Sykehjem ressurspersoner - hjelpemiddelhåndtering

E-læring: Grunnkurs i hjelpemiddelformidling, beskriver følgende:

• Formidlingsprosessen

• Roller og ansvar til de ulike aktørene

• Grunnleggende kompetanse for vurdering av hjelpemidler.

• Rammeavtaler og valg av hjelpemidler.

• Hvilke hjelpemidler beboere i sykehjem kan ha rett på.

Hjelpemidler kan søkes til pasienter som har langtidsopphold på institusjon. Eksempler på dette er personlig tilpassede rullestoler, rullestolputer, rullatorer, krykker, stokker, kommunikasjonshjelpemidler, og enkelte syn- og hørselshjelpemidler som må tilpasses individuelt.

Elektromedisinsk utstyr (e-læring) omhandler blant annet elektrisk rullestol, sykesenger og personløftere.

Bruk av elektromedisinsk utstyr er forbundet med risiko for uhell. Den som betjener utstyret må alltid vurdere hvilke faremomenter som er tilstede. Merk at jo flere som betjener utstyret, desto større er risikoen for uhell.

Når pasienter som bor på sykehjem ikke kan ivareta vedlikehold, rengjøring, oppbevaring og lading av utstyr selv, må dette ivaretas av helsepersonell på sykehjemmet og settes i system.

Møbler og nødvendig utstyr er kommunens ansvar å skaffe. Trondheim kommune har egne innkjøpsavtaler ved innkjøp av hjelpemidler som seng, personløftere og seil.

Det skal meldes fra om alvorlige hendelser med elektromedisinsk utstyr til Direktoratet for medisinske produkter.

Relevante lenker
Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler

E-læring: Godkjenningskurs i sykeseng omhandler bruk av seng, tekniske funksjoner på sengen og gjennomgang av hvordan du kan betjene den.

Sykeseng har hode-/fotgavl og nedfellbare og avtakbare sengegrinder på begge langsider.

Liggeflaten med madrassholdere kan elektrisk høydereguleres og rygg-, lår- og leggdel kan vinkelreguleres individuelt med håndkontroll. Benytt hovedsakelig den grønne knappen på håndkontrollen ved regulering av sengebunnen, for å unngå at bruker utsettes for skyvekrefter og trykk som kan medføre trykksår. For mer informasjon, se video om reguleringsmuligheter for forebygging av trykksår og hvilke punkter du må få opplæring i for riktig bruk av sykeseng.

Ved trykksår eller stor fare for trykksår, lag et system for å snu på pasienten hver 3.-4. time og en trykkavlastende madrass med vekseltrykk anbefales og må skaffes av sykehjemmet.

Gjennomfør E-læring: Godkjenningskurs personløfter og seil.

Det finnes tre typer personløftere: Ståløfter, mobil personløfter og stasjonær personløfter (takheis)

Kriterier for at en pasient kan benytte ståheis:

• Ståfunksjon på minst ett bein.

• Kunne holde med minst en hånd og kunne lene seg bakover i seilet.

• Tar instruksjon, og kunne lene seg bakover i seilet.

Det er lettere å utføre stell og ta bukse/truse opp/ned ved bruk av ståløfter, men om pasienten ikke har ståfunksjon eller heisen ikke blir brukt riktig, er det svært smertefullt og farlig for pasienten å bli forflyttet med ståløfter. Hvis pasienten henger i seilet eller ene foten sklir ut må personløfter eller stasjonær løfter benyttes. Ved bruk av toalettseil kan bukse tas ned mens pasienten er i seilet. 

Vær oppmerksom på at seilet ikke fester seg til andre hjelpemidler, som for eksempel armlenet på rullestolen, før du løfter opp bruker i heisen.

Er du usikker på forflytning av pasienter med løftere, kontakt ressursperson for hjelpemidler ved ditt sykehjem.

Risikomomenter ved bruk av personløfter

• Mangelfull opplæring

• Mange som benytter hjelpemidlet

• Vektøkning utover det hjelpemidlet er godkjent for

• Endring i helsetilstand som medfører bekymring og øker risiko ved bruk av elektromedisinsk utstyr (spasmer, overgang fra aktiv til passiv løfter)

• Feil innfesting av seil på personløfteren

• Ikke samsvar mellom seil og personløfter

• Feil seil i forhold til pasientens størrelse (kan gli ut av seilet)

• Klemfare, for eksempel at pasienten får løftebøylen i hodet, føttene kommer i klem mellom personløfter og rullestol

Vær oppmerksom på hygiene og smittevern når flere pasienter benytter samme heis.

