Sykehjem basis - riktig bruk av hjelpemidler

Sykeseng har hode-/fotgavl og nedfellbare og avtakbare sengegrinder på begge langsider.

Liggeflaten med madrassholdere kan elektrisk høydereguleres og rygg-, lår- og leggdel kan vinkelreguleres individuelt med håndkontroll. Benytt hovedsakelig den grønne knappen på håndkontrollen ved regulering av sengebunnen, for å unngå at bruker utsettes for skyvekrefter og trykk som kan medføre trykksår. Se de følgende videoene for mer informasjon om reguleringsmuligheter for å forebygge trykksår og hvilke punkter du må få opplæring i for riktig bruk av sykeseng.

Ved trykksår eller stor fare for trykksår, lag et system for å snu på bruker hver 3.-4. time og en trykkavlastende madrass med vekseltrykk anbefales og må skaffes av sykehjemmet.

Det finnes tre typer personløftere: Ståløfter, mobil personløfter og stasjonær personløfter (takheis)

Kriterier for at en pasient kan benytte ståheis:

• Ståfunksjon på minst ett bein.

• Kunne holde med minst en hånd og kunne lene seg bakover i seilet.

• Tar instruksjon, og kunne lene seg bakover i seilet.

Det er lettere å utføre stell og ta bukse/truse opp/ned ved bruk av ståløfter, men om pasienten ikke har ståfunksjon eller heisen ikke blir brukt riktig, er det svært smertefullt og farlig for pasienten å bli forflyttet med ståløfter. Hvis pasienten henger i seilet eller ene foten sklir ut må personløfter eller stasjonær løfter benyttes. Ved bruk av toalettseil kan bukse tas ned mens pasienten er i seilet. 

Vær oppmerksom på at seilet ikke fester seg til andre hjelpemidler, som for eksempel armlenet på rullestolen, før du løfter opp pasienten i heisen.

Er du usikker på forflytning av pasienter med løftere, kontakt ressursperson for hjelpemidler ved ditt sykehjem.

Risikomomenter ved bruk av personløfter

• Mangelfull opplæring

• Mange som benytter hjelpemidlet

• Vektøkning utover det hjelpemidlet er godkjent for

• Endring i helsetilstand som medfører bekymring og øker risiko ved bruk av elektromedisinsk utstyr (spasmer, overgang fra aktiv til passiv løfter)

• Feil innfesting av seil på personløfteren

• Ikke samsvar mellom seil og personløfter

• Feil seil i forhold til pasientens størrelse (kan gli ut av seilet)

• Klemfare, f.eks. at pasienten får løftebøylen i hodet, føttene kommer i klem mellom personløfter og rullestol

Vær oppmerksom på hygiene og smittevern når flere pasienter benytter samme heis.

Vedlegg:
Løft med aktive personløftere - film (2,07 min)

Pålegging av høyrygget seil i seng - film (2,17 min)

Pålegging av toalettseil i stol - film  (3,29 min)

Manøvrering med personheis - film (1,17 min)

Pålegging av amputasjonsseil i stol - film (2,33 min)

Pålegging av standardseil i stol - film (1,42 min)

Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler

Opplæring aktiv personløfter (ståløfter)

Opplæring passiv personløfter

Opplæring stasjonær personløfter (takheis)

Det er viktig at pasienten beholder sin restfunksjon og får tid til å gjøre aktiviteter/delaktiviter han/hun mester. For eksempel å gå til måltider, smøre brødskive, vaske ansiktet, brette kluter, vanne blomster...

Reguleringsmuligheter i rullestol:
Når pasienten sitter i komfortrullestol og ikke har mulighet til å regulere sin sittestilling selv, må det lages et system for å hjelpe dem å endre stilling.

Reguler sittestillingen ved å benytte tiltfunksjonen på stolen en gang i timen. Hendelen til tilten er som oftest festet på/ved kjørehåndtaket bak på stolen. Ikke bruk regulering av rygg, da vil pasienten skli ut av stolen.

For tips kan du se denne videoen om hvordan regulere og tilpasse sittestilling i rullestol eller kontakt ressursperson for hjelpemidler ved ditt sykehjem.

Hvis en del av pasienten berører bunnen av puten, har for mye luft blitt sluppet ut, og den trykkavlastende funksjonen i puten har blitt borte. Sjekk om det er luft i puten før pasienten setter seg ned. Les og ta vare på bruksanvisningen og bruk medfølgende pumpe. 

Luft må fylles i puten med jevne mellomrom (ukentlig). Hvis pasienten har vansker med å reise og sette seg, anbefales det å fylle mye luft i puten på forhånd, slik at puten lett kan tilpasses ved å slippe ut luft etter at pasienten har satt seg. Laminer gjerne veiledning om hvordan vedlikeholde pute og lag en avkrysningsliste for sjekk av puten. Heng disse opp på tilgjengelig sted på brukerrommet, for eksempel på innsiden av skapdøren. 

Se også videoer om tilpasning av trykk i luftpute og tilpasning av Starlock trykkavlastende sittepute, eller kontakt ressursperson for hjelpemidler ved ditt sykehjem. 

I puter som har en trykkavlastende masse (som olje eller gele), må det sjekkes at massen sitter der den skal og ikke blir for hard. Det anbefales å oppbevare puter til uterullestoler innendørs når det er kaldt på vinteren, for å unngå at puten er kald og hard når pasienten skal sette seg på den. 

