Trondheim kommune og NTNU samarbeider om utdanning, forskning og innovasjon gjennom mange prosjekt og andre felles aktiviteter. Her ønsker vi å vise frem et lite utvalg av prosjektene og satsingene som foregår mellom engasjerte og dyktige fagmiljø i NTNU og Trondheim kommune.
3.500 lastebillass med forurenset brøytesnø kjøres hvert år til deponi i Trondheim. Finnes det en smartere måte å løse problemet på? Trondheim har sammen med Oslo kommune og Trøndelag fylkeskommune gått sammen om et forskningsprosjekt hvor en ønsker å finne leverandører som kan finne fram til et nytt produkt, en metode, et system eller en løsning som ikke finnes i dag!
Fem kunstprosjekter, fem ulike steder i Midtbyen
Prosjekt 2021 knytter kunst og kunnskap sammen og undersøker forholdet mellom livskvalitet og kulturopplevelser. Felles for prosjektene er at alle utrykker noen sider av hvordan koronapandemien har påvirket våre liv.
Sammen med fire kommuner i Trøndelag, Trondheim, Frøya, Namsos og Nærøysund jobber Statsforvalteren i Trøndelag for å bedre tjenestene til utsatte barn og unge, og deres familier. Målet med 0-24 samarbeidet er å hindre utenforskap og sikre tidlig hjelp og koordinerte tjenester til denne gruppen.
Universitetsskoler- forskeren i klasserommet
Hvordan flytte universitetet inn i klasserommet, og utvikle kunnskap gjennom praksis og praksis som er kunnskapsbasert? Dette er noe av det som svares ut gjennom Universitetsskolene.
FN-senter for bærekraftig omstilling
https://www.trondheim.kommune.no/barekraft
Siden 1. oktober 2019 har Universitetskommunen hatt status som FN-senter. Det er byen og kommunen som har fått status som FN-senter. Det betyr at alle kommunens ansatte er med. Gjennom samarbeid med andre byer, NTNU, SINTEF, Trøndelag Fylkeskommune og næringslivet har Trondheim kommune utviklet forslag til hvordan aktivitetene og ressursene i byer best kan organiseres for å få mest mulig bærekraft på kortest mulig tid. Les mer om Trondheim som FN-senter for bærekraftig utvikling
STEIN SAKS PAPIR
Kommunen skal i samarbeid med innbyggere, ansatte og forskere sammen få ideer, løse problemer og finne nye veier for å bygge sterke fellesskap for barn. SteinSaksPapir er et enstemmig politisk vedtatt retnings- og kunnskapsgrunnlag som er felles for alle tjenester innenfor oppvekst og utdanning i Trondheim kommune.Noen av de viktigste målsettingene i SteinSaksPapir er å bekjempe mobbing, utenforskap, digital netthets og seksuelle krenkelser. Det offentlige skal gjøre sitt, men her må alle innbyggere være med og gi sitt bidrag. Oppvekst er et felles ansvar. Les mer her
Innbyggerjury - BORGERKRAFT
Vi lar borgerpanelet sette kriteriene, og også prioritere hvilke prosjekter som bør støttes. Juryen trekkes tilfeldig ut gjennom et lotteri for å gjenspeile variasjonen i befolkningen. Dette gjøres for å gi en lik mulighet til alle, og også for å spille på lokalkunnskapen som folk sitter på. Juryen vil diskutere sammen hva som er viktig for lokalsamfunnet, og de vil få tilgang til eksperter på bærekraft, og muligheten til å sette seg godt inn i temaene sammen.
Selvkjørende fartøy på vann
SFI Autoship har som mål å sikre at norske aktører tar en ledende og førende rolle i utviklingen av autonome skip, som nå får økende oppmerksomhet i den maritime næringen nasjonalt og internasjonalt. Senteret skal spesielt konsentrere seg om teknologi, forretningsmodeller og sikkerhet. Trondheim kommune deltar som partner i SFI Autoship og bidrar som innovasjonspartner for uttesting av en selvkjørende passasjerferge i Ravnkloa.
Omstillingen til lavutslippssamfunnet
NTRANS forsker på utvikling av miljøvennlig energi fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, og i samspill mellom teknologi og samfunn. De fokuserer på rollen til energisystemet i omstillingen til nullutslippssamfunnet.NTRANS skal jobbe med å forstå hvordan omstillingen kan gjøres rettferdig og demokratisk, samtidig som den gir næringslivet muligheter for innovasjon og verdiskaping.Hovedmålet med NTRANS er å utvikle teori, metoder, kompetanse og kunnskap for å støtte beslutningsprosesser innenfor energi- og klimaområdet.
Nullustlippsnabolag
FME ZEN - Zero emission neighbourhoods- er et forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer. Senteret skal utvikle løsninger for framtidens bygninger og byområder, løsninger som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres. Gjennom FME ZEN samarbeider kommuner, næringsliv, myndighetsorgan og forskere tett for å planlegge, utvikle og drifte områder uten klimagassutslipp. Mer effektiv energibruk, produksjon og bruk av fornybar energi vil bidra til bedre miljøet lokalt og til å nå nasjonale klimamål. Det skal gjennomføres ni piloter, hvorav to i Trondheim. Senteret koordineres av NTNU og SINTEF, og har 34 partnere, hvorav seks kommuner.
+Cityexchange
Det største pågående prosjektet er +CityXChange. Det er et 5-årig prosjekt innenfor EU Horisont2020 - Prosjektet består av 32 partnere i ti land; der Trondheim og Limerick (Irland) er fyrtårnsbyer. I tillegg er det fem følgebyer, to universitetspartnere og 25 industripartnere (som spenner fra SMBer via non-profit organisasjoner og til multinasjonale selskap). Hovedmålet for +CityXChange er å skape Energipositive nabolag (PEB - Positive Energy Blocks); og legge til rette for videre skalering til energipositive distrikt, og videre til energipositive byer. Prosjektet koordineres fra NTNU, og har varighet fra november 2018 til oktober 2023. Prosjektet mottar €20 mill. i EU-finansiering, og €10.4 mill. i medfinansiering fra partnere. Fokus er på demonstrasjonsprosjekt og innovative komponenter, og det skal gjennomføres i alt 11 konkrete demonstrasjonsprosjekt. https://www.trondheim.kommune.no/barekraft
Lokal modell og nasjonal pilot for universitets-kommune.
Den overordnete idéen for Universitetskommune 3.0 er å undersøke hvordan Trondheim kommune og andre større og mindre bykommuner kan oppnå gevinster av et universitetskommunesamarbeid, uavhengig av om det er et universitet innenfor kommunegrensen eller ikke. Hensikten med følgeevalueringen er å bidra til å videreutvikle modellen for Universitetskommune 3.0 gjennom å sette den inn i en større kontekst, der det redegjøres for effekter på regionalt og nasjonalt nivå. Evalueringsprosjektet setter søkelyset på lokale og regionale forutsetninger for at samarbeid mellom kommune og universitet om forskning, utdanning og innovasjon skal gi samfunnsmessige gevinster
Digitalisering av plan- og byggesak
I dag presenteres gjerne byggeplaner på pdf. Det er en papirløs, men rigid framstilling. Vi ønsker ta det noen hakk videre til modeller som er digitale (BIM) og som enkelt kan bearbeides underveis. Prosjektet DigiLab er et «laboratorium» som støtter opp under det nasjonale digitaliseringsarbeidet rettet mot plan, bygg og geodata. Enhetene Byplankontoret, Byggesakskontoret og Geodata Kart- og oppmålingskontoret og Trondheim Eiendom i Trondheim kommune er involvert. I laboratoriet kan løsninger prøves ut tett på kommunal plan- og byggesaksbehandling. Prosjektet DigiLab er rigget for dette formålet. Prosjektet eies av Trondheim kommune som samarbeider med NTNU, Kartverket KMD, DiBK og KS når det gjelder det nasjonale digitaliseringsarbeidet. Det har vært et vellykket Eksperter i Team samarbeid over flere år mellom kommunen og NTNU knyttet til Digilab. I Eksperter i Team landsbyen SimSalaBIM jobber studentene med ulike problemstillinger knyttet til digitalisering av byggeindustrien.
