Gjeld
Rentebetingelser og rentebinding
Rentebetingelser og rentebinding
Gjennomsnittlig rente på investeringslån i 2019 var 2,45 prosent, 2,38 prosent ved inngangen til året og 2,57 prosent ved utgangen av året. Renteoppgangen skyldes at lån med flytende rente har økt med nesten 0,6 prosentpoeng som følge av økte markedsrenter. Nye lån med fastrente har derimot bidratt i motsatt retning, som følge av noe lavere fastrente i 2019 enn historiske fastrentelån.
Rentebinding og renteeksponering investeringslån
Ved vurdering av netto renteeksponering i kommunens investeringslån, må det tas hensyn til at en del av lånene genererer både kostnader og inntekter, som varierer med rentenivået. Dette gjelder først og fremst lån knyttet til VARFS-området og lån som gir rentekompensasjon fra staten. De renteavhengige inntektene varierer med henholdsvis rullerende fem-års swaprente og Husbankens flytende rente. De to områdene utgjør ved årsskiftet et lånevolum på 4 455 millioner kroner. Det tilsier at et tilsvarende volum av investeringslånene bør ha en rentekostnad som i størst mulig grad svinger i takt med renteinntekten fra disse områdene. Rådmannen velger å ta opp disse lånene til flytende rente. På den måten reduseres kommunens renterisiko. Investeringslån med renterisiko reduseres da til 11 514 millioner kroner.
Investeringslån med fastrente lenger enn ett år er samlet på 6 290 millioner kroner. Dette gir en fastrenteandel på 55 prosent.
Tabell 4.8 og tabell 4.9 beskriver hvordan fastrenteandelen beregnes.
Det er relevant å vurdere hvor utsatt kommunens samlede økonomi er for en endring i det generelle rentenivået. Da må det tas hensyn til renteinntekter i bykassens likviditet og i TKKs plasseringer med flytende rente. Her varierer volumet, men ved årsskiftet utgjorde dette plasseringer for 4 245 millioner kroner. Lån med flytende rente utgjorde på samme tidspunkt 5 224 millioner kroner. Det vil si at kommunen har netto eksponering mot flytende rente på 978 millioner kroner. En økning i markedsrenten på ett prosentpoeng ville dermed gitt en årlig kostnadsøkning for kommunen på snaut 10 millioner kroner, noe som etter kommunaldirektørens vurdering er en håndterbar renterisiko.
Kommunens samlede renterisiko er beregnet uten at det tas hensyn til den effekten en eventuell renteøkning har på kommunens husleieinntekter og pensjonskostnader. Husleieinntektene øker gradvis over tre år når rentenivået øker. Forventet avkastning på pensjonskassens midler øker også når renten øker, noe som igjen reduserer kommunens pensjonskostnader. Motsatt vil et rentefall gi reduserte rentekostnader på lån, reduserte inntekter fra renteavhengige områder og en forventning om økte kostnader til pensjon.
Rentederivater
Det løper en rentebytteavtale knyttet til låneporteføljen. Avtalen er knyttet opp mot et spesifikt lån på 400 millioner kroner, slik at kommunen netto betaler fast rente på dette lånet.
