Hjelpemiddelhåndtering - basis for hjemmetjenestene

Sykeseng har hode-/fotgavl og nedfellbare og avtakbare sengegrinder på begge langsider. 

Sengebunn er beregnet for montering i eksisterende seng til pasienter som ønsker å beholde sin sengeramme. 

Liggeflaten i sykeseng/sengebunn med madrassholdere kan elektrisk høydereguleres og rygg-, lår- og leggdel kan vinkelreguleres individuelt med håndkontroll. Benytt hovedsakelig den grønne knappen på håndkontrollen ved regulering av sengebunnen, for å unngå at pasienten utsettes for skyvekrefter og trykk som kan medføre trykksår. Se denne videoen om reguleringsmuligheter for å unngå trykksår, samt dette dokumentet for informasjon om opplæringspunkter for sykeseng. 

Ved trykksår eller stor fare for trykksår, lag et system for å avlaste såret og en trykkavlastende madrass med statisk- eller vekseltrykk anbefales.

Vær oppmerksom på at håndkontrollen til seng lett kan knuses om den faller ned i gulvet. Anbefaler at den henges opp på krok i sengegavlen mellom hver bruk. 

Elektrisk hjertebrett kan monteres i de fleste senger til pasienter som har vansker med å komme seg fra liggende til sittende på sengekanten eller som har behov for å ligge høyt med overkroppen på grunn av pustevansker. Det finnes to typer for plassering: 

• under madrassen i vanlig seng (sengebunn). 

• oppå madrass, under overmadrass til rammemadrass. 

Det finnes flere typer trykkavlastende overmadrasser og madrasser:

• Trykkavlastende overmadrasser statiske som ikke skal innstilles og er vedlikeholdsfrie. Disse er egnet for å forebygge trykksår.

• Trykkavlastende overmadrasser statiske som skal innstilles til pasienten og er egnet til pasienter som kan være i fare for å utvikle trykksår.

• Trykkavlastende overmadrasser (luftfylte) dynamiske som skal innstilles til pasienten og er egnet for pasienter som er i fare for å utvikle eller har trykksår. 

• Trykkavlastende dynamiske (luftfylte) helmadrasser med vekseltrykk som er egnet for pasienter som har stor fare for å utvikle eller har trykksår. 

Noen av disse madrassene har mulighet for å fylle i mer luft for å lette stellsituasjonen og kan stilles inn på HLR (hjerte lunge redning - funksjon). Luftfylte madrasser kan støye og dette kan oppleves som sjenerende for noen pasienter. 

Det er viktig å sjekke at det er luft i madrassen før pasienten legger seg. Les og ta vare på bruksanvisningen.   

NB! Ikke bruk kladd oppå trykkavlastende madrass. Dette gjør at effekten av trykkavlastningen forringes. Søk eventuelt om inkontinenstrekk. 

Vedlegg:
Reguleringsmuligheter i sykeseng for å forebygge trykksår - film (3,20 min)

Det finnes tre typer personløftere: Ståløfter (ståheis), mobil personløfter og stasjonær personløfter (takheis)

Kriterier for at en bruker kan benytte ståheis:

• Ståfunksjon på minst ett bein.

• Kunne holde med minst en hånd.

• Tar instruksjon, og kunne lene seg bakover i seilet.

Det er lettere å utføre stell og ta bukse/truse opp/ned ved bruk av ståløfter, men om pasienten ikke har ståfunksjon eller heisen ikke blir brukt riktig, er det svært smertefullt og farlig for pasienten å bli forflyttet med ståløfter. Hvis pasienten henger i seilet eller ene foten sklir ut må personløfter eller stasjonær løfter benyttes. Ved bruk av toalettseil kan bukse tas ned mens pasienten står i seilet. 

Vær oppmerksom på at seilet ikke fester seg til andre hjelpemidler, som for eksempel armlenet på rullestolen, før du løfter opp bruker i heisen. 

Er du usikker på forflytning av pasienter med løftere kontakt ressursperson for hjelpemidler. 

