Godt liv i sentrum
Siden 1976 har Helga Knoff (85) bodd midt i Trondheim. Benker, belysning, og utbedring av veitene er med på å gjøre byen til et godt sted for den pensjonerte jordmoren.
Siden 1976 har Helga Knoff (85) bodd midt i Trondheim. Benker, belysning, og utbedring av veitene er med på å gjøre byen til et godt sted for den pensjonerte jordmoren.
HISTORISK: De gamle veitene i Trondheim er mye eldre enn husene. Da gjelder det å finne en smart løsning som ivaretar behovet for tilgjengelighet og bevaring – til glede for blant andre Helga Knoff. (Foto: Fredrik Naumann/Felix Features).
DET VAR DE FINE, buede vinduene han falt for først, Thomas Knoff. Og da den gule lille bygården i Brattørveita plutselig kom for salg, var hverken han eller hans Helga i tvil. Der skulle de bo. Legen og jordmoren hadde giftet seg to år tidligere, nå flyttet de inn i det tidligere hospitset, beliggende i en av Trondheims aller eldste gater. I 2016 døde Thomas Knoff, som i flere år led av Parkinsons. Han ble 85 år gammel. Nå bor Helga igjen alene, og her akter hun å bli så lenge som overhode mulig. Midt i sentrum.
DET VAR DE FINE, buede vinduene han falt for først, Thomas Knoff. Og da den gule lille bygården i Brattørveita plutselig kom for salg, var hverken han eller hans Helga i tvil. Der skulle de bo. Legen og jordmoren hadde giftet seg to år tidligere, nå flyttet de inn i det tidligere hospitset, beliggende i en av Trondheims aller eldste gater. I 2016 døde Thomas Knoff, som i flere år led av Parkinsons. Han ble 85 år gammel. Nå bor Helga igjen alene, og her akter hun å bli så lenge som overhode mulig. Midt i sentrum.
Enkelt i sentrum
Enkelt i sentrum
- Det gikk veldig greit da Thomas levde. Han brukte ikke så mye rullestol, helst gåstol. Og det var så enkelt: Bare å gå ut i byen. Skulle vi på konsert i Olavshallen var det fem minutter opp der, butikken ligger tvers over gata, og skulle vi til gården i Gudbrandsdalen, var det bare å ta toget rett der borte.
- Det gikk veldig greit da Thomas levde. Han brukte ikke så mye rullestol, helst gåstol. Og det var så enkelt: Bare å gå ut i byen. Skulle vi på konsert i Olavshallen var det fem minutter opp der, butikken ligger tvers over gata, og skulle vi til gården i Gudbrandsdalen, var det bare å ta toget rett der borte.
Da Thomas ikke klarte trappen, fikk de montert trappeheis, sier Helga. Og gårdsrommet til høyre for inngangsdøren fikk rampe. Takket være Thomas` styrke i armene var det heller ikke vanskelig for ham å forsere brosteinen rett utenfor inngangsdøren.
Da Thomas ikke klarte trappen, fikk de montert trappeheis, sier Helga. Og gårdsrommet til høyre for inngangsdøren fikk rampe. Takket være Thomas` styrke i armene var det heller ikke vanskelig for ham å forsere brosteinen rett utenfor inngangsdøren.
Men i enkelte veiter var det enda enklere å ta seg frem. For i flere år har Trondheim kommune jobbet for å utbedre fremkommeligheten i veitene – disse trangere gatene, etablert allerede i middelalderen. Veitene er belagt med brostein; lett buede, mange steder med litt romslige fugesprekker. Det kan gjøre ferden kronglete både for de som er dårlige til bens, for rullestolbrukere og for de med rullator.
Men i enkelte veiter var det enda enklere å ta seg frem. For i flere år har Trondheim kommune jobbet for å utbedre fremkommeligheten i veitene – disse trangere gatene, etablert allerede i middelalderen. Veitene er belagt med brostein; lett buede, mange steder med litt romslige fugesprekker. Det kan gjøre ferden kronglete både for de som er dårlige til bens, for rullestolbrukere og for de med rullator.
- Hvis du for eksempel subber litt når du går, er det en fare for at du snubler, sier Solveig Dale. Hun er rådgiver for universell utforming i Trondheim kommune, som er aldersvennlig by gjennom WHO (Verdens helseorganisasjon).
- Hvis du for eksempel subber litt når du går, er det en fare for at du snubler, sier Solveig Dale. Hun er rådgiver for universell utforming i Trondheim kommune, som er aldersvennlig by gjennom WHO (Verdens helseorganisasjon).
- Jeg tror flere vil bruke veitene om de er mer tilgjengelige, sier Dale, og det er Helga Knoff helt enig i:
- Jeg tror flere vil bruke veitene om de er mer tilgjengelige, sier Dale, og det er Helga Knoff helt enig i:
- Ja, går du med rullator og ikke er så sterk i armene som Thomas var, tror jeg det kan være vanskelig, sier Helga. I 2014 sto Taraldsgårdveita ferdig.
- Ja, går du med rullator og ikke er så sterk i armene som Thomas var, tror jeg det kan være vanskelig, sier Helga. I 2014 sto Taraldsgårdveita ferdig.
Naturlige ledelinjer
Naturlige ledelinjer
- Der ble brosteinene saget på alle kanter, både på over-flatene og sidene, forklarer Roy Åge Håpnes, historiker og antikvar ved Byantikvaren i Trondheim.
- Der ble brosteinene saget på alle kanter, både på over-flatene og sidene, forklarer Roy Åge Håpnes, historiker og antikvar ved Byantikvaren i Trondheim.
På hver side, inntil husveggene, er den gamle steinen beholdt slik den alltid har vært; litt skrått, og med steiner som markerer overgangen mellom dette feltet og hovedgaten. Det gir naturlige ledelinjer og tilpasningssone inn til vegg.
På hver side, inntil husveggene, er den gamle steinen beholdt slik den alltid har vært; litt skrått, og med steiner som markerer overgangen mellom dette feltet og hovedgaten. Det gir naturlige ledelinjer og tilpasningssone inn til vegg.
Veita er flat og fin, flamming og prikking sørger for at brostein ene har god friksjon. Men Håpnes synes ikke resultatet ble optimalt rent visuelt.
Veita er flat og fin, flamming og prikking sørger for at brostein ene har god friksjon. Men Håpnes synes ikke resultatet ble optimalt rent visuelt.
- Fargespillet stemmer ikke overens med byens varmere fargepalett, og resultatet fremstår som litt flatt og sterilt. Derfor har vi kommet frem til at brosteinene skal ha en annen farge, og bare skjæres på toppen. Det gjør at vi får et helt annet
- Fargespillet stemmer ikke overens med byens varmere fargepalett, og resultatet fremstår som litt flatt og sterilt. Derfor har vi kommet frem til at brosteinene skal ha en annen farge, og bare skjæres på toppen. Det gjør at vi får et helt annet