVALTNINGS-ansvar, og hva som er tradisjonell NÆRINGS-virksomhet, burde være åpenbart. Dette skal utdypes nærmere i siste avsnitt “ Forvaltning vs Næring”.

Elektriske anlegg, utstyr og elektronisk kommunikasjon brukes i stor utstrekning av alle beredskapsaktørene. Dette omfatter fast infrastruktur, mobilt utstyr og utstyr i kjøretøy, fartøy og luftfartøy samt medisinsk utstyr og medisiner.

Kraftforsyning og kommunikasjon er avgjørende i nesten alle operasjoner. Brukt i krisesituasjoner medfører dette spesielle behov og forutsetninger, som følge av bruksmønster og operasjonsmiljø.

Ny komite for forsvar og beredskap: (NK 500)

Kilde NEK: Webinar – Etablering av Komite for Forsvar og Beredskap

Foto: Julie K. Johansen/ Forsvaret

NEK (Norsk Elektroteknisk Komite) holdt et webinar 11. mai vedrørende den nyopprettede standardiseringskomiteen NK 500 “Forsvar og Beredskap” som vil være en arena for samarbeid, erfaringsutveksling og standardisering for beredskapsaktørene og industrien.

  • Drivkraften bak initiativet er primært å styrke beredskapsaktørenes operative evne, sier fagsjef for komiteen, Kristoffer Gjertsen. Men dette arbeidet vil også komme industrien til gode gjennom tydelige og forutsigbare krav og oppfølging ved anskaffelser, sier han.

Beredskapsaktørene bruker elektriske anlegg, utstyr og elektronisk kommunikasjon i stor utstrekning, inkludert fast infrastruktur og mobilt utstyr. Kraftforsyning og kommunikasjon er avgjørende i nesten alle operasjoner.

  • Gjennom standardisering kan vi sørge for tilstrekkelig funksjonalitet og pålitelighet for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og kunne respondere effektivt ved en beredskapssituasjon. Referanse til standard i kravspesifikasjoner betyr effektive anskaffelser og færre konflikter, sier Gjertsen.

Bruk i krisesituasjoner medfører spesielle behov og forutsetninger, som følge av bruksmønster og operasjonsmiljø. Dette er ikke nødvendigvis ivaretatt fullt ut i sivile standarder. Hvordan man imøtekommer dette blir en viktig del av arbeidet til den nye komiteen. Det er også et stort gevinstpotensial ved å bruke standarder mer effektivt.

NEK er i dialog med sentrale myndighetsaktører som:

  • Forsvarsmateriell

  • Forsvarsbygg

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

  • Sivilforsvaret

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

  • Nå starter arbeidet med å informere leverandørindustrien og andre, slik at de rette aktørene får mulighet for å delta i en viktig fase, sier Gjertsen.

En av de første oppgavene til komiteen vil være utforming av mandatet. Det er viktig at medlemmene i komiteen selv utformer mandatet, da det er deres behov som skal

være styrende, sier han.


NEK vil bidra med å skape forbindelser og fremdrift i oppstarten og vil ta rollen som sekretær i komiteen. Sekretariatsansvaret innebærer å sørge for gode prosesser i tråd med de etiske retningslinjene som danner grunnlaget for standardisering.

Forvaltning vs Næring:

For våre politikere og deres ombudsrolle er det essensielt å forstå forskjellen på den nasjonale Forvaltningsrollen, og hva som er et konkurrerende næringsliv sine oppgaver.

Spesielt under en samfunnskrise må både roller, ansvar og myndighet avklares og defineres.

Forvaltning av våre nasjonale infrastrukturer (strøm, vann, vei, bane, elektronisk kommunikasjon samt vitale data) og naturressurser (vannreservoarer, selvforsyning matforråd, mm) er åpenbare offentlige forvaltningsoppgaver.

Beredskapsmessig skjedde det en nasjonal skandale i kraft av “New Public Management” innføringen i offentlig sektor på tidlig 90-tallet med dereguleringen av kraft- og telemarkedet hvor disse åpenbare offentlige forvaltningsoppgavene ble transformert til private foretaksmodeller. Samfunnets viktigste forvaltningsoppgaver ble splittet opp i individuelle profittbaserte foretak uten å ta hensyn til nasjonens beredskaps- og samfunnsansvar.

I den senere tid har det norske folk også mistet kontrollen over vår viktigste beredskapsfunksjon gjennom Norges suverene vannkraft som dagens Storting nå har overført kontrollen av til Acer/ESA. Vår elektroniske kommunikasjonsinfrastruktur er heller ikke forvaltet av det offentlige lenger, men av et utall private utenlandske og nasjonale private aktører. Vårt behov for en nasjonal beredskap er ikke lenger sikret fordi strømmen fra vår tidligere stabile vannkraft nå selges unna internasjonalt til høyeste pris og dermed tapper våre beredskapsreservoarer av vannmagasiner. Denne globaliseringspolitikk som i dag utøves av våre Stortingspolitikere, avnasjonaliserer samfunnets forvaltningsoppgaver og er blitt en av de største sårbarhetssituasjoner for nasjonen Norge. At våre politikere ikke lenger forvalter og vedlikeholder nasjonens sikkerhets- og beredskapsfunksjoner, kan bli katastrofalt for Norge i kommende kriser.

Politisk må Norge nå få politikere som setter Norge først og setter reelt forsvar og beredskap på agendaen!

--

Hans A. Kielland Aanesen

Leder for Folkeaksjonen



BEREDSKAP - SIKKERHET

En fortsatt usikker situasjon i verden gjør det viktig at Norge har et sterkt og relevant forsvar. NATO er Norges viktigste alliansepartner, og Norge bør derfor å oppfylle kravet til bidrag. Det er også viktig at totalforsvaret i form av Heimevernet, Sivilforsvaret, politi, helsevesen m.fl styrkes og koordineres bedre for å kunne håndtere interne utfordringer som terror, naturkatastrofer, pandemier mv.


VÅRE KRAV:

  • Forsvaret må styrkes for å gjøres sterkt og relevant. Det må være et mål at Norge som forutsatt bidrar til NATO med 2 % av BNP.

  • Heimevernet, Sivilforsvaret og politiet må følges opp med nødvendige bevilgninger.

  • Det må legges opp til et bedre og mer koordinert samarbeid mellom Forsvaret, Heimevernet, Sivilforsvaret og politiet m.fl., og det må tilstrebes en profesjonalisering av ledelsen av disse viktige funksjonene, fra departement og ned, hevet over kjønnshensyn og politiske preferanser.

  • Det må innføres allmenn verneplikt. Kriterier for deltakelse må sikre at vernepliktige setter norske interesser høyere enn andre verdier, f.eks avvikende religiøse interesser. De som ikke kan være vernepliktige, må forpliktes til å utføre samfunnstjeneste.

  • Tiltak må iverksettes for å hindre ID-tyveri og hacking.