Lytte - og talestimulering

Målet med lytte- og talestimulering er å utvikle lytte- og talespråklige ferdigheter hos barn med nedsatt hørsel. Når et barn får høreapparat eller CI ligger en forventning om at barnet skal bruke sin hørsel til å lytte og tilegne seg talespråk til grunn.

Lytte- og talestimulering må tilpasses hvert enkelt barn sine forutsetninger og behov. Den er lekpreget og vi kaller det stimulering. Aktivitetene skal være motiverende, lærerike, varierte, morsomme og ha en progresjon som følger barnets utvikling. Stimuleringen gjennomføres i individuelle aktiviteter, i små grupper med 2-3 barn og i større grupper. Individuelle aktiviteter med audiopedagog tilrettelegges for å støtte det enkelte barnets unike språklige behov.

Audiopedagogene stimulerer til utvikling av lyder innenfor talefrekvensområdet (Lings lyder + 4) og lyder som er en del av det norske talespråket (lære å lytte-lyder). Lytte- og taleferdigheter utvikles ved at barnets hjerne først skal bli bevisst og oppfatte at det er en lyd. Videre skal lyden identifiseres og knyttes til en gjenstand eller et bilde, det vil si at lyden har en mening. Deretter skal barnet imitere lyden, i starten handler dette om enkeltlyder, så utvides ferdighetene til å omfatte ord, og etter hvert setninger. Mange repetisjoner er viktig for å gi barnet tilstrekkelige lytteopplevelser slik at barnet selv gradvis kan utvikle talespråk. Når barnet oppfatter og gjenkaller språket adekvat til situasjonen har barnet utviklet en auditiv forståelse, og denne må videreutvikles for å kunne brukes i ulike situasjoner. Målet er at barnet over tid skal tilegne seg velutviklede lytte- og taleferdigheter, som kan være å lytte i bakgrunnsstøy, skille mellom lydlike ord, kommunisere på talespråk, snakke i telefon med mer.

Audiopedagogene samarbeider med resten av teamet, og skaper en sammenheng mellom barnet og det som skjer ellers i barnegruppa. Dette kan for eksempel være arbeid med tema der barnet blir kjent med ord, uttrykk, hva de betyr og kanskje erfare det med egen kropp. Det kan også være fortellinger der vi har objekter som hører til i fortellingen, barnet blir kjent med innholdet ved å leke seg gjennom historien. Slik kan barnet være forberedt og ha bedre mulighet til å oppfatte innholdet når fortellingen blir fortalt sammen med barnegruppa. Når barnet er i mindre barnegrupper lærer de sosiale ferdigheter og å kommunisere seg imellom. Ansatte må være til stede og støtte aktiviteten, oppklare misforståelser og skjerme slik at barna kan leke uforstyrret.