Riktig bruk og formidling av hjelpemidler, for ressursperson hjelpemidler BOA

For beskrivelse av hvordan kartlegge, vurdere og formidle hjelpemidler - se prosedyre 14105 i Kvaliteket og ta Grunnkurs i hjelpemiddelformidling.

E-læring - Grunnkurs hjelpemiddelformidling beskriver:

• Formidlingsprosessen

• Roller og ansvar til de ulike aktørene

• Grunnleggende kompetanse for vurdering av hjelpemidler

• Rammeavtaler og valg av hjelpemidler

E-læring - Grunnkurs elektromedisinsk utstyr

• Elektromedisinsk utstyr innebærer blant annet elektrisk rullestol, sykesenger og personløftere.

Bruk av elektromedisinsk utstyr er forbundet med risiko for uhell. Den som betjener utstyret må alltid vurdere hvilke faremomenter som er tilstede. Merk at jo flere som betjener utstyret, desto større er risikoen for uhell.

Når pasienter ikke kan ivareta vedlikehold, rengjøring, oppbevaring og lading av utstyr selv eller har pårørende som kan bistå, må dette ivaretas av andre (f.eks. ansatte på BOA, eller pasienten må kjøpe seg denne tjenesten) og settes i system.

Det skal meldes fra om ulykke med elektromedisinsk utstyr til Direktoratet for medisinske produkter.

Enhet for ergoterapitjenesten følger opp samarbeidsavtalen mellom Trondheim kommune og NAV Hjelpemiddelsentral. Avtalen spesifiserer ansvarsfordeling og roller mellom kommunen og NAV Hjelpemiddelsentral. Kommunen har ansvar for å frakte hjelpemidlene fra kommunal oppsamlingsplass til pasient. Trondheim kommune sin oppsamlingsplass er på NAV Hjelpemiddelsentral.

Enhet for ergoterapitjeneste er ansvarlig for samarbeid og oppfølging av innkjøpsavtale med transportør av hjelpemidler og drift av kommunens korttidslager (Prima Hjelpemidler). 

NAV Hjelpemiddelsentral har overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler for funksjonshemmede, forvaltning og gjenbruk. De er også et kompetansesenter for kommunene, og kan tilby bistand i hjelpemiddelprosessen, råd, veiledning og kurs.

Kommunene har ansvar for vurdere pasientens behov og bistå dem i prosessen omkring vurdering/formidling og tilpasning/opplæring i bruk av hjelpemidler.

Pasient er ansvarlig for daglig vedlikehold og rengjøring av hjelpemidler lånt av NAV Hjelpemiddelsentral. Når pasienten ikke er i stand til å ivareta dette selv, må dette ivaretas av andre - pårørende eller helsepersonell som har den daglige omsorgen for pasienten. 

Åpne NAV sine sider med søknadsskjema, trykk på "Hjelpemidler til bevegelse", "Send søknad", og velg hvilken måte du ønsker å sende søknaden på (digitalt eller papirsøknad). Ved papirsøknad, gjennomfør følgende steg:

1. Velg aktuelt tilleggsskjema.

2. Trykk på: ”Jeg er folkeregistrert og bor i Norge”, fyll inn postnummer og fødselsnummer.

3. Velg ”Neste”  Skriv ut førstesiden og signer denne. 

4. Fyll ut søknad om bevegelseshjelpemidler, inkludert en kort begrunnelse for behovet og beskrivelse av funksjon – husk at pasienten selv må signere nederst på søknaden, eller signere en fullmakt for å gi deg som skal søke tilgang til å fylle ut, begrunne og underskrive søknaden på vegne av pasient. Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent må verge underskrive. Fyll også ut aktuelt tilleggskjema. 

Alt sendes til NAV – adresse står øverst på førstesiden så alt kan legges i en vinduskonvolutt.

Om linken ikke virker, finner du skjemaet på www.nav.no sin hjemmeside og trykk i fanen ”Trenger tilrettelegging” .

Når du søker om f.eks. rullestol skal både søknad og tilleggsskjema fylles ut. 

BEGRUNNELSE - Søknaden må avklare følgende spørsmål​:

• Hvilke behov skal hjelpemidlet avhjelpe?

• Hvilke medisinske opplysninger/diagnose/prognose har betydning for behovet for hjelpemidlet?

• Hvor skal hjelpemidlet brukes? I hvilke aktiviteter? Sammen med hvem?

• Hvilke andre tiltak er prøvd ut for å løse pasientens praktiske problemer, og hvorfor fungerte det ikke?

• Kommunale tjenester? Boforhold?

• Hvis man har søkt om et produkt som er lavere rangert enn nummer 1 i sin post i rammeavtalen må dette begrunnes. Hvorfor velges lavere rangert produkt? Begrunnes ut i fra egenskapene ved produktet sett opp mot pasientens funksjon.

• Hvordan tenkes pasienten å mestre hjelpemidlet? Har pasienten behov for opplæring? Hvem har ansvar for opplæringen?

Husk å scanne søknaden inn i Medier i Helseplattformen før søknaden postlegges. Eventuelt kan du ta kopi av søknaden og legg i papirjournal, slik at det blir lett for andre å se hva som er gjort og vurdert, og for lettere følge opp saken ved et eventuelt avslag.

Se dette dokumentet for tips tilknyttet begrunnelse av hjelpemiddelsøknad. 

Rutine ID6188 i Kvaliteket beskriver hvordan du søker på manuell rullestol. 

En gyldig søknad skal ha pasientens underskrift, eventuelt ved bruk av underskrift stempel. Dette gjelder blant annet for å sikre at det ikke blir søkt om hjelpemidler som pasienten selv ikke ønsker.

I utgangspunktet godtas kun underskrift fra følgende personer:

• Søker selv, dersom vedkommende er myndig. Underskriften kan evt. påføres «med påholden penn» dersom søker ikke kan skrive under pga. fysiske begrensninger. Underskriften skal da etterfølges av merknaden «m.p.p.». Ved fysisk funksjonshemning kan vi godta at pasienten kun skriver under med sine initialer. Skriv i så fall hvorfor pasienten ikke skriver under med sitt fulle navn.