Nye praksismodeller
Det planlegges en en klinisk utdanningsavdeling ved Øya helsehus der studenter fra medisin, sykepleie, ergoterapi, fysioterapi har felles praksis og får erfaring med å drifte en avdeling etter modell fra Linkøping. Både studenter og erfarne helsearbeidere vurderer status til et område høyere om det er forskningsaktuelt (ref). En synliggjøring av FUoI-arbeid og studentdeltagelse i sånt arbeid kan være et viktig virkemiddel for rekruttering til primærhelsetjenesten. Et eksempel er HUNT4, Trondheim 70+ h 80 sykepleiestudenter deltok i datainnsamlingen som en del av sin obligatoriske praksis i kommunen. De jobbet sammen med ansatte i kommunen og forskere, og noen av studentene bruker nå dataene i en prosjektbachelor. Det er muligheter for å videreutvikle dette konseptet gjennom oppfølgingsstudien som er planlagt fra 2020/21.
Effektive tjenester av høy kvalitet: Trondheimsmodellen
Kontinuitet i hjemmetjenestene oppleves mangelfull av brukere og pårørende. Begrensning i antall tjenesteutøvere brukeren møter er ønskelig, men ikke alltid praktisk mulig, og en bedre samordning og kvalitet på tjenestene kan være en mer hensiktsmessig strategi for bedre kontinuitet. Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH)er resultat av et langvarig forskningsbasert utviklingsarbeid for å sikre kvalitet og kontinuitet i hjemmetjenestene. Gjennom en forsterkning av hverdags-mestringsstrategien i fire hjemmetjenestesoner videreutvikles nå Trondheimsmodellen og HPH med fokus på primærkontaktrollen, innføring av standardiserte kartleggingsverktøy og tverrfaglige samhandlings-rutiner. Dette skjer i samarbeid med NTNU, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge og Nasjonalt kompetansesenter aldring og helse og i tilknytning til et pågående PhD arbeid i HUNT4 70+. Det er påbegynt et samarbeid mellom INB, TkMN, kommunen m.fl med tanke på NFR utlysning på samarbeidsmidler i september og en evaluering elementer i Trondheimsmodellen.
Samhandling og gode pasientforløp
Snart 10 år etter innføring av samhandlingsreformen sliter kommunene med mye av de samme utfordringene for samhandling på tvers av tjenestenivå og sektorer. Noe av grunnen er sannsynligvis at man har manglet både verktøy og kunnskap. Noe av dette får man nå gjennom helseplattformen. Helseplattformen vil være et stort organisasjons-utviklingsarbeid for kommunen i hele perioden, og det største teknologiske innovasjonsløftet i midt-norsk helsevesen noensinne. I samarbeid med IDI utvikles det nå et forsknings-prosjekt for å følge innføringen og utvikling av nye samhandlingsrutiner når Helseplattformen taes i bruk. Felles finansiering gjennom universitetskommunesamarbeidet gir rammer for 2 phd + 1 post doc i prosjektet og det arbeides med en løsning for ansettelse interne kandidater fra kommunen med erfaring fra innføringsprosjektet. Strengere prioriteringer krever kunnskap om kost/nytte og evaluering av forløpsmodeller på tvers av tjenestenivå. I samarbeid med INB er det lyst ut og gitt tilbud til en kandidat basert på den offentlige PhD ordningen. Formålet er å utvikle kompetanse på evaluering av forløpsmodeller, inkludert helse-økonomianalyser og evaluering av pasientrelaterte utfallsmål i longitudinelle design.
