Nasjonal ressursforvaltning

Krav til et nasjonalt forvaltet Infrastruktur-Departement

INFRASTRUKTURDEPARTEMENT: ( Det som skal "lime" samfunnet vårt sammen)

Godt utbygde og koordinerte infrastrukturer i bred forstand er av vital betydning for kostnadseffektiv drift og utvikling av moderne samfunn. Det kan dreie seg om infrastrukturer som f.eks veier, vannforsyning, elektriske kraftnett, datanett mv. I Norge i dag finnes det ikke noen som har et tilstrekkelig overordnet ansvar for helheten i dette. Det offentlige har gjennom stat, fylkeskommuner og kommuner ansvar for noe, mens en rekke private aktører tar seg av andre deler, f.eks utbygging av bredbåndnett for TV-signaler og Internett.

Pga manglende overordnet ansvar og koordinering blir det ofte foretatt investeringer i parallelle nett, noe som medfører unødvendig sløsing med økonomiske ressurser og unødvendige naturinngrep. En annen uheldig side ved dette er at forbrukerne/kundene blir låst opp til en enkelt leverandørs nett fremfor å kunne velge leveranse fra flere leverandører som benytter et felles nett i offentlig regi.

For å få orden på dette er det ønskelig med et overordnet offentlig organ, som skal ha ansvaret for kostnadseffektiv planlegging, utbygging, drift, vedlikehold og videreutvikling av nødvendige infrastrukturer i landet; investeringer som av karakter er av omfattende og langsiktig art. Private aktører skal kunne leie rett til å bruke disse infrastrukturene til utøvelse av egen næringsvirksomhet. Det offentlige kan også utnytte infrastrukturene til leveranse av egne tjenester. Det er imidlertid da viktig, at dersom disse tjenestene er i konkurranse med private aktørers tilbud, må bruken skje på like konkurransemessige vilkår.

VÅRT KRAV:

Det må etableres et Infrastrukturdepartement som får ansvar for kostnadseffektiv planlegging, utbygging, drift, vedlikehold og utvikling av nasjonale infrastrukturer i Norge. Private aktører skal kunne leie tilgang for bruk til egen forretningsmessig virksomhet. Dersom det offentlige skal benytte infrastrukturen til leveranse av egne tjenester, må dette skje på samme betingelser som for private aktører for å unngå konkurransevridning.

OFFENTLIGE IKT-LØSNINGER, ANSKAFFELSER OG ROLLER (Norges Informasjonsmotorvei)

Så langt har praksis innenfor offentlig sektor vært, at man som regel har valgt store multinasjonale IT-giganter til å stå for totalløsninger bestående av programvareutvikling, forvaltning av data og eierskap til dataene. Disse selskapene har egne låste proprietære standarder for det de utvikler. Som følge av dette får såvel bestilleren offentlig sektor og dets sluttbrukere begrenset tilgang og eierskap til dataene. Dette er svært uheldig med tanke på datasikkerhet og offentlig sektors mulighet for bruk av dataene. Proprietære løsninger gir leverandørene nærmest en monopollignende posisjon overfor offentlig sektor ved senere bruk og vedlikehold av dataene, noe som igjen muliggjør at leverandørene kan presse prisen opp.

VÅRT KRAV:

Et mangfold av IT-selskaper, og ikke bare de store multinasjonale, må kunne konkurrere om leveranse av programvare til offentlig sektor. Offentlig sektor, som bestiller og betaler, må selv stå som eier og forvalter av dataene i databasene enten det dreier seg om åpne internasjonale eller nasjonale standarder. Nye data som innhentes etterhvert, vil da med enkelthet kunne akkumuleres inn i databasene uten høye kostnader. Denne løsningen medfører dessuten høy datasikkerhet da dataene ikke tilflyter IT-utviklerselskapene, men kan presenteres avskilt for sluttbrukere som forvaltningen eller enkeltpersoner (persondata).

SAMFERDSEL

Effektive og trygge samferdselsmuligheter er meget viktig både for enkeltpersoner og næringslivet. Som følge av Norges topografi er utbyggingen kostbar, noe det er forståelse for blant folk flest. Imidlertid mener mange at vel mye av kostnadene nå veltes over på trafikantene (bompenger), og at kostnadene heller burde tas over statsbudsjettet. Det er ønske om å gjennomføre tiltak for få mer av godstransporten over fra bil til bane og båt.

VÅRE KRAV:

Eksisterende bompengeopplegg avvikles, og at nye må ikke innføres.
Veiprosjekter, broer, tunneler etc som ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlige, og som ofte medfører uakseptabelt høye kostnader for det offentlige og/eller trafikantene bør ikke gjennomføres.
Urimelige transportkostnader, f.eks høye fergetakster, som på sikt kan medføre avfolkning av distrikter, må reduseres.
Det må ikke innføres veiprising som bare blir å betrakte som en ekstra skatt for brukerne.
Viktige investeringer innenfor jernbanesektoren må gjennomføres.
Det må gjennomføres tiltak for at mer av godstransporten overføres fra bil til bane og båt.
T-baneutbygging i Oslo og andre storbyer må fremskyndes.
En Ring 4 rundt Oslo må etableres for å redusere unødvendig gjennomgangstrafikk i Oslo. (Også i andre storbyer)
Beboerparkeringsordningen i Oslo og andre storbyer må evalueres og revideres/fjernes.
Det må innføres regel om at parkeringsplasser på gateplan som fjernes, må erstattes med nye, gjerne i parkeringshus.
Rygge flyplass bør tas i bruk igjen i stedet for evt ny rullebane på Gardermoen.
Varigheten for særordninger ved bruk av el-biler (bompenger, parkering, bruk av kollektivfelt) må vurderes.
Det må bygges flere innfartsparkeringsanlegg.

Nasjonal ressursforvaltning

Norge bør bare delta i globale satsinger slik som verv i internasjonale organisasjoner og prosjekter dersom dette er klart og udiskutabelt formålstjenlig for Norges interesser på kort og lang sikt.Norge bør bare delta i globale satsinger slik som verv i internasjonale organisasjoner og prosjekter dersom dette er klart og udiskutabelt formålstjenlig for Norges interesser på kort og lang sikt.Norge bør bare delta i globale satsinger slik som verv i internasjonale organisasjoner og prosjekter dersom dette er klart og udiskutabelt formålstjenlig for Norges interesser på kort og lang sikt.Norge bør bare delta i globale satsinger slik som verv i internasjonale organisasjoner og prosjekter dersom dette er klart og udiskutabelt formålstjenlig for Norges interesser på kort og lang sikt.Norge bør bare delta i globale satsinger slik som verv i internasjonale organisasjoner og prosjekter dersom dette er klart og udiskutabelt formålstjenlig for Norges interesser på kort og lang sikt.Norge bør bare delta i globale satsinger slik som verv i internasjonale organisasjoner og prosjekter dersom dette er klart og udiskutabelt formålstjenlig for Norges interesser på kort og lang sikt.Norge bør bare delta i globale satsinger slik som verv i internasjonale organisasjoner og prosjekter dersom dette er klart og udiskutabelt formålstjenlig for Norges interesser på kort og lang sikt.Norge bør bare delta i globale satsinger slik som verv i internasjonale organisasjoner og prosjekter dersom dette er klart og udiskutabelt formålstjenlig for Norges interesser på kort og lang sikt.Norge bør bare delta i globale satsinger slik som verv i internasjonale organisasjoner og prosjekter dersom dette er klart og udiskutabelt formålstjenlig for Norges interesser på kort og lang sikt.

Nasjonal ressursforvaltning

ENERGI - RESSURSER
Sikker tilførsel av tilstrekkelig energi er avgjørende for norske forbrukere og næringsliv. Høyest mulig selvforsyningsgrad til enhver tid er viktig. Rent vann blir mer og mer en knapphetsressurs på verdensbasis. Det er viktig at Norge tar vare på denne ressursen og ikke gir bort eierskap og bruksrett til noen. Vannet må være et offentlig eie.
VÅRE KRAV:
Det må innføres forbud mot etablering av flere overføringskabler for strøm til utlandet.
Det må ikke være tillatt å eksportere strøm til utlandet når dette forutsetter tapping av norske vannmagasiner så lenge disse ikke er fulle.
Det må innføres hjemfallsrett til norsk offentlig eierskap av alle kraftproduksjonsanlegg, evt med unntak av norskeide småkraftanlegg.
Det må innføres forbud mot utenlandsk eierskap til nye kraftproduksjonsanlegg (vann, vind, sol mv.) i Norge.
Det må ikke gis tillatelse til utbygging av vindkraftanlegg da slike fører til katastrofale og permanente naturinngrep. Den norske naturen er en unik ressurs både som rekreasjonsområde for nordmenn og som trekkplaster for å få turister til Norge.
Det må satses på modernisering av eksisterende vannkraftanlegg.
Det må satses på utbygging av kraftverk som kan bruke torium som brensel.
Det må nedfelles regler om at vannressursene i Norge skal eies av det offentlige.
Politikernes adgang til å inngå avtaler med store konsekvenser for Norge må vesentlig reduseres. Det bør i fremtiden gjennomføres årlige folkeavstemminger i viktige saker, samt ekstraordinære avstemminger ved behov. Dette bør kunne gjøres enkelt og sikkert elektronisk via ID-porten.
Det må gjennomføres en grundig gjennomgang av EØS-avtalen og underliggende avtaler, hva gjelder fordeler og ulemper for norske interesser. ACER-avtalen må sies opp. Ytterligere overføringskabler må ikke bygges. Norge må sikre seg rettighetene til norske vannkraft- og andre energiressurser. EØS-avtalen må reforhandles, eventuelt sies opp. Vi er sikre på at mange land vil være interessert i samarbeid, f.eks handelsavtaler, med Norge som kan levere "ren" gass, olje og fisk. UK er en viktig handels- og samarbeidspartner for Norge. BREXIT medfører at Norge straks må inngå bilaterale avtaler med UK, da UK fortsatt vil være en viktig partner for Norge. Nye eller utvidede avtaler med andre land utenfor EU/EØS, som f.eks USA og Brasil, må vurderes.

LANDBRUKET, VAREHANDEL MED MAT, FISKEOPPDRETT, DYREVELFERD

Det synes å være en allmenn enighet om at tilstrekkelig selvforsyningsgrad er ønskelig, og at landbruket er en viktig faktor for å opprettholde spredt bosetting i Norge. Type produksjon er og vil være et diskusjonstema.

Stor og stadig økende grensehandel er en utfordring både for norske produsenter og handelsstand.

VÅRE KRAV:

Jordvernet må styrkes, slik at matjord ikke bygges ned.
Det må tilstrebes bedre balanse mellom norsk produksjon og etterspørsel av mat.
Konkurranseevnen og økonomien til norske produsenter og selgere av mat og drikke må styrkes gjennom tiltak som gir minsket grensehandel. Tiltak kan være reduksjon i særnorske avgifter på f.eks sukker og alkohol.
Kompensasjonen til aktører innenfor pelsdyrnæringen som må avvikle driften som følge av forbudet mot slik virksomhet, må eventuelt vurderes pånytt for å sikre rimelig kompensasjon.
Det må nedsettes et utvalg som kan vurdere om og hvorledes eiere av fiskeoppdrettsanlegg bør beskattes for bruk av vår felles eiendom havet.
Mange stygge hendelser med mishandling av dyr taler for at dyrepolitiet styrkes, og at hyppigere inspeksjon av alt kommersielt dyrehold innføres umiddelbart.
Kjæledyr som hunder og katter kan forvolde stor skade på andre dyr (eks rådyr, fugler) dersom eierne ikke har dem under kontroll. Det bør derfor innføres regler om at kjæledyr må utstyres med chip. Dette vil ansvarliggjøre eierne til å passe bedre på dyrene sine.

LEDERLØNNINGER

Det har i den senere tiden vært mye diskusjon om at lønningene (samt bonusordninger og etterlønn) for ledere i det offentlige og offentlige eide selskaper er for høye og kan virke lønnsdrivende, noe som bryter med gjeldende prinsipp for lønnsfastsettelse (markedslønn) og menigmanns rettferdighetsoppfatning. Dette strider mot det norske prinsippet om måtehold, mener mange. Mange mener at lønnen ikke bør overstige statsministerens lønn.

VÅRT KRAV:

Det må gjennomføres tiltak, slik at lederlønninger i det offentlige og offentlig eide selskaper ikke overstige statsministerens lønn.

ANDRE KRAV:

Kontanter skal fortsatt skal være lovlig og mulig betalingsmiddel.
Bankene bør ikke ha lov til å fastsette lånevilkår ut fra klimaeffekt.
Det må foretas en realistisk klimasatsing og bekjempelse av klimahysteriet.
Det er viktig å øke satsingen på rassikring.
FM-nettet må opprettholdes, og de som sender over FM-nettet, må få samme mulighet til inntekter fra reklame, som de som sender over DAB og og Internett.
Viktige politiske saker må i større grad bli avgjort gjennom et folkedemokrati, dvs digitale folkeavstemminger.
Det må stilles mye strengere kompetansekrav til statsråder. Relevant erfaring og utdannelse må kreves. Dette bør også gjelde embedsmenn. Enhver kvotering til slike stillinger må unngås.
Det må sikres politisk nøytral informasjon fra riksmedier. NRK må pålegges reell politisk nøytralitet ved f.eks plikt til å dekke verdensbegivenheter uten politisk siling av saker og temaer, ensidige beskrivelser av hendelser, politisk ensidig sammensatte diskusjonsfora etc. Budsjettet til rikskringkasteren bør kuttes med ca 50 %. Dersom NRK ikke etterkommer pålegg, må ledelsen byttes ut. Øvrige medarbeidere som ikke klarer å være nøytrale, må få en advarsel og deretter byttes ut dersom de ikke skjerper seg.
Pressestøtte/mediestøtte virker politisk konserverende, korrumperende og konkurransevridende og bør avskaffes.

Google Sites

Report abuse