I kognitiv læringsteori er det de indre, kognitive prosessene, det vil si menneskets tankevirksomhet, som er utgangspunktet for å forstå læring. (Lyngsnes & Rismark, 2020, s.57 ) Innen kognitiv læringsteori finner vi også organisering som går ut på ifølge Lyngsnes og Rismakr at Piaget mener det er naturgitt hos mennesket at vi organiserer tankeprosessene i det han kaller kognitive strukturer. skjemaene er de kognitive strukturene som inneholder den erfaringen og kunnskapen og de tenkemåtene hvert enkelt menneske er i besitellse av. (Lyngsnes & Rismark, 2020, s.58 ) I tillegg finner vi også figurativ og operasjonell kunnskap som er beskrevet som Figurativ kunnskap er fakta, detaljer og informasjon som ikke er relatert til noe skjema. Dette er kunnskap som kan gjentas, men ikke anvendes i nye situasjoner. Operasjonell kunnskap er derimot resultat av en læringsprosess som består av assimilasjon og akkommodasjon. Denne er relatert til skjemaer og er dermed mer anvendbar og varig. Slik kunnskap kan man operere med i nye sammenhenger. (Lyngsnes & Rismark, 2020, s. 61)

Sosiokulturell læringsteori skiller seg klart fra Piagets kognitive teori når det gjelder synet på hvilken rolle språk og sosial samhandling spiller i læringssamenheng. Sosiokulturell læringsteori setter sosial samhandling med språklig aktivitet i sentrum i læringssammenheng. (Lyngsnes & Rismark, 2020, s.63 )

 Innenfor sosiokulturell læringsteori finner vi det kjente begrepet den nærmeste utviklingssonen den handler om at Denne sonen er området mellom det eleven kan klare alene, og det han eller hun kan greie med hjelp fra andre. I den nærmeste utviklingssonen kan ikke eleven løse et problem alene, men kan klare det ved hjelp av andre med mer kompetanse enn eleven selv. Det trengs noen til å peke på kritiske faktorer, lage strukturer, stille spørsmål som hjelper en videre i tenkningen, påminnelser og hjelp til å holde motivasjon og arbeidsmoralen oppe. (Lyngsnes & Rismark, 2020, s.64 )

Læring som deltakelse er ifølge Lyngsnes og Rismark hovedsøkelyset rettes mot aktivitet, deltakelse, og praksisfelleskap. Hovedmålet for den som skal lære, er knyttet til det å delta i ulike former for aktivitet. Læring som deltakelse bygger på Vygotskys teorier om at kulturelle verktøy er viktige for menneskers læring.(Lyngsnes & Rismark,2020,s.71)