Jeg heter Anne og jeg er født døv. Jeg elsker å hoppe og danse og på musikkrommet med det vibrerende gulvet har jeg det aller best. Jeg snakker tegnspråk og liker godt å være sammen med andre barn som også gjør det. Jeg utvikler språket mitt når jeg snakker og leker med de andre barna. På utelekeplassen møter jeg barn fra hele barnehagen. Ikke alle barna snakker tegnspråk, men med enkle tegn kan vi leke sammen, selv om vi egentlig ikke har samme morsmål.
Jeg heter Martin og jeg fikk operert inn cochleaimplantat (CI) som toåring. Jeg hører litt gjennom CI og bruker stemmen min. Jeg lærer både å snakke tegnspråk og norsk talespråk. I barnehagen får jeg lytte - og talestimulering for å lytte bedre gjennom CI, både alene med en audiopedagog og i gruppe sammen med andre barn. Det beste med barnehagen er når en voksen leser eventyr for meg.
Jeg heter Jenny og jeg er KODA. KODA betyr Kids of deaf adults. Jeg elsker at de voksne tuller og tøyser med oss barna. Mammaen min er døv og jeg går i tegnspråklig barnehage for at jeg skal bruke tegnspråket mitt masse. Jeg lærer fint norsk talespråk og tegnspråk på samme tid. I barnehagen jobber det voksne som også er døve, og det er fint å se og kjenne flere voksne som har tegnspråk som morsmål.
Jeg heter Abebe og bruker høreapparat. Foreldrene mine kommer fra Eritrea og snakker tigrinja. Hjemme snakker vi mest tigrinja, litt norsk talespråk og litt tegnspråk. Jeg vil lære meg alle språkene, slik at jeg kan snakke med alle i familien og i barnehagen. Anne er en av mine beste venner, og vi bygger kule legobiler sammen.
Tegnspråkopplæring ved Kolstad barnehage og AC Møller tegnspråksenter er kommunens tilbud for barn i barnehagealder som bruker tegnspråk. Tilbudet er et heltidstilbud som er forbeholdt barn som benytter tegnspråk på grunn av egne, foreldres eller søskens nedsatte hørsel.
Kolstad barnehage er den eneste barnehagen som tilbyr tegnspråkopplæring i Trondheim i dag. Dette ble vedtatt i Bystyrets Sak 176/18 og er i tråd med Barnehagelovens § 38.
Illustrasjonfoto: Silvia Navarro fra Pixabay
"Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage.
Kommunen skal oppfylle retten til tegnspråkopplæring for barn bosatt i kommunen. Før kommunen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering av den pedagogisk-psykologiske tjenesten.
Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om tegnspråkopplæring, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.
Tilbudet om tegnspråkopplæring skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.
Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om tegnspråkopplæring gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken.
Retten til skyss, tilsyn, reisefølge og innlosjering etter § 36 gjelder tilsvarende for barn med rett til tegnspråkopplæring.
Departementet kan gi forskrift om tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder."
(Kunnskapsdepartementet, 2016)
Illustrasjonsfoto: Zsanett Herczegh fra Pixabay
I noen tilfeller vil det være nødvendig med skyss for at barnet kan benytte seg av tilbudet om tegnspråkopplæring. I disse tilfellene har barnet rett på gratis skyss jfr barnehageloven § 36.
Merknad til § 36: "(...) Nødvendige behov foreligger når foreldre/foresatte har vesentlig større byrder knyttet til skyss enn andre som har barn i barnehage. Dette vil typisk være i de tilfellene hvor hjelpen gis langt fra hjemmet, eller at barnet transporteres mellom barnehagen og et annet sted hvor barnet mottar hjelpen (...)"
Det er foreldre som selv sender søknad om skyss via kommunens hjemmeside.