Relevante lenker
Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler

Opplæring aktiv personløfter (ståløfter)

Opplæring passiv personløfter

Opplæring stasjonær personløfter (takheis)

For beskrivelse for hvordan kartlegge, vurdere og formidle hjelpemidler - se prosedyre Hjelpemiddelformidling i Kvaliteket (ID14105).

Enhet for Ergoterapitjeneste følger opp samarbeidsavtalen mellom Trondheim kommune og NAV Hjelpemiddelsentral. Avtalen spesifiserer ansvarsfordeling og roller mellom kommunen og NAV Hjelpemiddelsentral. Kommunen har ansvar for å frakte hjelpemidlene fra kommunal oppsamlingsplass til pasient, som for vår kommune er på NAV Hjelpemiddelsentral.

Enhet for Ergoterapitjeneste er ansvarlig for samarbeid og oppfølging av innkjøpsavtale med transportør av hjelpemidler og drift av kommunens korttidslager. 

Bruker er ansvarlig for daglig vedlikehold og rengjøring av hjelpemidler lånt av NAV Hjelpemiddelsentral. Når pasient ikke er i stand til å ivareta dette selv, må dette ivaretas av andre - pårørende eller helsepersonell som har den daglige omsorgen for pasienten. 

Åpne søknadsskjema og følg instruksjonen som er beskrevet nedenfor:

• Velg aktuelt tilleggsskjema

• Fyll inn fødselsnummer under "Oppgi hvem innsendelsen gjelder for"

• Velg ”Neste”. Skriv ut førstesiden og signer denne. 

• Fyll inn søknad om bevegelseshjelpemidler, inkludert en kort begrunnelse for behovet og beskrivelse av funksjon – husk at den det søkes for selv må signere nederst på søknaden. Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent må verge underskrive.  

• Alt sendes til NAV – adresse står øverst på førstesiden så alt kan legges i en vinduskonvolutt.

Hjelpemidler er personlige og gjerne spesialtilpasset til den enkelte. Hvis pasienten ikke har behov for hjelpemiddelet eller dør, skal hjelpemidlene returneres til NAV Hjelpemiddelsentral. Det er det mulig å søke hjelpemiddelet over på en annen pasient om hjelpemiddelet passer den andres behov. Fyll ut søknad som beskrevet i punktene over og merk at det søkes overføring fra navn og fødselsnummer fra tidligere eier av hjelpemiddelet.

Når du søker om f.eks. rullestol skal både søknad og tilleggsskjema fylles ut, se prosedyre i Kvaliteket (ID6188) for mer informasjon om hvordan du vurderer og søker om manuell rullestol. Her kan du se tips til hvordan begrunne hjelpemiddelsøknad. 

BEGRUNNELSE - Søknaden må avklare følgende spørsmål​:

• Hvilke behov skal hjelpemidlet avhjelpe?

• Hvilke medisinske opplysninger/diagnose/prognose har betydning for behovet for hjelpemidlet?

• Hvor skal hjelpemidlet brukes? I hvilke aktiviteter? Sammen med hvem?

• Hvilke andre tiltak er prøvd ut for å løse pasientens praktiske problemer, og hvorfor fungerte det ikke?

• Kommunale tjenester? Boforhold?

• Hvis man har søkt om et produkt som er lavere rangert enn nummer 1 i sin post i rammeavtalen må dette begrunnes. Hvorfor velges lavere rangert produkt? Begrunnes ut i fra egenskapene ved produktet sett opp mot pasientens funksjon.

• Hvordan tenkes pasienten å mestre hjelpemidlet? Har pasienten behov for opplæring? Hvem har ansvar for opplæringen?

Søknad skal skannes inn i medier i Helseplattformen (17708 i Kvaliteket), slik at det blir lett for andre å se hva som er gjort og vurdert, og for lettere følge opp saken ved et eventuelt avslag. 

Hjelpemiddelsentralen har egne skjema som skal benyttes ved behov for hjelp til vurdering og utprøving hjelpemiddel. Dette brukes i tillegg til aktuelle tilleggsskjema. 