• Verge/forelder med foreldreansvar, dersom vedkommende er under 18 år.

• Verge eller hjelpeverge dersom dette er opprettet.

NB! Husk alltid å forklare hvorfor, om pasienten ikke kan underskrive selv i søknaden.

Unntak:

• Dersom søker har demens, en mental dysfunksjon eller fysisk funksjonshemning som gjør at vedkommende ikke kan skrive under på søknaden selv, kan vi godta underskrift fra en nær pårørende (f.eks. ektefelle, barn).

Ved bruk av digital søknad innhentes signatur på fullmakt (eget skjema på nav.no), eventuelt kan pasienten signere søknaden digitalt gjennom sin profil på nav.no.

Se Lov om pasient- og brukerrettigheter for mer informasjon om samtykkekompetanse, samt rutine ID17876 i Kvaliteket om vurdering av samtykkekompetanse. 

På FinnHjelpemiddel finner du oversikt over hjelpemidler som er på avtale med NAV. Ved søknad om hjelpemiddel til NAV Hjelpemiddelsentral skal du alltid først vurdere produktet som er 1. rangert innen gruppen.

Gå inn via avtaleinngangene som per i dag ligger midt på forsida på FinnHjelpemiddel under overskriften "På avtale med NAV". Du vil da få en oversikt over hjelpemidlene som er på aktuell avtale. 

Denne oversikten har også bildevisning. Du kan enkelt slå av bildevisningen for å få en mer kompakt oversikt over avtalen når det er mer praktisk. 

Akkurat nå kan du finne filtreringsmulighet på “delkontrakt” og “leverandør” i denne oversikten. Etter hvert vil det legges til flere filtreringsmuligheter.  I oversikten kan man også enkelt sammenligne de ulike hjelpemidlene. Flere funksjoner kan også komme etter hvert.

NAV Hjelpemiddelsentrals definisjon av hastesaker gjelder primærhjelpemidler som skal forventes levert innen 24 timer, unntatt helg og høytid.

Gjelder ved følgende tilfeller:

• Ved terminalpleie

• Ved sårproblematikk

• Ved utskrivelser fra sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner eller helsehus som ikke kan planlegges

Ved hastesaker benyttes digital løsning ved å gå inn på nav.no.

Legg inn årsak til HAST/PRI; sårproblematikk, terminalpleie/kort forventet levetid eller hjemreise, og ved hjemreise skal dato stå i kommentarfeltet på for eksempel utlevering. Se mer informasjon fra NAV om hastesaker.

Se Hjelpemiddelprosedyren i Kvaliteket (ID14105) for informasjon om hvordan dokumentere. Registrering av hjelpemiddel i Helseplattformen ligger som vedlegg til denne prosedyren. 

Dokumentasjon er viktig for å få innblikk i hva som er gjort og hvorfor. Den kan også benyttes som utgangspunkt for ny vurdering om hjelpemiddelet ikke fungerer etter hensikten eller ved et eventuelt avslag på hjelpemiddelet.

Vurdering og formidling av hjelpemidler skjer over tid. Skriv derfor journal fortløpende.

Dette skal dokumenteres i pasientjournal:

• Pasientens utfordringer.

• Hva som er kartlagt og vurdert.

• Hva hjelpemiddelet skal avhjelpe og utredning av hjelpemiddelbehovet.

• Når søknad sendt.

• Utprøving av hjelpemiddelet og evt. behov for tilrettelegging.

• Opplæringen som er gitt til pasient, pårørende og ansatte.

• Evaluering etter at hjelpemiddelet er utprøvd - er hjelpemiddelet hensiktsmessig for pasienten?

• Registrering av hjelpemidler pasienten har via hjelpemiddelikonet i Storyboard.

  • Dette skrives på følgende måte: *HMS art.nr.*, tittel på hjelpemiddelet, dato søkt/utlevert/returnert, eventuelt navnet ditt. 

  • Eks. 365238 Topro rullator, utlevert 29.04.2024, Ola Nordmann.

Vedlegg:
Forskrift om pasientjournal

Om hjelpemiddelet slutter å fungere eller går i stykker, kontaktes kommunens hjelpemiddelteknikere på tlf 918 80 566 (man-fre kl 08:30–11:30) eller via Forordning i Helseplattformen. Se rutine ID8296 i Kvaliteket for mer informasjon.

Ved krisesituasjoner med hjelpemidler på kveldstid og helg kan NAV Hjelpemiddelsentral servicetelefon i Tromsø kontaktes på telefon: 917 81 122 (man- fre kl 15.30-24.00 og lør/søn og helligdager kl 08.00-24.00). De kan gi veiledning om f.eks. hvordan senke en pasient ned som henger i seil i en personløfter med tomt batteri. Det anbefales å legge inn telefonnummeret til servicetelefon i Tromsø på tjenestetelefonen (Rover).

Den som begrunner søknaden/bestiller hjelpemidler er ansvarlig for at pasienten får opplæring i bruk av hjelpemiddelet og informasjon/bistand til å legge en plan for hva en gjør om hjelpemidlet går i stykker. Dette gjelder spesielt hjelpemidler som pasient er helt avhengig av som rullestol og elektromedisinske hjelpemidler (sykeseng, personløfter og elektrisk rullestol).

Deler må ofte bestilles fra firma gjennom NAV Hjelpemiddelsentral og noe ventetid må påregnes.

NAV Hjelpemiddelsentral låner ikke ut tilsvarende hjelpemidler mens en venter på reparasjon, og det bør derfor planlegges reserveløsninger i samarbeid med pasient om hjelpemiddelet går i stykker. Brukere av hjelpemidler oppfordres derfor til å legge en plan for beredskap om hjelpemidler. F.eks. benytte komfortrullestol om elektrisk rullestol ikke fungerer. Se også eksempel på utfylt beredskapsplan. 