Velferdsteknologilaben
Ved Medisinteknisk forskningssenter på St.Olav bygges det opp en velferdsteknologilab som nabo til Driv, studentdrevet lab. Det jobbes med å etablere en samarbeidsstruktur mellom velferdsteknologisatsingen i kommunen, Driv og INB og et felles satsingsprogram. Dette gir muligheter for å identifisere problemstillinger i kommunen, utprøving og kompetanseheving for ansatte, og store muligheter for studentinnovasjon på tvers av helse og teknologifagene når helsefagutdanningene samles i dette området med nye Elgeseter Gate 10
Helsearena Granåsen
Friskliv og mestringstilbudet i kommunen samlokaliseres med med Senter for Toppidrettsforskning og Olympiatoppen. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale både på faglig samarbeid og sambruk av lokaler. Kommunen er partner i en SFI søknad på helseteknologi ledet av miljøene ved Sentif og CERG og det forventes synergieffekter av et samarbeid mellom kommunen, kunnskaposmiljøene og næringsliv i dette området.
Reduksjon av klimafotavtrykk
Prosjektet Digital tvilling utvikler en løsning som kan bidra til å gjøre innbyggerne i Trondheim mer bevisste og involverte i FNs bærekraftmål, gjennom å vise hvordan hver enkelt borgers livsstil påvirker det miljørelatert “fotavtrykket” de etterlater. Utviklingen skjer i samarbeid med et nettverk av aktører som har relevante data; slik som borgernes energibruk, transportvaner, matvaner og forbruk. Selskaper som Evry, Ducky, Trønderenergi, busselskapet AtB, Sparebank Midtnorge, Rema 1000 og Oss.no inngår i prosjektet første utviklingsrunde. Premisset for dette samarbeidet er frivillighet og ikke-kommersielt samarbeid om samfunnsnyttige interesser.
Åpne data
Data blir stadig viktigere for måten vi styrer virksomheter på, og etter hvert også for hvordan byer fungerer. I årene fremover vil det å kunne håndtere store datamengder bli avgjørende for å kunne utvikle smarte byer. Dette handler om alt fra datainnsamling, personsikkerhet, analyse og deling. En viktig aktivitet på området er det NFR-finansierte prosjektet SamÅpne. Prosjektet har som mål å etablere ny kunnskap og løsninger som gjør at kommuner kan forvalte og åpne kommunale data som støtter næringsutvikling, smarte løsninger og frivillighet i tråd med Kommune 3.0. Prosjektet startet i 2019, med Trondheim og Bodø kommuner som hovedpartnere, og med flere følgebyer. Hensikten er også å utvikle ny kunnskap om og forslag til tilpasninger som gjør at kommunene, som en del av de løpende organisatoriske prosessene, åpner data, har dialog rundt behov for data med næringslivet, samordner åpning av data med andre kommuner og bidrar til samskaping av innovasjonsideer sammen med næringslivet og frivilligheten.
Sosial innovasjon
Bruk av digitale verktøy for på ulike måter å øke lokal inkludering, såvel som sikkerhet, er et interessant utviklingsfelt. Prosjektet Sharing Neighbourhoods har mer sosialt inkluderende og gode nabolag som overordnet mål. Prosjektet ledes av SINTEF og NTNU, og utforsker effektene av digitale samhandlingsplattformer på sosiale interaksjoner i bydeler, og hvordan slike verktøy kan påvirke utviklingen av nye økonomiske modeller i disse bydelene. Prosjektet samarbeider blant annet med Saupstad frivillighetssentral, og finansieres av NFRs Byforsk-program
Campussamling og Innovasjonsdistrikt
EU har utviklet strategier og konsepter for å styrke Europas konkurransekraft gjennom åpen, tverrfaglig innovasjon. «Smart spesialisering» og «Innovasjonsdistrikt» er aktuelle strategier som begge beskriver hvordan aktører på tvers av bransjer og sektorer går sammen om å utvikle vekst og konkurransekraft basert på en felles visjon kombinert med regionale konkurransefortrinn. Begrepet “vekst” er her definert bredere enn økonomi, og inkluderer sosiale og økologiske aspekter. I Trondheim har kommunen, NTNU og en rekke andre sentrale organisasjoner gått sammen om å utvikle en strategi for hvordan Gløshaugen/Elgeseterområdet kan løftes som et innovasjonsdistrikt. TRD3.0 har en sentral rolle i dette arbeidet . Visjonen er utvikling av en felles innovasjonsinfrastruktur, som skal være tilgjengelig for alle fagmiljø, studenter, samarbeidspartnere, og også innbyggere. Bygging av et innovasjonssenter er tenkt som et sentralt virkemiddel for å utløse innovasjonspotensialet i forskning og utdanning gjennom å omsette ny kunnskap til nytte i samfunnet.