Dersom du er usikker på hvilket hjelpemiddel som er aktuelt eller det er behov for å prøve ut et hjelpemiddel før det søkes om, kan det søkes om hjelp til vurdering og utprøving av hjelpemiddel. Deretter vil NAV Hjelpemiddelsentral kontakte deg, for å veilede/hjelpe deg å velge hjelpemiddel basert på pasientens behov.

Åpne søknadsskjema og følg instruksjonen som er beskrevet nedenfor:

• Velg "Hjelpemidler til bevegelse"

• Scroll ned til "Hjelp til vurdering og utprøving"

• Trykk på "Send skjema"

• Velg aktuelt tilleggsskjema

• Under "Oppgi hjem innsendelsen gjelder for", fyll ut fødselsnummer 

• Velg ”Neste”, skriv ut førstesiden og signer denne  

• Fyll inn søknad om bevegelseshjelpemidler, inkludert en kort begrunnelse for behovet og beskrivelse av funksjon – husk at den det søkes for selv må signere nederst på søknaden. Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent må verge underskrive.   

• Alt sendes til NAV – adresse står øverst på førstesiden så alt kan legges i en vinduskonvolutt. 

Hjelpemiddelsentralen har eget skjema for bytte av hjelpemiddel. Du kan kun bytte til et tilsvarende hjelpemiddel. Trenger du et annet hjelpemiddel, må du søke på nytt. Skal du bytte fastmonterte hjelpemidler må du søke på nytt, og kan ikke bruke bytteskjemaet. Du kan også bruke digital behovsmelding for å bytte hjelpemiddel.

Åpne søknadsskjema og følg instruksjonen som er beskrevet nedenfor:

• Velg "Hjelpemidler til bevegelse"

• Scroll ned til og trykk på "Bytte av hjelpemiddel"

• Trykk på "Last ned papirskjema"

• Velg aktuelt tilleggsskjema

• Under "Oppgi hvem innsendelsen gjelder for", fyll inn fødselsnummer

• Velg ”Neste”  Skriv ut førstesiden og signer denne  

• Fyll inn søknad om bevegelseshjelpemidler, inkludert en kort begrunnelse for behovet og beskrivelse av funksjon – husk at den det søkes for selv må signere nederst på søknaden. Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent må verge underskrive.   

• Alt sendes til NAV – adresse står øverst på førstesiden så alt kan legges i en vinduskonvolutt. 

Det er viktig å informere pasientene om hvordan utlevering, montering og opplæring i bruk av hjelpemidler skjer. 

I søknad om hjelpemiddel skal det oppgis hvem som er opplæring- og oppfølgingsansvarlig. Denne personen skal følge opp tilpasninger av hjelpemiddelet og lære opp pasient, pårørende og helsepersonell i bruken av hjelpemiddelet. 

Opplæring er viktig for sikre at hjelpemiddelet fungerer etter hensikten​ og forebygge uhell/ulykker med hjelpemidler. ​Ved opplæring i bruk av sykeseng, løftere og elektrisk rullestol kreves godkjent e-læringskurs via Kunnskapsbanken.net.

Opplæringen bør gjennomføres i miljøet brukeren skal benytte hjelpemiddelet.​

Hjelpemiddelet vil bli utlevert til pasientens folkeregistrerte adresse om ikke noe annet er oppgitt i søknaden. Sjekk at pasienten er oppført med riktig adresse, eller skriv inn sykehjemmets adresse. Dette må eventuelt fylles inn i feltet "utlevering" i søknaden dersom sykehjemmets kontor skal kontaktes ved utlevering. Varslingsanlegg hørselshjelpemidler og komfyrvakt kan leveres direkte til hjelpemiddeltekniker som skal montere hjelpemidlene.

Prima A/S (tlf 73843900) monterer og tilpasser disse hjelpemidlene ved levering. De leverer også ut et informasjonsskriv om hvor pasient skal henvende seg for å få montert hjelpemiddelet om dette ikke allerede er planlagt. 

Rammeavtaler inneholder en oversikt over det nasjonale sortimentet NAV har på hjelpemiddelområdet, og ligger i FinnHjelpemiddel. Ved søknad om hjelpemiddel ved NAV Hjelpemiddelsentral skal du alltid først vurdere produktet som er 1. rangert innen gruppen.

NB! FinnHjelpemiddel viser produkter som kan være aktuelle som hjelpemidler, uavhengig av om disse kan gis via det offentlige, eller om pasienten selv må dekke utgiftene. Produkter som er prisforhandlet hos NAV Hjelpemiddelsentral er merket med en liten NAV-logo ved siden av produktnavnet.