I søknad om hjelpemiddel skal det oppgis hvem som er opplæring- og oppfølgingsansvarlig. Denne personen skal følge opp tilpasninger av hjelpemiddelet og lære opp pasient, pårørende og helsepersonell i bruken av hjelpemiddelet.

Opplæring er viktig for sikre at hjelpemiddelet fungerer etter hensikten​ og forebygge uhell/ulykker med hjelpemidler. ​Ved opplæring i bruk av sykeseng, løftere og elektrisk rullestol kreves godkjent e-læringskurs via Kunnskapsbanken.net.

Opplæringen bør gjennomføres i miljøet pasienten skal benytte hjelpemiddelet.​

Hjelpemiddelet vil bli utlevert til pasientens folkeregistrerte adresse om ikke noe annet er oppgitt i søknaden. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig at hjelpemiddelet utleveres til personalbasen eller pårørende. Dette må evt. fylles inn i feltet utlevering i søknaden. Varslingsanlegg, hørselshjelpemidler, komfyrvakt og gripo-stang kan leveres direkte til hjelpemiddeltekniker som skal montere hjelpemidlene.

Prima hjelpemidler (tlf 73843900) monterer og tilpasser enkle hjelpemidler ved levering. De leverer også ut et informasjonsskriv om hvor bruker skal henvende seg for å få montert hjelpemiddelet om dette ikke allerede er planlagt.

Hjelpemidler er personlige og gjerne spesialtilpasset til den enkelte. Hvis pasienten ikke har behov for hjelpemiddelet eller dør, skal hjelpemidlene returneres til NAV Hjelpemiddelsentral.

Det må avklares hvem som returnerer hjelpemidler i de tilfellene pasienten ikke har pårørende som kan ivareta det. Ved dødsfall (mors) følges enhetens egne rutiner. 

Kontakt Prima (tlf 73843900) for å avtale retur av hjelpemidler. 

Det er det mulig å søke hjelpemiddelet over på en annen pasient om hjelpemiddelet passer den andres behov. Fyll ut søknad som beskrevet i punktene over og merk at det søkes overføring fra navn og fødselsnummer fra tidligere eier av hjelpemiddelet.

Ta e-læring sykeseng for å få en innføring i bruk av seng, tekniske funksjoner på sengen og gjennomgang av hvordan du kan betjene den.

Sykeseng har hode-/fotgavl og nedfellbare og avtakbare sengegrinder på begge langsider.

Sengebunn er beregnet for montering i eksisterende seng til pasienter som ønsker å beholde sin sengeramme/rammemadrass.

Liggeflaten i sykeseng/sengebunn med madrassholdere kan elektrisk høydereguleres, og rygg-, lår- og leggdel kan vinkelreguleres individuelt med håndkontroll. Benytt hovedsakelig den grønne knappen på håndkontrollen ved regulering av sengebunnen, for å unngå at pasient utsettes for skyvekrefter og trykk som kan medføre trykksår. Se video med eksempel på dette og dokument om hvilke punkter du må ha opplæring i for riktig bruk av sykeseng.

Ved trykksår eller stor fare for trykksår, lag et system for å avlaste såret og en trykkavlastende madrass med statisk- eller vekseltrykk anbefales.

Vær oppmerksom på at håndkontrollen til seng lett kan knuses om den faller ned i gulvet. Anbefaler at den henges opp på krok i sengegavlen mellom hver bruk.

Elektrisk hjertebrett kan monteres i de fleste senger til pasienter som har vansker med å komme seg fra liggende til sittende på sengekanten eller som har behov for å ligge høyt med overkroppen på grunn av pustevansker. Det finnes to type med elektrisk regulering for plassering:

• under madrassen i seng med sengebunn. Leveres i to størrelser hvor den minste passer til madrassbredde 70 - 90 cm og den største fra 90 - 120 cm.

• oppå madrass, under overmadrass på rammemadrassenger. Leveres i 3 størrelser og dekker til sammen breddene 75 - 120 cm

Trykkavlastende madrasser har ulike egenskaper (forebyggende/behandlende) og muligheter. Beskriv om pasient er i risiko for å utvikle eller har trykksår og hvilken grad trykksåret har. Ved usikkerhet om hvilket produkt som er best egnet, skriv i papirsøknaden at det er ønskelig å få veiledning fra NAV Hjelpemiddelsentral for valg madrass.

Det finnes flere typer trykkavlastende overmadrasser og madrasser:

• overmadrasser - statiske, ingen innstilling, vedlikeholdsfri og forebygger trykksår.

• overmadrasser - statiske, innstilles til pasienter som kan være i fare for å utvikle trykksår.

• overmadrasser- dynamiske, innstilles til pasienter som er i fare for å utvikle eller har trykksår.

• hele madrasser, dynamiske med vekseltrykk for pasienter som har stor fare for å utvikle eller har trykksår.

Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vev, vanligvis over et benfremspring, som er et resultat av trykk eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter. Gradering av trykksår:

• Grad 0: Forbigående rødhet med smerter - forsvinner ved fingertrykk.

• Grad 1: Vedvarende rødhet (> 1 time) - avblekes ikke ved fingertrykk. Begynnende vevsskade, inflammasjon, smerter - tilstanden er reversibel ved trykkavlastning.

• Grad 2: Sårdanning i dermis, smertefullt, men tilheles ofte med trykkavlastning.

• Grad 3: Trykksår gjennom dermis ned til det subkutane vevet, men over fascien. Omliggende inflammasjon, lite smerter - krever lang avlastning for tilheling eller kirurgisk intervensjon.

• Grad 4: Trykksåret går ned til muskel/beinvev med hudlommer og/eller fistler. Omliggende inflammasjonsprosess, men nesten ingen smerter. Man kommer sjelden i mål med et godt resultat uten kirurgisk intervensjon.

Ta e-læring i personløfter og seil for innføring i bruk av ulike løftere, tekniske funksjoner og gjennomgang av hvordan de skal betjenes. Det finnes tre typer personløftere: Ståløfter, mobil personløfter og stasjonær personløfter (takheis).