0-24
I 2019 ble kommunene i regionene Innlandet, Vestfold og Telemark og Trøndelag invitert til å søke om deltakelse i pilot for programfinansiering knyttet til 0-24-samarbeidet: “0-24 samarbeidet er et nasjonalt samarbeidet vil bidra til bedre koordinerte tjenester og en mer helhetlig innsats for utsatte barn og unge og deres familier under 24 år. Et mål med 0-24-samarbeidet er å finne løsninger som bidrar til å bryte med “silotenkning” på alle nivåer i forvaltningen” . Sentralen 2 for relasjonell velferd var en sentral argumentasjon i søknaden og Trondheim ble valgt som pilotkommune med en bevilgning på 12,3 mill i tre år med oppstart i 2020.
Studenters hverdagsmestring
Study Trondheim ble innvilget 2,4 mill fra Helsedirektoratet for å gjennomføre en pilot for å samle kunnskap om hva som skal til for at studenter trives og mestrer hverdagen. Styringsgruppen i Study Trondheim bidrar også med 2,4 mill. Søknaden var blant annet inspirert av arbeidet med Sentralen, piloteringen av SteinSaksPapir-undersøkelsen hvor ungdom forteller egne historier kombinert med kvantitative spørsmål hvor verktøyet som brukes er SenseMaker. Søknaden ble utarbeidet i samarbeid med forskningsgruppen “Relasjonell velferd”.
Relasjonell velferd
Kommune 3.0, relasjonell velferd og samskaping er ett av tre strategiske hovedgrep vedtatt av bystyret, og gjelder for alle kommunens virksomhetsområder. “Sentralen for relasjonell velferd” som del av handlingsplanen i SteinSaksPapir (oppvekststrategien) og operasjonalisering av relasjonell velferd inngår som et av punktene i handlingsplanen for oppvekst og utdanning i Universisteskommunen TRD3.0. I 2019 har har flere søknader og initiativ tatt utgangspunkt i relasjonell velferd og Sentralen for relasjonell velferd
Tverrprofesjonell forståelse
På initiativ fra SU-fakultetet ble det igangsatt et arbeid med tverrprofesjonell praksis våren 2019, med utgangspunkt i følgende mandat: “Formålet med arbeidet er å utvikle en pilot for tverrprofesjonell praksis hvor barnet/eleven er i fokus og hvor målet er at studentene gjennom en slik praksis får bedre kjennskap til andre relevante profesjoner for egen framtidig yrkesutøvelse.”
Nidarvoll 2023
Trondheim kommune bygger nytt og samler kunnskapsmiljøene for kommunal rehabilitering i et hus forbehold rehabilitering. Tilsvarende er ikke gjort tidligere. Målsetting er at dette skal bli et nasjonalt og internasjonalt ledende miljø for forskning og utvikling (FoUi) innen rehabilitering i primærhelsetjenesten. Kunnskapsmiljøene involveres i å utvikle en ny utdanningsarena for studenter og leger i spesialisering, en ny læringsarena for ansatte i hjemmebaserte tjenester og en arena for utprøving av velferdsteknologiske løsninger.