Se rutine ID6188 i Kvaliteket for veiledning i hvordan vurdere og søke om manuell rullestol. For veiledning i valg av rullestol, måltaking og tilpasning av manuell rullestol, se lenkene nedenfor. 

Det er ikke nødvendig å velge type rullestol om du er usikker. Benytt NAV Hjelpemiddelsentral skjema “Søknad om hjelp til vurdering og utprøving” og beskriv hva som er:

• Behovet til pasienten og forflytningsevne

• Hva pasienten får hjelp til

• Beskriv omgivelsene hvor stolen skal benyttes

• Beskriv aktivitetene stolen skal benyttes i 

NAV Hjelpemiddelsentral vurderer da hvilken rullestol som er best egnet eller vil kontakte den som har begrunnet søknaden for å diskutere løsninger.

Det er også mulig å søke drivaggregat til manuell rullestol, slik at pasient eller ledsager kan kjøre stolen elektrisk. 

NB! Når bruker sitter i rullestol i maxitaxi, må stolen være godkjent for dette og nakkestøtte skal benyttes. 

Relevante lenker
Lenke til søknadsskjema

Rammeavtale, manuell rullestol

Veileder valg av rullestol

Informasjon om rullestol, valg og tilpasning  (Kunnskapsbanken)

Måltaking for rullestol - film (2,49 min)

Temahefte manuell rullestol

Trykkavlastende sitteputer har ulike egenskaper (forebyggende/behandlende) og muligheter. Beskriv om pasienten er i risiko for å utvikle/har trykksår og hvilken grad trykksåret har når du sender søknad. Ved usikkerhet om hvilket pute som er best egnet, skriv i søknaden at det er ønskelig å få veiledning for valg av produkt.

Det finnes flere typer trykkavlastende puter:

• skum - vedlikeholdsfrie til pasienter som kan være i fare for å utvikle trykksår.

• masse som olje eller gele til pasienter som har stor fare for å utvikle eller har trykksår. 

• luftfylte puter til pasienter med stor fare for å utvikle eller har trykksår. 

Trykksår: avgrenset skade på hud/vev på grunn av trykk og/eller skjærende krefter ved forflytning. Gradering av trykksår:

• Grad 0: Forbigående rødhet med smerter - forsvinner ved fingertrykk.

• Grad 1: Vedvarende rødhet (> 1 time) - avblekes ikke ved fingertrykk. Begynnende vevsskade, inflammasjon, smerter - tilstanden er reversibel ved trykkavlastning.

• Grad 2: Sårdanning i dermis, smertefullt, men tilheles ofte med trykkavlastning. 

• Grad 3: Trykksår gjennom dermis ned til det subkutane vevet, men over fascien. Omliggende inflammasjon, lite smerter - krever lang avlastning for tilheling eller kirurgisk intervensjon.

• Grad 4: Trykksåret går ned til muskel/beinvev med hudlommer og/eller fistler. Omliggende inflammasjonsprosess, men nesten ingen smerter. Man kommer sjelden i mål med et godt resultat uten kirurgisk intervensjon.

Relevante lenker
Plansje vurdering av trykksår

Lenke til søknadsskjema

Sitteputer - film (2,38 min)

Trykkavlastende sitteputer - film (2,24 min)

Tilpasning av Starlock trykkavlastende pute - film (2,05 min)

Rammeavtale sitteputer med trykkavlastende egenskaper

I noen tilfeller kan det være aktuelt å benytte tekniske hjelpemidler som tvang/makt til brukere som ikke er samtykkekompetente.

Dette kan være situasjoner der det benyttes bord/belte på rullestol for at pasienten ikke skal reise seg og sengehest på sykeseng for at pasienten ikke skal gå ut av seng. Merk at tillitsskapende tiltak skal være forsøkt først. Les mer om i Lov om pasientrettigheter 4a og rutinen for vurdering av samtykkekompetanse i Kvaliteket (ID17876). Aldring og Helse har også en informasjonsside om samtykkekompetanse og tvang. 

Belter/vester:
Det finnes 2-punkts, 4-punkts og vester som benyttes for å beholde en god og trygg sittestilling. Dette skal ikke benyttes for å hindre at pasienten reiser seg selv. 

Rullestolbord:
Finnes i plast og tre. Kan skyves på forfra, kan felles opp, helplate, halvplate. Som regel legges det oppe på armlener.