Kriterier for at en bruker kan benytte ståheis:

• Ståfunksjon på minst ett bein.

• Kunne holde med minst en hånd.

• Tar instruksjon, og kunne lene seg bakover i seilet.

Det er lettere å utføre stell og ta bukse/truse opp/ned ved bruk av ståløfter, men om pasient ikke har ståfunksjon eller heisen ikke blir brukt riktig, er det svært smertefullt og farlig for pasient å bli forflyttet med ståløfter. Hvis pasient henger i seilet eller ene foten sklir ut, må personløfter eller stasjonær løfter benyttes. Ved bruk av toalettseil kan bukse tas ned mens pasient står i seilet.

Vær oppmerksom på at seilet ikke fester seg til andre hjelpemidler, som f.eks. armlenet på rullestolen, før du løfter opp pasient i heisen.

Stasjonær (tak)heis søkes på ordinært skjema og T10 Tilleggsskjema stasjonær takløfter må fylles ut og legges ved. Husk å få underskrift og innhente tillatelse til montering av heisen fra huseier.

Valg av seil er vesentlig i forhold til pasientens løftebehov og sikkerhet. Seiltyper bestemmes av pasientens funksjonsnivå og forflytningsbehov. Seil fra ulike produsenter kan ikke kombineres. Dette betyr at seilene og personløfter må være fra samme produsent.

Risikomomenter ved bruk av personløfter:

• Mangelfull opplæring

• Mange som benytter hjelpemidlet

• Vektøkning utover det hjelpemidlet er godkjent for

• Endring i helsetilstand som medfører bekymring og øker risiko ved bruk av elektromedisinsk utstyr (spasmer, overgang fra aktiv til passiv løfter)

• Feil innfesting av seil på personløfteren

• Ikke samsvar mellom seil og personløfter

• Feil seil i forhold til pasientens størrelse (kan gli ut av seilet)

• Klemfare, f.eks. at pasienten får løftebøylen i hodet, føttene kommer i klem mellom personløfter og rullestol.

Vedlegg:
Løft med aktiv personløfter (ståløfter) - film

Pålegging av standardseil i stol - film

Manøvrering passiv personheis - film 

Pålegging av amputasjonsseil i stol - film

Pålegging av toalettseil i stol - film

Pålegging av høyrygget seil i seng - film

Opplæring aktiv personløfter (ståløfter)

Opplæring passiv personløfter

Opplæring stasjonær personløfter (takheis)

Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler

Forflytningshjelpemidler benyttes til pasienter som har nedsatt evne snu seg og komme seg inn/ut av seng og stoler og kan forebygge overbelastning og ryggskader hos hjelper.

Glidelaken - flere typer

• Glidelakenet (sklilakenet) plasseres direkte på madrassen. Kan benyttes sammen med stikklaken (i bomull med sateng underside) som legges oppå glidelakenet for å lette forflytning.

• Glidelaken kort - glidelaken fra over skulder til under baken som gjør det lettere for pasienten å snu seg i seng.

Sklimatter - to typer

• Polstret glidematte som benyttes ved vending i seng eller forflytning mellom for eksempel seng og rullestol. Egnet for personer som som utfører forflytningen selv eller trenger noe hjelp.

• Sklimatte for bruk i bil. Lav friksjon og konstruksjon som gjør det enkelt å snu seg i sittende stilling. Brukes for inn- og utstigning i bil og plassering i setet. Festes rundt bilsetet med belte og spenne. Håndtak på sidene kan brukes for å hjelpe pasienten på plass.

Sklibrett

• Egnet for forflytning mellom for eksempel seng og rullestol/dusjstol, mellom to sitteflater og inn og ut av bil.

Dreieskiver - to typer:

• Hard: til bruk under føttene ved forflytning i sittende. Kan forenkle forflytningen for eksempel mellom seng og rullestol.

• Myk: til bruk under setet ved forflytning i sittende. Kan forenkle forflytning for eksempel inn og ut av sengen.

Turner:
Dreieskive med oppreisning støtte for pasienter som kan gripe og trekke opp sin egen kroppsvekt, men som likevel trenger støtte/hjelp til å reise seg opp og forflyttes.

Gripostang:
Støttestang som spennes fast mellom gulv og tak med mulighet for å feste på støttegrep, søsterhjelp og lignende. Flyttbar. Må monteres opp av hjelpemiddeltekniker.

Sengestige:
Taustige/sengebånd som gjør det enklere å legge seg og sette seg opp i sengen. Festes i sengeben eller under madrassen.

Støttehåndtak må kjøpes og monteres av pasienten selv, eventuelt pårørende.

Husk alltid å vurdere behov for trening evt. henvis til vurdering av fysioterapeut for å forebygge redusert gangfunksjon og fallfare. Det finnes ulike ganghjelpemidler:

• Rullator eller gåstol er et hjelpemiddel som gir ekstra støtte til pasienter med nedsatt balanse ved gange. Den består normalt av en lett ramme i metall i livhøyde, og to eller fire ben, med eller uten hjul. Det finnes ulike typer; Inne-, ute-, underarms rullator.

• Gåbord er høyderegulerbart (elektrisk eller manuelt) med støttebord. Leveres med kjørebrems, parkeringsbrems og fotbrems som standard. Svingfunksjon på bakhjulene kan låses.

• Krykker (albue-, underarms- og armhulekrykker) og stokker.

Se video om innstilling av riktig høyde og hvordan gi opplæring i bruk av rullator, evt. kontakt ergo- eller fysioterapeut.

Hvis pasienten har behov for transportrullestol kan Prima kontaktes for korttidslån. Ved permanent behov for rullestol søkes det om rullestol på langvarig utlån fra NAV Hjelpemiddelsentral. For søknad, valg og tilpasning av rullestol se rutine ID6188 i Kvaliteket. Se også video om måltaking for rullestol.

Det er ikke nødvendig å velge type rullestol om du er usikker. Benytt NAV Hjelpemiddelsentral skjema “Søknad om hjelp til vurdering og utprøving” og beskriv hva som er:

• Behovet til pasienten og forflytningsevne

• Hva pasienten får hjelp til

• Beskriv omgivelsene hvor stolen skal benyttes

• Beskriv aktivitetene (gjøremålene) stolen skal benyttes i

NAV Hjelpemiddelsentral vurderer da hvilken rullestol som er best egnet eller vil kontakte den som har begrunnet søknaden for å diskutere løsninger.

Det er også mulig å søke drivaggregat til manuell rullestol, slik at pasienten eller ledsager kan kjøre stolen elektrisk. Se video med tips for hvordan regulere og tilpasse sittestilling i rullestol.

NB! Når bruker sitter i rullestol i maxitaxi, skal stolen være godkjent for dette og nakkestøtte skal benyttes.

Trykkavlastende sitteputer har ulike egenskaper (forebyggende/behandlende) og muligheter. Beskriv i søknaden om pasient er i risiko for å utvikle/ har trykksår og hvilken grad trykksåret har. Ved usikkerhet om hvilket pute som er best egnet, skriv i søknaden at det er ønskelig å få veiledning for valg av produkt.

Det finnes flere typer trykkavlastende puter:

• skum - vedlikeholdsfrie til pasienter som kan være i fare for å utvikle trykksår.

• masse som olje eller gele til pasienter som har stor fare for å utvikle eller har trykksår.

• luftfylte puter til pasienter med stor fare for å utvikle eller har trykksår.

Trykksår: avgrenset skade på hud/vev på grunn av trykk og/eller skjærende krefter ved forflytning. Gradering av trykksår:

• Grad 0: Forbigående rødhet med smerter - forsvinner ved fingertrykk.

• Grad 1: Vedvarende rødhet (> 1 time) - avblekes ikke ved fingertrykk. Begynnende vevsskade, inflammasjon, smerter - tilstanden er reversibel ved trykkavlastning.

• Grad 2: Sårdanning i dermis, smertefullt, men tilheles ofte med trykkavlastning.

• Grad 3: Trykksår gjennom dermis ned til det subkutane vevet, men over fascien. Omliggende inflammasjon, lite smerter - krever lang avlastning for tilheling eller kirurgisk intervensjon.

• Grad 4: Trykksåret går ned til muskel/beinvev med hudlommer og/eller fistler. Omliggende inflammasjonsprosess, men nesten ingen smerter. Man kommer sjelden i mål med et godt resultat uten kirurgisk intervensjon.

Vedlegg:
Tilpasning av trykk i luftpute - film

Tilpasning av Starlock trykkavlastende pute - film

For å bli sertifisert til å søke om elektriske rullestoler må du gjennomføre e-læringen Godkjenningskurs elektrisk rullestol og fysisk kurs i elektrisk rullestol del 2 på NAV Hjelpemiddelsentral. For kartlegging, vurdering og opplæring i bruk av elektrisk rullestol, se rutine ID3495 i Kvaliteket, informasjon på Kunnskapsbanken og fyll ut tilleggsskjema T05 Elektrisk rullestol NAV 10-07.66 sammen med søknad til NAV Hjelpemiddelsentral.

Elektrisk rullestol/scooter er et hjelpemiddel som erstatter redusert eller tapt gangfunksjon.

Trafikkreglene fastsetter at pasienter som bruker slike kjøretøy er gående trafikanter. Kjøretøyet vil ha høyere fart enn en vanlig myk trafikant og det stilles spesielle krav til funksjon og ferdigheter. Oppmerksomhet, reaksjonsevne, syn, hørsel, evne til planlegging og motorikk må vurderes for å undersøke om det er mulig for pasienten å kjøre elektrisk rullestol og ferdes trygt i trafikken.

ANSVARSFORSIKRING elektrisk rullestol:
Pasienten er selv ansvarlig dersom han/hun påfører omgivelsene, andre (tredjemannsinteresse) eller seg selv skade, for eksempel ved å kjøre på noe eller noen. Dette dekkes ofte av innboforsikringen. Det lønner seg derfor å avklare med sitt forsikringsselskap om man har en ansvarsforsikring som dekker skader. Pasienter som bor på Bo- og aktivitetstilbud må derfor ofte tegne en egen forsikring, for å dekke evt. skader som beskrevet ovenfor. Skader på selve rullestolen dekkes av Folketrygden (NAV Hjelpemiddelsentral).

Elektrisk rullestol kategoriseres som elektromedisinsk utstyr. Bruk av elektromedisinsk utstyr er forbundet med risiko for uhell. Den som betjener utstyret må alltid vurdere hvilke faremomenter som er tilstede. Merk at jo flere som betjener utstyret, desto større er risikoen for uhell. Det skal meldes fra om ulykke/alvorlige hendelser med elektromedisinsk utstyr til Direktoratet for medisinske produkter.

Det anbefales å lage en beredskapsplan med pasient for hva han/hun skal gjøre om hjelpemiddelet stopper eller blir ødelagt. Pasienten må også signere avtale om bruk av elektrisk rullestol. 

Ledsagerstyring elektrisk rullestol kan kjøres og styres av en medhjelper ved hjelp av en styreboks som er montert bak på stolen. En vanlig løsning er å styre stolen med to bevegelige håndtak som er koblet til en styrespak (joystick). Se film med informasjon om ting du må være oppmerksom på ved bruk av elektrisk rullestol.

Vær oppmerksom på klemfare ved bruk av ledsagerstyring. Det kan det være fare for å du som ledsager kommer i klem ved rygging eller at pasienten får føttene i klem om du kjører inn mot en vegg eller tar feil av retningen. Hvis ”nødsituasjoner” skulle oppstå og stolens bevegelser må stanses trykkes nødstoppknappen ned. Strømforsyningen blir brutt, og stolen stanser umiddelbart. For å kunne kjøre stolen igjen må nødstoppknappen vris slik at den igjen kommer opp i normal stilling.