Kombinerte stillinger
Kombinerte stillinger er et viktig virkemiddel for å redusere avstand mellom praksisfeltet, forskning og utdanningene. I regi av universitetskommunen er det beskrevet ulike modeller for delte stillinger som det er ønskelig å prøve ut. Det utredes nå muligheter for å prøve ut noen av disse modellen på utdanningen for sykepleie og fysioterapi. På enhet for fysioterapi prøves det ut delte stillinger for forskerkompetanse i enheten og ulike modeller der PhD prosjekter knyttes mot utviklingsarbeid i enheten og forankres i enhetsavtalen
Fremtidens prosjektledelse
Trondheim kommune investerer og bygger for i overkant av 2 milliarder kroner i året. Noe av prosjektutfordringene fremover ligger i den raske utviklingen av teknologi, hensyn til klima og miljø og flere aktører som involveres. Kompleksiteten gjør at prosjektfaget bare blir viktigere og viktigere fremover. I 2019 inngikk byutviklingsområdet en samarbeidsavtale med NTNU om utvikling av 13 TRD3.0 2019 kompetansen om prosjektledelse og prosjektgjennomføring i kommunale byggeprosjekter. Samarbeidsavtalen innebærer finansiering av to phd stipendiater som skal forske på og bidra til å øke kompetansen på prosjektledelse og prosjektgjennomføring i kommunen.
Arkitektursamarbeid
NTNU og kommunen har lang tradisjon for studentsamarbeid på arkitektur. Arkitektstudenter ved NTNU deltok eksempelvis på lik linje som profesjonelle arkitektkontorer i parallelloppdraget for utforming av Nyhavna - et av de største byutviklingsområdene i Trondheim de neste tiårene. Det er også mange eksempler på bruk av byen som levende laboratorium gjennom midlertidige installasjoner i tre utformet av arkitektstudenter ved NTNU. Prosjektet Trebyen Trondheim har siden oppstarten i 2002 vært et prosjekt i Trondheim med god politisk forankring og som har dannet grunnlag for et solid samarbeid mellom student og forskningsmiljøer på NTNU og kommunen. Strategien har vært å initiere et bredt spekter av ulike forbildeprosjekter i tre. Først og fremst nye, moderne bygg, men også rehabilitering og vern. I tillegg har vi fått en rekke kunst og midlertidige installasjoner i tre, som gir opplevelse og særpreg til mange av byens uterom.
Den tredje boligsektor
BOPILOT-kommunen som pådriver for alternative boligløsninger eies av Bergen og Trondheim kommune og ledes av fakultet for arkitektur og design ved NTNU og skal gå frem til våren 2022. Gjennom arbeidet med Bopilot vil det utvikles metoder og verktøy for en mer aktiv dialog med aktører i boligmarkedet. Ønsket er at kan kommunene blir en pådriver til utvikling av nye boligtyper og boligløsninger, og at fremtidige boligkjøpere og leietakere i større grad vil kjenne til alternative l boformer. Da vil de bli i stand til å etterspørre løsninger som harmonerer med samfunnsmålene som er satt. Prosjektet vil også undersøke nye muligheter for samarbeid internt i kommunen mellom enhetene innen helse, velferd, byplanlegging og eiendom, finans og innovasjon, for at boligproduksjon skal skje med en mer helhetlig tankegang. Her kan du lese mer om BOPILOTRammeverk for bærekraftig omstilling
Gjennom prosjektet Positive City Exchange har Universitetskommunen Trondheim , i samarbeid med mer enn 30 internasjonale partnere, utviklet rammeverk som hjelper byer og lokalsamfunn med bærekraftig omstilling . Flere kommuner har tatt i bruk rammeverket (Bold City Vision).Jobbskygge - studenter følger alumner på jobb
Undervannsdroner i bruk for renere vann
Elektrisk feiebil