Risikomomenter ved bruk av personløfter

• Mangelfull opplæring

• Mange brukere av hjelpemidlet

• Vektøkning utover det hjelpemidlet er godkjent for

• Endring i helsetilstand som medfører bekymring og øker risiko ved bruk av elektromedisinsk utstyr (spasmer, overgang fra aktiv til passiv løfter)

• Feil innfesting av seil på personløfteren

• Ikke samsvar mellom seil og personløfter

• Feil seil i forhold til pasientens størrelse (kan gli ut av seilet)

• Klemfare, f.eks. bruker får løftebøylen i hodet, føttene kommer i klem mellom personløfter og rullestol

Vedlegg: 

Løft med aktiv personløfter - film (2,07 min)

Pålegging av høyrygget seil i seng - film (2,17 min)

Pålegging av toalettseil i stol - film  (3,29 min)

Manøvrering med personløfter - film (1,17 min)

Pålegging amputasjonsseil i stol - film (2,33 min)

Pålegging av standardseil i stol - film (1,42 min)

Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler

Opplæring aktiv personløfter (ståløfter)

Opplæring passiv personløfter

Opplæring stasjonær personløfter (takheis)

Forflytningshjelpemidler benyttes til pasienter som har nedsatt evne til å snu seg og komme seg inn/ut av seng og stoler og kan forebygge overbelastning og ryggskader hos hjelper. 

Glidelaken - flere typer

• Glidelakenet (sklilakenet) plasseres direkte på madrassen. Kan benyttes sammen med stikklaken (i bomull med sateng underside) som legges oppå glidelakenet for å lette forflytning.

• Glidelaken kort - glidelaken fra over skulder til under baken som gjør det lettere for bruker å snu seg i seng. 

Sklimatter - to typer

• Polstret glidematte som benyttes ved vending i seng eller forflytning mellom for eksempel seng og rullestol. Egnet for pasienter som som utfører forflytningen selv eller trenger noe hjelp.

• Sklimatte for bruk i bil. Lav friksjon og konstruksjon som gjør det enkelt å snu seg i sittende stilling. Brukes for inn- og utstigning i bil og plassering i setet. Festes rundt bilsetet med belte og spenne. Håndtak på sidene kan brukes for å hjelpe pasienten på plass.

Sklibrett 

• Egnet for forflytning mellom for eksempel seng og rullestol/dusjstol, mellom to sitteflater og inn og ut av bil. 

Dreieskiver - to typer: 

• Hard: til bruk under føttene ved forflytning i sittende. Kan forenkle forflytningen for eksempel mellom seng og rullestol. 

• Myk: til bruk under setet ved forflytning i sittende. Kan forenkle forflytning for eksempel inn og ut av sengen. 

Turner

• Dreieskive med oppreisning støtte for pasienter som kan gripe og trekke opp sin egen kroppsvekt, men som likevel trenger støtte/hjelp til å reise seg opp og forflyttes.

Gripostang

• Støttestang som spennes fast mellom gulv og tak med mulighet for å feste på støttegrep, søsterhjelp og lignende. Flyttbar. Må monteres opp av hjelpemiddeltekniker. 

Sengestige

• Taustige/sengebånd som gjør det enklere å legge seg og sette seg opp i sengen. Festes i sengeben eller under madrassen.

Støttehåndtak

• Må kjøpes og monteres av pasienten selv, eventuelt pårørende.

Husk alltid å vurdere behov for trening, eventuelt vurdering av fysioterapeut for å forebygge redusert gangfunksjon og fallfare. Det finnes ulike ganghjelpemidler:  

• Rullator eller gåstol er et hjelpemiddel som gir ekstra støtte til mennesker med nedsatt balanse ved gange. Det finnes ulike typer; Inne-, ute-, underarms rullator

• Gåbord er høyderegulerbart (elektrisk eller manuelt) med støttebord. Leveres med kjørebrems, parkeringsbrems og fotbrems som standard. Svingfunksjon på bakhjulene kan låses.

• Krykker (albue-, underarms- og armhulekrykker) og stokker.

For innstilling av riktig høyde og hvordan gi opplæring i bruk av rullator, se denne videoen eller kontakt ressursperson for hjelpemidler.  

For tips til hvordan regulere og tilpasse sittestilling i rullestol, se denne videoen eller kontakt ressursperson for hjelpemidler. 

Hvis pasienten har behov for transportrullestol kan Prima Hjelpemidler kontaktes for korttidslån. Ved permanent behov for rullestol - kontakt ressursperson for hjelpemidler for å skaffe en stol på langvarig utlån fra NAV Hjelpemiddelsentral. 

NB! Når pasient sitter i rullestol i maxitaxi, MÅ stolen være godkjent for dette og nakkestøtte skal benyttes. 

Det finnes flere typer trykkavlastende puter:

• Trykkavlastende puter i skum som er vedlikeholdsfrie og egnet til pasienter som kan være i fare for å utvikle trykksår.

• Trykkavlastende puter med masse som olje eller gele som er egnet for pasienter som har stor fare for å utvikle eller har trykksår.  

  • Det er viktig å sjekke at massen sitter der den skal før pasienten setter seg og den ikke blir for hard. 

• Trykkavlastende luftfylte puter som er egnet for å pasienter som har stor fare for å utvikle eller har trykksår. 