Tips for å kjøre ledsagerstyrt stol og stille inn ledsagerstyring i riktig høyde - les bruksanvisningen og se video om ledsagerstyring fra hjelpemiddelfirma.

I forbindelse med endringen i trafikkreglene som gjør at elektriske rullestoler kan kjøres i opp mot 15 km/t, er manuell rullestol  med drivaggregat også regnet som en elektrisk rullestol. Disse kan ha en hastighet opp mot 15 km/t og skal behandles etter de samme retningslinjene som er gitt for elektrisk rullestol.

Elektrisk rullestol kategoriseres som elektromedisinsk utstyr. Bruk av elektromedisinsk utstyr er forbundet med risiko for uhell. Den som betjener utstyret må alltid vurdere hvilke faremomenter som er tilstede. Merk at jo flere som betjener utstyret, desto større er risikoen for uhell. Det skal meldes fra om ulykke med elektromedisinsk utstyr til Direktoratet for medisinske produkter. 

Fasongsydde kjøreposer med refleks som er vannavvisende og vindtett:

• med sete - åpnes med glidelås i begge sider og har avtagbar front. Egnet til brukere som forflyttes med personløfter.

• uten sete - åpnes med en glidelås i hver side fra knærne og ned. Kjøreposen kan tas på etter at bruker har satt seg.

• bommulsforing (sommer)

• vinterforet

Regntrekk uforet, vind- og vanntett som beskytter rullestolbruker fra midjen og ned.

Regncape som er heldekkende med refleks. Er pustende, vind- og vanntett.  Tre typer:

• med ermer og hette for bruk i rullestol med lav rygg.

• uten ermer med hette for bruk i rullestoler der seteryggen er lav

• uten ermer med hette for bruk i rullestoler der seteryggen er høy, eventuelt med nakkestøtte.

Terkseleliminatorer er lave ramper som utjevner nivåforskjellen mellom gulv og dørterskel. Det finnes ulike typer:

• Eliramp terskeleliminator i gummi, sklisikker overflate og påkjøring fra tre sider. Leveres som standard i bredde 90 cm, og høyder fra 1,5 - 12,5 cm.

• Secucare terskeleleminator i plast, sklisikker overfalet og med påkjøring fra to eller tre sider.  Leveres som standard i bredder fra 60 - 96 cm, og høyder fra 1,5 - 12 cm

• Topro Skråbrett i aluminium utførelse med sklisikker overflate. Leveres som standard i bredder fra 90 - 126 cm og justerbar høyde fra 5 - 20 cm.

• Topro Terskeleliminator i aluminium utførelse med sklisikker overflate. Leveres som standard i bredder fra 70 - 90 cm, og høyder fra 1,5 - 16 cm.

Måltaking terskeleliminator:

• Ta mål av dørbladet, (ikke ta med karmen), eks. 83 cm / 93 cm - rund av nedover til nærmeste 80 cm eller 90 cm lengde.

• Noen gamle dører har smale dørblad - 73 cm, men det er sjelden.

Bærbare ramper som er foldbar (sammenleggbar) i aluminium utførelse med riller for sklisikring. Finnes i to størrelser  (25-29 kg) og må benyttes i maksimal lengde.

Bærbare skinner som er foldbar (teleskopisk)  i aluminium utførelse med riller for sklisikring. Finnes i to størrelser (7-9 kg) og må benyttes i maksimal lengde. Leveres i stk. Vær oppmerksom på at elektrisk scooter kan ha tre hjul og da må tre skinner bestilles.

Toalettstol:
Frittstående med høyderegulering, fastmonterte armlener og bekken som kan plasseres ved seng.

Dusj-/toalettstol:
Høyderegulerbar (manuell eller elektrisk), kan fås med med hjul og bekken evt. med utsparring, slik at det blir lettere for pasienten å vaske seg nedentil. Kan benyttes i dusj og trilles over toalettet. Finnes også med tilt (manuell eller elektrisk) for pasienter som har vansker med å sitte i helt oppreist stilling.

Dusjkrakk:
Ulike typer - enkel krakk eller med armlen, rygg og utsparring for lettere å vaske seg nedentil. Høyderegulerbar.

Badekarsete:
Dreibart med eller uten utsparing som settes oppi badekaret - ingen montering.

Badekarbrett:
Monteres i badekarkanten med støttehåndtak.

Toalettforhøyer:
Fast toalettforhøyer med oppfellbare armlener. Tilgjengelig i tre høyder: 2, 6 og 10 cm.

Frittstående toalettforhøyer:
Høyderegulerbar toalettforhøyer med armlener som settes over toalettskålen.

Toalettring med armlen:
Toalettarmstøtter oppfellbare for montering på toalett - ingen forhøyning.

Aktuelt for pasienter som ikke får til å tørke seg selv etter toalettbesøk. Søkes på ordinært søknadsskjema og T01 Hjelpemidler på bad må fylles ut og vedlegges. Se NAV sine sider og Kunnskapsbanken sine sider for mer informasjon om spyl-/tørk toalett og hvordan kartlegge behov. Ved innstallering av spyl-/tørk toalett kan det bli behov for å legge inn ny elektrisk kurs, og dette må dekkes av pasient eller huseier. For tilrettelegging i kommunale utleieboliger, se rutine i Kvaliteket.

Stoler med innebygde funksjoner for oppreisning og hvile. Mulig å regulere rygg, benstøtter og oppreisning til pasienter som ikke klarer å reise seg selv. Det er viktig å ikke gjøre pasienten mer passiv enn nødvendig. Vurdering av rehabilliteringspotensialet og trening i oppreisning skal ha vært utprøvd før løftestol skaffes.

For vurdering av løftestol se vedlegg “Formidling av stol med oppreisningsfunksjon” i rutine ID14105 i Kvaliteket, og fyll ut tilleggsskjema T06 Stol med oppreisingsfunksjon NAV 10-07.67 når du skal sende søknad.

Vurder om pasienten er i stand til å reise seg fra vanlige stoler, som f.eks. kjøkkenstol.