En gyldig søknad skal ha pasientens underskrift, eventuelt ved bruk av signaturstempel. Det er for å sikre at det ikke blir søkt om hjelpemidler som pasienten selv ikke ønsker. 

I utgangspunktet godtas kun underskrift fra følgende personer:

• Søker selv, dersom vedkommende er myndig. Underskriften kan eventuelt påføres «med påholden penn» (m.p.p) eller med initialer dersom søker ikke kan skrive under på grunn av fysiske begrensninger. 

• Verge/forelder med foreldreansvar, dersom vedkommende er under 18 år.

• Verge eller hjelpeverge dersom dette er opprettet. 

NB! Husk alltid å forklare hvorfor, om pasienten ikke kan underskrive selv i søknaden.

Unntak:
Dersom søker har demens, har en mental dysfunksjon eller en fysisk funksjonshemning som gjør at vedkommende ikke kan skrive under på søknaden selv, kan NAV godta underskrift fra en nær pårørende (eksempelvis ektefelle, barn). Se informasjon fra Aldring og Helse om samtykkekompetanse og rutinen i Kvaliteket for Vurdering av samtykkekompetanse (ID17876).

Ved bruk av digital søknad innhentes signatur på fullmakt (eget skjema på nav.no) eller pasienten selv kan godkjenne søknaden via Min ID.

Se Hjelpemiddelprosedyren i Kvaliteket (ID14105) for informasjon om hvordan dokumentere. Registrering av hjelpemiddel i Helseplattformen ligger som vedlegg til denne prosedyren. 

Dokumentasjon er viktig for å få innblikk i hva som er gjort og hvorfor. Den kan også benyttes som utgangspunkt for ny vurdering om hjelpemiddelet ikke fungerer etter hensikten eller ved et eventuelt avslag på hjelpemiddelet. 

Vurdering og formidling av hjelpemidler skjer over tid. Skriv derfor journal fortløpende.

Dokumenter følgende i pasientjournal:

• Pasientens utfordringer

• Hva som er kartlagt og vurdert 

• Hva hjelpemiddelet skal avhjelpe og utredning av hjelpemiddelbehovet

• Når søknad sendt

• Utprøving av hjelpemiddelet og eventuelt behov for tilrettelegging

• Opplæringen som er gitt til pasienten, pårørende og ansatte

• Evaluering etter at hjelpemiddelet er utprøvd - er hjelpemiddelet hensiktsmessig for pasienten?

• Registrering av hjelpemidler pasienten har via hjelpemiddelikonet i Storyboard 

Vedlegg:
Forskrift om pasientjournal

Pasienten må være trygg på at hjelpemidler fungerer i alle situasjoner. For at eksempelvis rullestol skal være driftssikker, må den ettersees og få jevnlig vedlikehold. 

Rengjørings- og vedlikeholdsanvisning skal følge med rullestolen fra leverandøren. 

Det er viktig å gå over hjelpemiddelet regelmessig og etterstramme skruer og muttere som kan være løse. Dersom dette gjøres regelmessig, unngås at hjelpemiddelet blir ødelagt og sikkerheten blir ivaretatt.

Mer detaljert beskrivelse om dette finner du under "Vedlikehold av hjelpemidler" i denne opplæringen. 

Hvordan melde behov for tilpasning, reparasjon og service av hjelpemidler (ID8296 i Kvaliteket). 

Henvisning til Hjelpemiddeltekniker kan sendes via pasientens journal via Forordninger.

Ved behov for hjelp - send Forordning via brukers journal til ergoterapeut.  

Vis til dokumentasjon som beskriver brukers: 

• Behov/utfordring

• Diagnose 

• Funksjon

• Hva han/hun får hjelp til  

• Hva som er gjort tidligere i saken. 

Det er viktig at punktene ovenfor er godt beskrevet, da alle nye henvisninger som kommer til Enhet for ergoterapitjeneste blir vurdert opp mot en prioriteringsnøkkel (ID15027 i Kvaliteket) for beregning av ventetid før saken blir startet opp. 1. prioritet blir tatt innenfor fristen, mens de andre prioriteringene er det ofte ventetid. 

Lag rutiner for vask og vedlikehold av hjelpemidler.

