Vårt pedagogiske innhold

Den pedagogiske modellen beskriver det tegnspråklige tilbudet i Kolstad barnehage AC Møller tegnspråksenter. Den skal synliggjøre tilbudets pedagogiske og språklige praksis. Det tegnspråklige barnehagetilbudet følger samme årsplan og dagsrytme som barnehagen for øvrig. Den største forskjellen er at kommunikasjonen har en tospråklig tilnærming, både i formelle og uformelle læringssituasjoner. 

Barn er på ulike nivå ut fra både alder, modenhet og når de har fått tilgang til tegnspråk. Det tegnspråklige tilbudet skal tilpasses hvert enkelt barn, og barna skal oppleve progresjon i løpet av barnehageårene. Gjennom valg av pedagogisk innhold og arbeidsmåter skal barna få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. Det pedagogiske arbeidet på team AC Møller baserer seg på rammeplan for barnehagen sine sju fagområder. Innenfor hvert  fagområde jobbes det med følgende:

Kommunikasjon, språk og tekst 

• å være bevisst på å bruke blikkontakt, felles fokus og å bli oppmerksom på signaler

• å utvikle tegnforrådet og tegn med ulike håndformer og å kunne skille grammatikken mellom tegnspråk og talespråk

• å utvikle bruken av tegnrommet for å utvikle et mer levende og aktivt tegnspråk med fokus på lokalisasjon, form, utseende, kroppstilling, stemning, handlinger m.m.

• å bli kjent med munnstilling, tegn og kroppsspråk når tegn ikke har norsk munnstilling

• å forstå at bokstaver har en mening og å kunne bokstavere med alle tegn i håndalfabetet

• å kunne fortelle om hendelser på tegnspråk og å være kjent med tidslinje som fortid, nåtid og fremtid og å utvikle forståelsen av spørreord på tegnspråk

• å bli kjent med tegnpoesi, fortellinger og eventyr presentert på tegnspråk

• å få erfaring med bruk av tolk

Kropp, bevegelse, mat og helse

• å bruke mimikk til å forsterke det som formidles og at mimikken henger sammen med innholdet, voksne er forbilder og stimulerer barna til å finne ut hvordan vi aktivt bruker mimikken når vi stiller spørsmål, forteller eventyr, bruker humor, formidler alvorlig innhold, følelser m.m.. 

• å bruke kroppen og ansiktsuttrykk for å uttrykke følelser

Kunst, kultur og kreativitet

• barnets identitet som KODA (Kids of deaf adults), døv, hørselshemmet eller søsken til døv

• å oppleve glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet

• å bearbeide inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk

Natur, miljø og teknologi

• å bli kjent med teknologi som tegnspråkbruker

• at barna skal få erfaringer med bruk av teknologi og redskaper, for eksempel bruke tegnspråkmateriell på Ipad, PC og Smartboard

• å erfare kommunikasjon gjennom videosamtaler

• å bidra til at barna blir glad i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg

Antall, rom og form 

• å utvikle telling på tegnspråk i takt med egen tallforståelse

• å leke og eksperimentere med former, tall, mengde, størrelser og telling på tegnspråk

• å bruke beskrivende tegn som nyanserer tegnspråket

Etikk, religion og filosofi

• å undre oss med barna om mangfold, forskjeller og likheter, om respekt og inkludering

• å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål på tegnspråk og støtte barna i å selv formulere spørsmål og å reflektere

Nærmiljø og samfunn

• å bli kjent med døves kultur og historie, spesielt Andreas Christian Møller

• å bli kjent med ulike måter å oppnå kontakt med barn og voksne med nedsatt hørsel som vinking, klapp på skulder, blinke med lys, trampe i gulvet, banke i bordet etc.

• å markere den internasjonale tegnspråkdagen

• å besøke ulike institusjoner og møteplasser hvor tegnspråket står i sentrum (Huseby barneskole, Norsk Døvemuseum, Døvekirken m.m.)