Hvis det er mulig å bedre oppreisningsfunksjon med trening eller tilrettelegge pasientens godstol med med forhøyningsklosser og/eller forhøyningspute, er det ikke grunnlag for å søke løftestol.

Dette gjelder også om pasienten av ulike årsaker ikke har mulighet til å betjene innstillingene på stol med oppreisningsfunksjon, for eksempel sterkt nedsatt syn eller kognitiv svikt. Unntak er dersom stol er hensiktsmessig for å lette pleiesituasjon, og stolen betjenes av pårørende/pleiere.

ADL-tilskudd kan søkes hos NAV Hjelpemiddelsentral for å kjøpe forhøyningspute eller forhøyningsklosser.

Det finnes ulike typer stoler med oppreisningsfunksjon i ordinær handel, både elektrisk og katapult funksjon. Se vedlegg “Råd i anskaffelse av god hvilestol” i rutine ID14105 om Hjelpemiddelformidling.

Arbeidsstoler er beregnet for pasienter som har vansker med å utføre stående aktivitet over tid, som f.eks. matlaging. Det finnes ulike typer:

• Arbeidsstoler med manuelt eller elektrisk seteløft og låsbar seterotasjon. Sete og rygg kan høyde- og vinkelreguleres, armlener kan høyde- og breddereguleres. Leveres med sentralbrems og fotstøtte.

• Ståstol med manuelt seteløft, låsbar seterotasjon og ryggstøtte. Sete og rygg kan høyde- og vinkelreguleres. Leveres med armlener og sentralbrems eller belastningsbrems.

Egner seg for dem som har vansker med å skrive navnet sitt og som er samtykkekompetent. Stempelets avtrykk gir en kopi av pasientens egen underskrift.

Banker og postkontor godtar signaturstempel kombinert med legitimasjon.

Ved signering av testamenter, kjøp- og salgskontrakter o.l. bør det bevitnes med underskrifter, legeattest og at det er riktig person som bruker stempelet, slik at det i ettertid ikke oppstår tvil om hvem som holdt i stempelet og således laget den aktuelle signaturen.

Det er viktig å informere pasienten om bruk/oppbevaring av hjelpemiddelet, slik at stemples ikke misbrukes.

Signaturstempel søkes på ordinært søknadsskjema. En prøve på signaturen skrives på et blankt ark og sendes inn som vedlegg til søknaden om stempel.

Ved behov for vurdering av samtykkekompetanse - se rutine ID17876 i Kvaliteket.

Det er mulig å søke om et økonomisk tilskudd fra NAV Hjelpemiddelsentral til pasienter som har behov for småhjelpemidler.

Søknaden må beskrive funksjonsproblemene og gi en begrunnelse for hvorfor det er nødvendig med småhjelpemidler for å fungere i dagliglivet.

Pasienten må selv gå til innkjøp av produktene, og nytt tilskudd kan søkes etter fire år.

Tilskuddet søkes på ordinært søknadsskjema og det anbefales ikke å søke på andre hjelpemidler på samme skjema, da dette kan forlenge behandlingstiden ved NAV Hjelpemiddelsentral. Se NAV sine sider for mer informasjon om tilskuddet. For informasjon om hvor kjøpe ADL hjelpemidler - se vedlegg i rutine ID14105 Hjelpemiddelformidling i Kvaliteket.

Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. NAV Hjelpemiddelsentral Trønderlag arrangerer sykkel/aktivitetsdag 2 ganger i året. Søkes på ordinært søknadsskjema. Se NAV sine sider for mer informasjon om aktivitetshjelpemidler, og Kunnskapsbanken sin informasjonsside.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å benytte tekniske hjelpemidler som tvang/makt til pasienter som ikke er samtykkekompetente.

Dette kan være situasjoner der det benyttes bord/belte på rullestol for at pasienten ikke skal reise seg og sengehest på sykeseng for at pasienten ikke skal gå ut av seng. Merk at tillitsskapende tiltak skal være forsøkt først. Les mer i Lov om pasientrettigheter 4a, samt rutine ID17876 i Kvaliteket om vurdering av samtykkekompetanse.

Belter/vester:
Det finnes 2-punkts, 4-punkts og vester som benyttes for å beholde en god og trygg sittestilling. Skal ikke benyttes for å hindre at pasienten reiser seg selv.

Rullestolbord:
Finnes i plast og tre. Kan skyves på forfra, kan felles opp, helplate, halvplate. Som regel legges det ovenpå armlener.

Se video med tips til hvordan regulere og tilpasse sittestilling i rullestol.

Reguleringsmuligheter i rullestol:
Når pasient sitter i komfortrullestol og ikke har mulighet til å regulere sin sittestilling selv, må det lages et system for å hjelpe dem å endre stilling.

Reguler sittestillingen ved å benytte tiltfunksjonen på stolen en gang i timen. Hendelen til tilten er som oftest festet på/ved kjørehåndtaket bak på stolen. Ikke bruk regulering av rygg, da vil pasienten skli ut av stolen.

Hvis pasienten har behov for transportstol kan Prima kontaktes for korttidslån. Ved permanent behov for rullestol skal ressursperson for hjelpemidler søke om stol på langvarig utlån fra NAV Hjelpemiddelsentral.

NB! Når pasient sitter i rullestol i maxitaxi, skal stolen være godkjent for dette og nakkestøtte skal benyttes.

Hvis en del av pasienten berører bunnen av puten, har for mye luft blitt sluppet ut, og den trykkavlastende funksjonen i puten har blitt borte. Sjekk om det er luft i puten før pasienten setter seg ned. Les og ta vare på bruksanvisningen på og bruk medfølgende pumpe.

Luft må fylles i puten med jevne mellomrom (ukentlig). Hvis pasienten har vansker med å reise og sette seg, anbefales det å fylle mye luft i puten på forhånd, slik at puten lett kan tilpasses ved å slippe ut luft etter at pasienten har satt seg. Se også videoer med informasjon om regulering av riktig trykk i luftputer og tilpasning av Starlock sittepute.  