  • Det er viktig å sjekke at det er luft i puten før pasienten setter seg. Hvis en del av pasienten berører bunnen av puten, har for mye luft blitt sluppet ut, og den trykkavlastende funksjonen i puten har blitt borte. Sjekk om det er luft i puten før pasienten setter seg ned. Les og ta vare på bruksanvisningen på og bruk medfølgende pumpe. Luft må fylles i puten med jevne mellomrom (ukentlig). Lag et eget oppdrag for vedlikehold av pute. Snakk med listeskriver og/eller ressursperson hjelpemidler for å utforme teksten på oppdraget. 

Se også vedlagte filmer eller kontakt ressursperson for hjelpemidler.   

NB! Ikke bruk kladd oppå trykkavlastende pute. Dette gjør at effekten av trykkavlastningen forringes. Det er mulig å be om flere trekk enn de to som utleveres med puten, på servicesenteret ved NAV Hjelpemiddelsentralen. Eventuelt søke om inkontinenstrekk. 

Vedlegg:
Tilpasning av trykk i luftpute - film (2,24 min)

Tilpasning av Starlock trykkavlastende pute - film (2,05 min)

Vurdering av trykksår - plansje

Terkseleliminator er lav rampe som utjevner nivåforskjellen mellom gulv og dørterskel. Det finnes ulike typer:

• Eliramp terskeleliminator i gummi, sklisikker overflate og påkjøring fra tre sider.

• Secucare terskeleleminator i plast, sklisikker overflate med påkjøring fra to eller tre sider.  

• Topro Skråbrett i aluminium utførelse med sklisikker overflate. 

• Topro Terskeleliminator i aluminium utførelse med sklisikker overflate. 

Bærbare ramper som er foldbar (sammenleggbar) i aluminium utførelse med riller for sklisikring. Finnes i to størrelser (25-29 kg) og må benyttes i maksimal lengde.

Bærbare skinner som er foldbar (teleskopisk)  i aluminium utførelse med riller for sklisikring. Finnes i to størrelser (7-9 kg) og må benyttes i maksimal lengde. Leveres i stk.

Toalettstol:
Frittstående med høyderegulering, fastmonterte armlener og bekken som kan plasseres ved seng.

Dusj-/toalettstol:
Høyderegulerbar (manuell eller elektrisk), kan fås med med hjul og bekken eventuelt med utsparring, slik at det blir lettere for pasienten å vaske seg nedentil. Kan benyttes i dusj situasjonen og kan trilles over toalettet. Finnes også med tilt (manuell eller elektrisk), for pasienter som har vansker med å sitte i helt oppreist stilling. 

Dusjkrakk:
Ulike typer - enkel krakk eller med armlen, rygg og utsparring for lettere å vaske seg nedentil. Høyderegulerbar. 

Badekarsete:
Dreibart med eller uten utsparing som settes oppi badekaret - ingen montering. 

Badekarbrett:
Monteres i badekarkanten med støttehåndtak. 

Toalettforhøyer:
Fast toalettforhøyer med oppfellbare armlener. Tilgjengelig i tre høyder: 2, 6 og 10 cm.

Frittstående toalettforhøyer:
Høyderegulerbar toalettforhøyer med armlener som settes over toalettskålen.

Toalettring med armlen:
Toalettarmstøtter oppfellbare for montering på toalett - ingen forhøyning.

Stoler med innebygde funksjoner for oppreisning og hvile. Mulig å regulere rygg, benstøtter og oppreisning til pasienter som ikke klarer å reise seg selv. 

Det er viktig å ikke gjøre pasienten mer passiv enn nødvendig. Vurdering av rehabilliteringspotensialet og trening i oppreisning skal skal ha vært utprøvd, før løftestol skaffes. Søk bistand hos fysioterapitjenesten for hjelp til vurdering. 

Arbeidsstoler er beregnet for pasienter som har vansker med å utføre stående aktivitet over tid, som for eksempel matlaging. Det finnes ulike typer:

• Arbeidsstoler med manuelt eller elektrisk seteløft og låsbar seterotasjon. Sete og rygg kan høyde- og vinkelreguleres, armlener kan høyde- og breddereguleres. Leveres med sentralbrems og fotstøtte. 

• Ståstol med manuelt seteløft, låsbar seterotasjon og ryggstøtte. Sete og rygg kan høyde- og vinkelreguleres. Leveres med armlener og sentralbrems eller belastningsbrems.

Ansatte i hjemmetjenesten må bidra til at vedlikehold og rengjøring av hjelpemidler til pasienter som ikke mestrer dette selv eller har pårørende som ikke kan bistå dem. Lag et eget oppdrag for renhold/vedlikehold av hjelpemidler. Snakk med listeskriver og/eller ressursperson hjelpemidler for å utforme teksten på oppdraget. 