NB! Ikke bruk kladd oppå trykkavlastende pute. Dette gjør at effekten av trykkavlastningen forringes. Det er mulighet til å be om flere trekk, enn de to som utleveres med puten, på servicesenteret ved NAV Hjelpemiddelsentralen. Eventuelt kan det søkes om inkontinetstrekk.

Vedlegg:
Vurdering av trykksår - plansje

Ledsagerstyring av elektrisk rullestol kan kjøres og styres av en medhjelper ved hjelp av en styreboks som er montert bak på stolen. En vanlig løsning er å styre stolen med to bevegelige håndtak som er koblet til en styrespak (joystick).

Vær oppmerksom på klemfare ved bruk av ledsagerstyring. Det kan det være fare for å du som ledsager kommer i klem ved rygging eller at pasient får føttene i klem om du kjører inn mot en vegg eller tar feil av retningen. Hvis ”nødsituasjoner” skulle oppstå og stolens bevegelser må stanses trykkes nødstoppknappen ned. Strømforsyningen blir brutt, og stolen stanser umiddelbart. For å kunne kjøre stolen igjen må nødstoppknappen vris slik at den igjen kommer opp i normal stilling.

For tips, se videoer om å kjøre ledsagerstyrt stol og stille inn ledsagerstyring i riktig høyde eller les bruksanvisning. 

Elektrisk rullestol kategoriseres som elektromedisinsk utstyr. Bruk av elektromedisinsk utstyr er forbundet med risiko for uhell. Den som betjener utstyret må alltid vurdere hvilke faremomenter som er tilstede. Merk at jo flere som betjener utstyret, desto større er risikoen for uhell. Det skal meldes fra om alvorlige hendelser med elektromedisinsk utstyr til Direktoratet for medisinske produkter.

Vedlegg:
Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler

En rullator eller gåstol er et hjelpemiddel som gir ekstra støtte til mennesker med nedsatt balanse ved gange. Den består normalt av en lett ramme i metall i livhøyde, og to eller fire ben, med eller uten hjul.

Se video om innstilling av riktig høyde og hvordan gi opplæring i bruk av rullator eller kontakt ressursperson for hjelpemidler ved ditt sykehjem for veiledning. 

Lag rutiner for vask og vedlikehold av hjelpemidler.

Rengjørings- og vedlikeholdsanvisning skal følge med hjelpemidlene fra leverandøren. Hjelpemiddelet må rengjøres regelmessig med mildt såpevann uten slipemiddel og en myk børste eller klut. Ikke bruk høytrykkspyler. Manuell rullestol kan spyles i dusjen i varmt vann.    

Det er viktig at alle bevegelige deler er rengjort, spesielt hjul og bremser. Hjullagrene må holdes rene for hår og skitt, ellers ruller stolen tregt.

Etter vask og rengjøring bør alle bevegelige deler som hjulaksler, bremser og fotstøtter smøres; silikonspray anbefales.

Skai- og stofftrekk rengjøres med klut og vann og tørkes med tørr klut. Trekket på puten må kunne tas av og vaskes i maskin på minst 60 grader. Inkontinenstrekk skal være avtagbart og kunne rengjøres forsvarlig.  

Er du usikker på hvordan rengjøre hjelpemidler, les bruksanvisningen.        

Hvis pasienten ikke har behov for hjelpemiddelet eller dør, skal hjelpemiddelet returneres til NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler som tilhører NAV Hjelpemiddelsentral er merket med en sølvgrå klistrelapp med navn på hjelpemiddelet og opplysninger om størrelse og liknende.    

Alle hjelpemidler og løse deler som fotbrett, nakkestøtte og puter skal merkes med brukers navn. Det er viktig å sette merking av hjelpemidler i system når pasienten kommer inn på fastplass eller får nye hjelpemidler. Mange pasienter har spesialtilpassede hjelpemidler og det tar lang tid å få skaffe nye hjelpemidler eller deler.

Navnemerking kan festet på hjelpemiddelet med Dymo, medisintape eller navnelapper bestilt via nett. På puter kan navnelapp henges på eller skrives på puten. Husk og merke både puten og trekkene.

Løse deler som faller av hjelpemidler samles på en fast plass på pasientens rom, for eksempel i eller oppå garderobeskapet.

Hvis pasienten ikke har behov for hjelpemiddelet eller dør, skal hjelpemiddelet returneres til NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler som tilhører NAV Hjelpemiddelsentral er merket med en sølvgrå klistrelapp med navn på hjelpemiddelet og opplysninger om størrelse og liknende.

Er du usikker på hvordan merke hjelpemidler, les bruksanvisningen .

Vedlikehold av rullestol og rullator:
Det er viktig å gå over rullestol og rullator regelmessig og etterstramme skruer og muttere som kan være løse  Dersom dette gjøres regelmessig, unngås at hjelpemiddelet blir ødelagt og at det er sikkert i bruk. Samle løse deler som faller av hjelpemidler på en fast plass sammen med bruksanvisningen - for eksempel i eller oppå brukers garderobeskap.

Trykkavlastende pute:
Reparasjon av trykkavlastende pute med luft:
Hull ved cellebasis og opp til ca 1/3 av cellen kan repareres med lappesakene som medfølger puten. Dette gjelder også hull på undersiden av puten.

1. Pump opp puten til cellene spriker

2. Legg puten i vann og se hvor luften bobler ut

3. Merk hullet med en tannpirker

4. Lapp hullet etter lappeanvisningen

Er du usikker på hvordan vedlikeholde; les bruksanvisningen.

Vedlegg:
Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler