Læreplan

Hva er en læreplan?

Forståelsen av hva en læreplan er varierer mellom ulike didaktikktradisjoner (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 142). Vi har en snever forståelse som definerer læreplan som en skreven tekst, altså selve læreplandokumentet slik det er vedtatt, og det er denne forståelsen vi har av den norske læreplanen. Vi har også en vid forståelse, begrepet curriculum, som sier at det som skjer i praksis i undervisnings- og læringssituasjonen også er en del av læreplanen i tillegg til det vedtatte dokumentet (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 141). De fleste læreplaner forholder seg til læreforutsetninger og rammene for opplæringen, som er de samme elementene som inngår i den didaktiske relasjonmodellen (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 149).

Bildet er hentet fra Canva.

Læreplanen i Norge

I vår didaktiske tradisjon oppfattes læreplanen som en skreven tekst i form av et vedtatt dokument. Læreplanene våre gir uttrykk for intensjoner og planer for opplæringen, de utgjør en plan for hva som skal læres. Læreplanen i Norge er nasjonalt gitt og vedtatt ved stortinget. På den måten gis alle elever i hele landet et likeverdig tilbud til utdanning (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 142). Dagens læreplanverk kalles LK20 og er en fornyelse og oppdatering av Kunnskapsløftets innhold (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 156)

Kunnskapsløftet

Kunnskapsløftet ble innført i 2006 og medførte flere endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Kunnskapsløftet ble innført hovedsaklig fordi internasjonale studier hadde vist at norske elever gjorde det dårligere enn elever i land vi ønsker å sammenligne oss med. Målet for Kunnskapsløftet ble at alle elever skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å klare seg i livet. Kompetansemål ble innført og det ble med det større fokus på mål som skulle nås for å sikre sammenheng, helhet og progresjon i opplæringen (Utdannings- og forskningsdepartementet, u.å., s. 3) (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 155)

Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 149-150. Bildet er hentet fra Canva

Å tolke læreplanen

Hver enkelt kommune og skole gjør sine egne valg og beslutninger på bakgrunn av læreplan dokumentet. Den formelle læreplanen er et kompromiss mellom forskjellige interesser og verdier og det gjør at innholdet må tolkes på ulike måter. I tillegg vil en gruppe av lærere eller den enkelte lærer ta beslutninger i sin egen planlegging og gjennomføring av undervisningen. Det er flere aspekter som spiller inn når læreplanen skal tolkes, tradisjonene på en skole for eksempel vil virke sterkt inn og påvirke hvordan lærerne prioriterer. Det er et dynamisk forhold mellom de ulike nivåene av beslutninger og tolkninger fordi de hele tiden påvirker hverandre (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 145)

Fra læreplan til praksis

Valg av innhold, hvordan opplæringen skal organiseres og valg av arbeidsmåter bestemmes lokalt av skoleeier eller hver enkelt skole. Læreplanene må konkretiseres og skolens arbeidsformer og prioriteringer må analyseres. Gjennom dette klargjøres det hvordan man skal gå frem for at elevene skal nå målene for opplæringen. På den ene siden er utarbeidelse av skriftlige dokumenter og planer en viktig del av det lokale læreplanarbeidet. På den andre siden dreier arbeidet seg også om systematisk vurdering og refleksjon over egen praksis. Det utarbeides gjerne årsplaner, periodeplaner, temaplaner og ukeplaner. Det lokale læreplanarbeidet vil foregå kontinuerlig og vurderes og revideres på bakgrunn av både erfaringer og måloppnåelse (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 161).

Bildet er hentet fra Canva.

Den didaktiske relasjonsmodellen

Planlegging og gjennomføring av opplæring innebærer kort sagt å ta hensyn til de seks elementene som inngår i den didaktiske relasjonsmodellen. Imidlertid foregår læring og undervisning alltid i en videre kontekst hvor samfunnet har et formål med virksomheten i skolen (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 161). Derfor kan den didaktiske relasjonmodellen settes innenfor en ramme kalt formålsringen (Bjørndal & Lieberg, 1978, referert i Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 161). Formålsringen illustrerer at opplæringen foregår innenfor rammene myndighetene har satt for skolen nedfelt i læreplanene (Lyngsnes & Rismark, 2022, s. 162).

Litteratur

Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2022). Didaktisk arbeid. (4. utg.). GYLDENDAL.
Utdannings- og forskningsdepartementet. (u.å.). Kunnskapsløftet - reformen i grunnskole og videregående opplæring. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ufd/prm/2005/0081/ddd/pdfv/256458-kunnskap_bokmaal_low.pdf
Bilder er hentet fra Canva

Page updated

Google Sites

Report abuse