Rengjørings- og vedlikeholdsanvisning skal følge med hjelpemidlene fra leverandøren. Hjelpemiddelet må rengjøres regelmessig med mildt såpevann uten slipemiddel og en myk børste eller klut. Ikke bruk høytrykkspyler. Manuell rullestol kan spyles i dusjen i varmt vann.    

Det er viktig at alle bevegelige deler er rengjort, spesielt hjul og bremser. Hjullagrene må holdes rene for hår og skitt, ellers ruller stolen tregt.

Etter vask og rengjøring bør alle bevegelige deler som hjulaksler, bremser og fotstøtter smøres; silikonspray anbefales.

Skai- og stofftrekk rengjøres med klut og vann og tørkes med tørr klut. Trekket på puten må kunne tas av og vaskes i maskin på minst 60 grader. Inkontinenstrekk skal være avtagbart og kunne rengjøres forsvarlig.  

Er du usikker på hvordan rengjøre hjelpemidler, les bruksanvisningen.        

Hvis pasienten ikke har behov for hjelpemiddelet eller dør, skal hjelpemiddelet returneres til NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler som tilhører NAV Hjelpemiddelsentral er merket med en sølvgrå klistrelapp med navn på hjelpemiddelet og opplysninger om størrelse og liknende.    

Det er viktig at pasienten beholder sin restfunksjon og får tid til å gjøre aktiviteter/delaktiviter han/hun mester. Eksempelvis å gå til måltider, smøre brødskive, vaske ansiktet, brette kluter, vanne blomster...

Reguleringsmuligheter i rullestol:
Når pasienten sitter i komfortrullestol og ikke har mulighet til å regulere sin sittestilling selv, må det lages et system for å hjelpe dem å endre stilling. Reguler sittestillingen ved å benytte tiltfunksjonen på stolen en gang i timen. Hendelen til tilten er som oftest festet på/ved kjørehåndtaket bak på stolen. Ikke bruk regulering av rygg, da vil pasienten skli ut av stolen. 

Ledsagerstyring på elektrisk rullestol kan kjøres og styres av en medhjelper ved hjelp av en styreboks som er montert bak på stolen. En vanlig løsning er å styre stolen med to bevegelige håndtak som er koblet til en styrespak (joystick).

Vær oppmerksom på klemfare ved bruk av ledsagerstyring. Det kan det være fare for å du som ledsager kommer i klem ved rygging eller at pasienten får føttene i klem om du kjører inn mot en vegg eller tar feil av retningen. Hvis "nødsituasjoner" skulle oppstå og stolens bevegelser må stanses trykkes nødstoppknappen ned. Strømforsyningen blir brutt, og stolen stanser umiddelbart. For å kunne kjøre stolen igjen må nødstoppknappen vris slik at den igjen kommer opp i normal stilling.

Se disse videoen for tips om hvordan å kjøre ledsagerstyrt stol og stille inn ledsagerstyring i riktig høyde. 

Elektrisk rullestol kategoriseres som elektromedisinsk utstyr. Bruk av elektromedisinsk utstyr er forbundet med risiko for uhell. Den som betjener utstyret må alltid vurdere hvilke faremomenter som er tilstede. Merk at jo flere som betjener utstyret, desto større er risikoen for uhell. Det skal meldes fra om alvorlige hendelser med elektromedisinsk utstyr til Direktoratet for medisinske produkter. 

Relevante lenker
Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler

Hvis en del av pasienten berører bunnen av puten, har for mye luft blitt sluppet ut, og den trykkavlastende funksjonen i puten har blitt borte. Sjekk om det er luft i puten før pasienten setter seg ned. Les og ta vare på bruksanvisningen, og bruk medfølgende pumpe. 

Luft må fylles i puten med jevne mellomrom (ukentlig). Hvis pasienten har vansker med å reise og sette seg, anbefales det å fylle mye luft i puten på forhånd, slik at puten lett kan tilpasses ved å slippe ut luft etter at pasienten har satt seg. Laminer gjerne veiledning om hvordan vedlikeholde pute og lag en avkrysningsliste for sjekk av puten. Heng dette opp på et tilgjengelig sted på pasientrommet, for eksempel innsiden av skapdøren. 

Se også video om regulering av riktig trykk i luftputer, tilpasning av Starlock trykkavlastende pute og plansje om vurdering av trykksår.

I puter som har en trykkavlastende masse (som olje eller gele), må det sjekkes at massen sitter der den skal og ikke blir for hard. Det anbefales å oppbevare puter til uterullestoler innendørs når det er kaldt på vinteren, for å unngå at puten er kald og hard når bruker skal sette seg på den. 

