Etter vår mening har politikerne altfor lett for å øke skatter og avgifter for å finansiere det offentliges drifts- og investeringskostnader. Samtidig synes det ofte å foregå en sløsing av offentlige midler til flere diskutable prosjekter innen og utenlands. Norge har den relativt største offentlige sektor i Vesten, og den har også vokst kraftig under dagens regjering. Det er altfor sjelden at det diskuteres kostnadsbesparelser og rasjonaliseringstiltak.
Det må arbeides for lavere skatter og reduksjon av avgifter og offentlige inngrep. Skattekutt må gjennomføres fra bunn (lave inntekter) og oppover, og ikke motsatt.
Arveavgiften må fortsatt forbli fjernet.
Det bør innføres flat inntektsskatt (f.eks 22 %).
Innfasing av merverdiavgift på el-biler bør fremskyndes, slik at midler skaffes til veie for finansiering av tiltak som er fordelaktig for større trafikantgrupper.
Om mulig bør det innføres bestemmelse som hindrer kommunene i å kreve eiendomsskatt.
Det må innføres skatteregler som sikrer at internasjonale konserner må betale skatt til det/de land de driver sin virksomhet i.
Det må foretas en kritisk gjennomgang av hva det offentlige bevilger midler til. Det må informeres og begrunnes bedre om hva det offentlige bevilger midler til. Flere større bevilgninger må bli gjenstand for Stortingsbehandling.
Tiltak som fremmer bærekraft (herunder miljø og økonomi), og en god sirkulærøkonomi må prioriteres høyt.
Klimatiltak som CO2-fangst og elektrifisering av offshoreinstallasjoner er ekstremt kostbare og høyst diskutable og bør ikke gjennomføres uten bedre vitenskapelig belegg.
Omfanget av ulike former for innvandring til Norge avhenger av situasjonen ute i verden, internasjonale bestemmelser og hvordan norske myndighet takler dette. Uansett representerer kostnadene knyttet til innvandring allerede urovekkende høye beløp for Norge, noe som bare vil stige i årene som kommer. Dette sammen med økte pensjonskostnader og eventuelt reduserte oljeinntekter mm. vil resultere i at den norske økonomien ikke er bærekraftig på sikt. Det må derfor føres en strengere politikk enn til nå, hva gjelder innvandring.
Det må innføres innvandringspause for å styrke integreringen.
Utvisninger av ikke legitime innvandrere må trappes opp i henhold til bestemte kriterier.
Det innføres krav om signering av samfunnskontrakt for alle som får opphold i Norge. Brudd på dette må kunne medføre utvisning.
Det innføres regel om at kun de som har søkt om asyl før de kommer til Norge, vil få sin sak behandlet, og at andre utvises.
Innvandrere som gjentagende ganger utfører kriminelle handlinger (f.eks generelt mer enn 2, og også ved engangsforeteelser over en gitt alvorlighetsgrad) må utvises og ikke få bli i landet.
Det må innføres forbud mot "konehenting" i utlandet.
Det må forbys all religiøs betinget agitering mot Norge og vestlig kultur, samt aktivitet som er ment for å hindre "fornorsking". Overtredelse bør medføre utvisning.
Det må innføres effektiv håndheving av forbud mot flerkoneri, enten ekteskapet er inngått iht norsk lov, eller annen lov. Brudd bør medføre utvisning.
Det må innføres forbud mot at utlendinger får drive med tigging i Norge.
Ved mottak av flyktninger bør det prioriteres mottak av flyktninger med kultur mest mulig lik vår vestlige/kristne kultur. Andre bør i størst mulig grad henvises til land med kultur lik deres egen kulturforståelse.
Det må bli slutt på all offentlig støtte til fremme av udemokratiske religioner og ideologier.