Rengjørings- og vedlikeholdsanvisning skal følge med hjelpemidlene fra leverandøren. Hjelpemiddelet må rengjøres regelmessig med mildt såpevann uten slipemiddel og en myk børste eller klut. Ikke bruk høytrykkspyler. Manuell rullestol kan spyles i dusjen i varmt vann.

Det er viktig at alle bevegelige deler er rengjort, spesielt hjul og bremser. Hjullagrene må holdes rene for hår og skitt, ellers ruller stolen tregt. 

Etter vask og rengjøring bør alle bevegelige deler som hjulaksler, bremser og fotstøtter smøres; silikonspray anbefales.

Skai- og stofftrekk rengjøres med klut og vann og tørkes med tørr klut. Trekket på puten må kunne tas av og vaskes i maskin på minst 60 grader. Inkontinenstrekk skal være avtagbart og kunne rengjøres forsvarlig. 

Er du usikker på hvordan rengjøre et hjelpemiddel; les bruksanvisningen eller kontakt ressursperson for hjelpemidler. 

Hvis pasienten ikke har behov for hjelpemiddelet eller dør, skal hjelpemiddelet returneres til NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler som tilhører NAV Hjelpemiddelsentral er merket med en sølvgrå klistrelapp med navn på hjelpemiddelet og opplysninger om størrelse og liknende.

Les bruksanvisningen for vedlikehold og reparasjon av hjelpemidler. Bruksanvisningene finner du på FinnHjelpemiddel.

Vedlikehold av rullestol og rullator:
Det er viktig å gå over rullestol og rullator regelmessig og etterstramme skruer og muttere som kan være løse. Dersom dette gjøres regelmessig, unngås at hjelpemiddelet blir ødelagt og at det er sikkert i bruk. 

Trykkavlastende pute:
Det er mulig å reparere trykkavlastende pute med luft:
Les bruksanvisningen, kontakt ressursperson for hjelpemidler eventuelt henvend deg til hjelpemiddeltekniker. 

Vedlegg:
Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler

Pasienten må være trygg på at hjelpemidler fungerer i alle situasjoner. For eksempel skal rullestolen være driftssikker, må den ettersees og få jevnlig vedlikehold.
Rengjørings- og vedlikeholdsanvisning skal følge med rullestolen fra leverandøren. 

Det er viktig å gå over hjelpemiddelet regelmessig og etterstramme skruer og muttere som kan være løse. Dersom dette gjøres regelmessig, unngås at hjelpemiddelet blir ødelagt og sikkerheten blir ivaretatt.

Mer detaljert beskrivelse om dette finner du om vedlikehold av hjelpemidler. 

For informasjon om hvordan melde behov for tilpasning, reparasjon og service av hjelpemidler, se prosedyre ID8296 i Kvaliteket. 

Henvisning til Hjelpemiddeltekniker kan sendes via brukers journal via Forordninger.

Ledsagerstyring på elektrisk rullestol kan kjøres og styres av en medhjelper ved hjelp av en styreboks som er montert bak på stolen. En vanlig løsning er å styre stolen med to bevegelige håndtak som er koblet til en styrespak (joystick). 

Vær oppmerksom på klemfare ved bruk av ledsagerstyring. Det kan det være fare for at du som ledsager kommer i klem ved rygging eller at pasienten får føttene i klem om du kjører inn mot en vegg eller tar feil av retningen. Hvis ”nødsituasjoner” skulle oppstå og stolens bevegelser må stanses trykkes nødstoppknappen ned. Strømforsyningen blir brutt, og stolen stanser umiddelbart. For å kunne kjøre stolen igjen må nødstoppknappen vris slik at den igjen kommer opp i normal stilling.

For flere tips - les bruksanvisningen, se denne videoen fra NAV Hjelpemiddelsentral om hvordan å kjøre ledsagerstyrt stol, se denne videoen fra et hjelpemiddelfirma om hvordan stille inn ledsagerstyring i riktig høyde, eller kontakt ressursperson for hjelpemidler. 

Elektrisk rullestol kategoriseres som elektromedisinsk utstyr. Bruk av elektromedisinsk utstyr er forbundet med risiko for uhell. Den som betjener utstyret må alltid vurdere hvilke faremomenter som er tilstede. Merk at jo flere som betjener utstyret, desto større er risikoen for uhell. Det skal meldes fra om alvorlige hendelser med elektromedisinsk utstyr til Direktoratet for medisinske produkter. 

Vedlegg:
Riktig lading av batterier til tekniske hjelpemidler