NB! Ikke bruk kladd oppå trykkavlastende pute. Dette gjør at effekten av trykkavlastningen forringes. Det er mulighet til å be om flere trekk enn de to som utleveres med puten, på servicesenteret ved NAV Hjelpemiddelsentralen. Eventuelt kan du søke om inkontinetstrekk.

Vedlikehold av rullestol og rullator:
Det er viktig å gå over rullestol og rullator regelmessig og etterstramme skruer og muttere som kan være løse  Dersom dette gjøres regelmessig, unngås at hjelpemiddelet blir ødelagt og at det er sikkert i bruk. Samle løse deler som faller av hjelpemidler på en fast plass sammen med bruksanvisningen - eksempel i eller oppå pasientens garderobeskap. 

Reparasjon av trykkavlastende pute med luft:
Hull ved cellebasis og opp til ca 1/3 av cellen kan repareres med lappesakene som medfølger puten. Dette gjelder også hull på undersiden av puten.

1. Pump opp puten til cellene spriker

2. Legg puten i vann og se hvor luften bobler ut

3. Merk hullet med en tannpirker

4. Lapp hullet etter lappeanvisningen

Er du usikker på hvordan vedlikeholde et hjelpemiddel; les bruksanvisningen.

Vedlegg
Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler

En rullator eller gåstol er et hjelpemiddel som gir ekstra støtte til mennesker med nedsatt balanse ved gange. Den består normalt av en lett ramme i metall i livhøyde, og to eller fire ben, med eller uten hjul.

Se video for informasjon om innstilling av riktig høyde og hvordan gi opplæring i bruk av rullator.

For å bli sertifisert til å søke elektrisk rullestol må du melde deg på elektrisk rullestol kurs del 2 ved NAV Hjelpemiddelsentral.

Elektrisk rullestol/scooter er hjelpemidler som erstatter redusert eller tapt gangfunksjon.

Trafikkreglene fastsetter at de som bruker slike kjøretøy er gående trafikanter.  Kjøretøyet vil ha mer fart enn en vanlig myk trafikant og det stilles spesielle krav til funksjon og ferdigheter. Oppmerksomhet, reaksjonsevne, syn, hørsel, evne til planlegging og motorikk må vurderes for å undersøke om det er mulig for pasienten å kjøre elektrisk rullestol og ferdes trygt i trafikken.

ANSVARSFORSIKRING elektrisk rullestol:
Pasienten er selv ansvarlig dersom han/hun påfører omgivelsene, andre (tredjemannsinteresse) eller deg selv skade, for eksempel ved å kjøre på noe eller noen. Dette dekkes ofte via innboforsikringen. Pasienter som bor på sykehjem må derfor ofte tegne en egen ansvarsforsikring, for å dekke eventuelle skader som beskrevet ovenfor. Skader på hjelpemiddelet dekkes av Folketrygden. 

Vedlegg
E-læring elektrisk rullestol

Kjøring med elektrisk rullestol utendørs - film (1,07 min)

Elektrisk rullestol, vurdering av behov - prosedyre i Kvaliteket (ID3495) 

Avtale - Bruk av elektrisk rullestol

Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler

E-læring med test sertifiserer deg til å kunne søke om synshjelpemidler.

E-læring inneholder en del om synskontaktrollen og filmene omhandler pasienter som er hjemmeboende. E-læringen vurderes likevel som aktuell da den også tar for seg synsutfordringer, øyets oppbygging, hjelpemidler og tilrettelegging for synshemmede.

Tips: Last ned appen synssimulator som viser visuelt hvordan en person med ulike diagnoser ser når de er ute og går.

E-læring med test sertifiserer deg til å kunne søke om hørselshjelpemidler.

E-læringen gir en del informasjon om hørselskontaktrollen og filmene omhandler brukere som er hjemmeboende.

E-læringen vurderes likevel som aktuell da den også tar for seg ørets anatomi/oppbygging, om hørselsutfordringer, hvordan samtale med hørselshemmede, hjelpemidler og tilrettelegging for hørselshemmede.

Vedlegg
Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler

E-læringen gir deg et innblikk i hvordan det er å leve med døvblindhet for brukere med kombinerte syns- og hørselsproblemer og hvordan vi som helsepersonell skal forholde oss til dem.