Den tilpassede opplæringen er sentral, da den sikrer at opplæringen tilpasses både etter erfaring og bakgrunn(Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 159).  Tilpasset opplæring gjør sånn at alle elever opplever at de har en naturlig plass i felleskapet. Skolen skal arbeide mot å romme alle elever uansett sosial, språklig, kulturell, funksjonsnivå eller funksjonsbakgrunn (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 160). Dette betyr at alle i norsk skole skal føle seg inkludert til å lære og utvikle seg faglig og sosialt. 

For å oppnå en tilpasset og inkluderende opplæring er det fire viktige dimensjoner som må ivaretas: Fellesskap, deltakelse, demokratisering og utbytte. Disse dimensjonene gir rammer for inkludering og tilpasset opplæring der alle elever får en opplæring som er tilpasset, samtidig som utfordringer er tilknyttet felleskap, deltakelse og demokratisering blir ivaretatt (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 137-138).

Flytsonen: 

I et godt og optimalt læringsmiljø får elevene utnytte sine ressurser og de blir naturlig interessert og engasjert i læringsarbeidet, samtidig som de yter sitt beste. I denne sammenhengen kan vi bruke begrepet "flyt" (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 139). Flyt beskriver en tilstand der eleven er dypt engasjert i en aktivitet som de mestrer på et så høyt nivå at oppgaven virker lett og samtidig oppleves aktiviteten utfordrende og spennende nok til at personen glemmer tid og sted (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 139).

Elever som har begrenset kunnskap på et bestemt område og samtidig møter svært utfordrende oppgaver, befinner seg utenfor det optimale læringsområdet, dette kan føre til angst (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 140). På den andre siden kan elever med gode fagkunnskaper som ikke møter tilstrekkelig utfordring også ende opp utenfor det optimale læringsområdet, noe som ofte resulterer i kjedsomhet (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 140). For eksempel har eleven Even utmerkede resultater og kunnskaper i mattematikk. Even må løse oppgaver som ikke gir han utfordring, dette resulterer i at han senker ned tempoet og kjeder seg i timene. Da erfarer ikke Even noe flyt i mattematikk og blir demotivert og ikke engasjert i et fag han egentlig liker godt (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 140). 

Læringsledelse

Enkelt forklart handler læringsledelse om hvordan skoleledelsen og lærere samarbeider for å organisere og støtte elevenes læring. Dette innebærer å lage en kultur for organisering og planlegging av undervisning, positivt formulerte regler, gode rutiner og en positiv relasjon mellom lærer og elev som hele tiden forbereder undervisningen og læringsmiljøet for eleven. (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 128). Lærerne fokuserer da på å utvikle elevens faglige prestasjoner og personlige utvikling ved å gi det som trengs for å oppnå det læringsutbytte de skal få fra opplæringen i skolen. I dagens læreplan, LK20, er læringsutbyttet for elevene beskrevet gjennom kompetansemål.  Denne planen gir lærerne pedagogisk frihet med at de kan velge de arbeidsmetodene de ønsker for å nå kompetansemålene. (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 150.)