I puter som har en trykkavlastende masse (som olje eller gele), må det sjekkes at massen sitter der den skal og ikke blir for hard. Det anbefales å oppbevare puter til uterullestoler innendørs når det er kaldt på vinteren, for å unngå at puten er kald og hard når pasienten skal sette seg på den.

Se også plansje om vurdering av trykksår.

Det finnes flere typer trykkavlastende overmadrasser og madrasser:

• Trykkavlastende overmadrasser statiske eller dynamiske (lufttylt) og trykkavlastende dynamiske (luftfylte) helmadrasser med vekseltrykk som skal innstilles til pasienten.

Luftfylte madrasser kan støye og dette kan oppleves som sjenerende for noen pasienter.

Noen av disse madrassene har mulighet for å fylle i mer luft for å lette stellsituasjonen og kan stilles inn på HLR (hjerte lunge redning - funksjon).

Det er viktig å sjekke at det er luft i madrassen før pasienten legger seg. Les og ta vare på bruksanvisningen.  

NB! Ikke bruk kladd oppå trykkavlastende madrass. Dette gjør at effekten av trykkavlastningen forringes. Søk evt. om inkontinenstrekk. Se også video om hvordan man regulerer sykeseng for å forebygge trykksår.

Se plansje om vurdering av trykksår.

Ansatte i BOA må bistå med vedlikehold og rengjøring av hjelpemidler til pasienter som ikke mestrer dette selv.

Rengjørings- og vedlikeholdsanvisning skal følge med hjelpemidlene fra leverandøren. Hjelpemiddelet må rengjøres regelmessig med mildt såpevann uten slipemiddel og en myk børste eller klut. Ikke bruk høytrykkspyler. Manuell rullestol kan spyles i dusjen i varmt vann.

Det er viktig at alle bevegelige deler er rengjort, spesielt hjul og bremser. Hjullagrene må holdes rene for hår og skitt, ellers ruller stolen tregt. Etter vask og rengjøring bør alle bevegelige deler som hjulaksler, bremser og fotstøtter smøres; silikonspray anbefales.

Skai- og stofftrekk rengjøres med klut og vann og tørkes med tørr klut. Trekket på puten må kunne tas av og vaskes i maskin på minst 60 grader. Inkontinenstrekk skal være avtagbart og kunne rengjøres forsvarlig.  

Er du usikker på hvordan rengjøre hjelpemidler, les bruksanvisningen.        

Hvis pasienten ikke har behov for hjelpemiddelet eller dør, skal hjelpemiddelet returneres til NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler som tilhører NAV Hjelpemiddelsentral er merket med en sølvgrå klistrelapp med navn på hjelpemiddelet og opplysninger om størrelse o.l.

For vedlikehold og reparasjon av hjelpemidler sjekk bruksanvisning (finnes på FinnHjelpemiddel), evt. kontakt hjelpemiddeltekniker.

Vedlikehold av rullestol og rullator:
Det er viktig å gå over rullestol og rullator regelmessig og etterstramme skruer og muttere som kan være løse. Dersom dette gjøres regelmessig, unngås at hjelpemiddelet blir ødelagt og at det er sikkert i bruk.

Reparasjon av trykkavlastende pute med luft:
Hull ved cellebasis og opp til ca 1/3 av cellen kan repareres med lappesakene som medfølger puten. Dette gjelder også hull på undersiden av puten.

1. Pump opp puten til cellene spriker.

2. Legg puten i vann og se hvor luften bobler ut.

3. Merk hullet med en tannpirker.

4. Lapp hullet etter lappeanvisningen.

Pasienten må være trygg på at hjelpemidler fungerer i alle situasjoner. F.eks. skal rullestolen være driftssikker, må den ettersees og få jevnlig vedlikehold.

Rengjørings- og vedlikeholdsanvisning skal følge med rullestolen fra leverandøren.

Det er viktig å gå over hjelpemiddelet regelmessig og etterstramme skruer og muttere som kan være løse. Dersom dette gjøres regelmessig, unngås at hjelpemiddelet blir ødelagt og sikkerheten blir ivaretatt.

Mer detaljert beskrivelse om dette finner du under vedlikehold av hjelpemidler.

Se rutine ID8296 i Kvaliteket for informasjon om hvordan melde behov for tilpasning, reparasjon og service av hjelpemidler.

Henvisning til Hjelpemiddeltekniker kan sendes som Forordning gjennom pasientens journal.

Ved behov for hjelp - send Forordning via brukers journal til Enhet for ergoterapitjeneste. 

Vis til dokumentasjon som beskriver brukers:

• Behov/utfordring

• Diagnose

• Funksjon

• Hva han/hun får hjelp til 

• Hva som er gjort tidligere i saken

Det er viktig at punktene ovenfor er godt beskrevet, da alle nye henvisninger som kommer til Enhet for ergoterapitjeneste blir vurdert opp mot en prioriteringsnøkkel for beregning av ventetid før saken blir startet opp. 1. prioritet blir tatt innenfor fristen, mens de andre prioriteringene er det ofte ventetid. Se rutine ID15027 i Kvaliteket om prioriteringsnøkkel.

Løsningen er i utvikling og omfatter stadig flere hjelpemiddelområder. Nå er digital søknad klar til å tas i bruk av alle landets kommuner. Målgruppen for denne versjonen av digitale søknader er i første omgang erfarne hjelpemiddelformidlere i kommunen,  som har tatt grunnkurs i hjelpemiddelformidling. Det kreves at du får en fullmakt fra pasienten om at du som kan søke på deres vegne, slik du også gjør ved søknader på papir, men pasienten kan også signere søknaden digitalt. Søknaden blir tilgjengelig på Ditt NAV-profilen til pasienten du har søkt for.

Se NAV sine sider for mer informasjon om digital hjelpemiddelsøknad. Her ligger informasjon om hvordan søke om hjelpemidler digitalt; informasjon om hvilke hjelpemidler man kan søke om, signatur på søknad og hvordan man får tilgang til å kunne søke med mer.